Chatbot på rømmen
Dette innlegget stod først «på trykk» i Medier24 30. mai 2025.
VG har lansert chatboten heiVG og det har allerede blitt oppdaget at den gir uriktige opplysninger om levende personer. Hvem har ansvaret når chatboten gjør feil?
Feilinformasjon er utvilsomt et samfunnsproblem. Ikke bare gir det folk feil fakta, men det kan også bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier hvis de formidler den type informasjon.
Redaktørstyrte medier er én av vår siste, og kanskje viktigste, skanser mot flommen av oppspinn. Hvordan blir det da når VG lanserer en upålitelig chatbot?
Under lanseringen uttalte VG at «Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på.»
En ny måte journalistikk konsumeres og formidles på? Da må det vel være underlagt redaktøransvaret og medieansvarsloven?
Ikke ifølge VG. På nettsiden opplyser de at «heiVG er en ikke-redaksjonell tjeneste og feil kan forekomme.»
Feil kan forekomme? Eksempelet som kom frem i media var uriktig omtale av om en person som hadde begått et lovbrudd. Datatilsynet behandler allerede i dag en klagesak på en annen tjeneste, der en person feilaktig ble beskyldt for å ha drept sine egne barn.
Har det noe å si? Ja. For hvis tjenesten er ikke-redaksjonell så er den underlagt personvernlovgivning hvor et av hovedprinsippene er at personopplysninger skal være korrekte. For selv uriktig informasjon om en person kan være personopplysninger.
En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse. Faren er at vi slutter å bry oss om sannheten hvis vi stadig utsettes for løgn.
Så VG, hva blir det til? Redaktøransvar eller underlagt et regelverk som skal sikre korrekt informasjon?
Testing for dummies
Første gang jeg fikk spørsmål om å snakke for det vi litt upresist kan kalle testmiljøet, måtte jeg tenke meg grundig om. Jeg takket selvsagt ja, men jeg grunnet på hva i all verden jeg skulle si. Min første refleksjon var at testing var mindre utfordrende enn vanlig...
En trygg digital oppvekst
Dette innlegget ble holdt på oppstartsmøtet til Barne- og familiedepartementets strategi for trygg digital oppvekst 13. april 2021 En trygg digital oppvekst har vært en viktig satsing for Datatilsynet i mange år. Vi var initiativtaker og er fortsatt aktiv deltager i...
Jeg – en personvernets paternalist
Dette innlegget står på trykk i Morgenbladet 16. april 2021, og er et svar til Kyrre Wathnes kommentar «Personvernentusiastene må tøyles» i samme avis 9. april. Den 9. april fyrer gründer og evolusjonspsykolog Kyrre Wathne av en bredside mot personvernet. Det er...
Kredittvurderinger til besvær
Datatilsynet har den siste tiden ilagt og varslet flere overtredelsesgebyrer for ulovlige kredittvurderinger. Ulovlige kredittvurderinger kan få store økonomiske konsekvenser, og gebyrene varierer i størrelsesordenen 100 000 kroner til 1 000 000,...
Glemmeboken som forsvant
Da jeg gikk på barne- og ungdomskolen, ja på videregående med, både sa og gjorde mine medelever og jeg ukloke, merkelige og dumme ting. For eksempel var «bråtabrann» nærmest en tradisjon hver vår, en tradisjon som nesten satt fyr på skolen. Det var slåsskamper,...
Godt personvern eller kunstig intelligens som kjenner deg godt?
Det kan virke som en umulig oppgave. Men da Datatilsynets nyopprettede regulatoriske sandkasse stilte spørsmålet, var det gledelig mange i det norske KI-miljøet som svarte som Ole Brumm. Ja takk, begge deler! Vi fikk inn 25 søknader til den regulatoriske sandkassen...
To see or not to see?
Pandemisituasjonen i Norge og verden har med sjumilssteg tvunget fram en evolusjon som har forvandlet oss til digitale samfunnsdeltakere. Møter med mennesker utenfor den nærmeste familien skjer i stor grad i et blålig lys via kamera og skjerm. Mange av oss har slutta...
Foreldrenes rolle i barnas digitale liv
Dette innlegget ble hold på NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) sin markering av Safer Internet Day 2021: Takk for at jeg fikk muligheten til å snakke om foreldrenes rolle som digitale grensesetter og støttespiller. Det jeg kan om dette er todelt. Jeg kan...
Digital smittesporing: Den første store testen på personvernforordningen
Dette innlegget ble holdt på Personverndagen, 28. januar 2021. Gratulerer med dagen alle sammen, og hjertelig velkommen til årets personvernkonferanse. For første, og forhåpentligvis siste gang, holdes konferansen utelukkende digitalt. Men vi vet at mange sitter...
Algoritmer, tillit og sandkasser
Mot slutten av 1800-tallet i USA undersøkte kjemikeren Harvey Wiley innholdet i en rekke industrielt produserte matvarer. 90 prosent av honningkrukkene inneholdt ikke honning. Lønnesirup var stort sett ikke lønnesirup. Og syltetøy bestod, som de nevnte matvarene, også...