get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Digital masseovervåking

Forslaget til ny etterretningslov vil begrense vår frihet og vårt demokrati. Den må endres.

Dette innlegget ble først publisert i NRK Ytring 25.10.2022. Innlegget er skrevet av juridisk senirorådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen og direktør Line Coll i Datatilsynet.

I debatten på NRK Ytring mellom forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Tekna spørres det om det foreslåtte systemet for avdekking av digitale trusler, såkalt tilrettelagt innhenting, er å regne som digital masseovervåking.

Det klare svaret er ja.

Da Datatilsynet først vurderte forslaget i 2018, konkluderte vi med at det riktige begrepet var digital masseovervåking, fordi det best forklarer hva systemet er og hvilke konsekvenser det har. Systemet vil utilsiktet fange opp store deler av norske borgeres internettkommunikasjon.

Etterretningstjenesten vil ende opp i dilemmaet om hva de skal gjøre med kunnskap om en trussel de ikke skal ha lov til å vite noe om.

Datatilsynet mener at loven må endres.

Datatilsynets analyse baserer seg på grunnleggende samfunnsteorier om makt. Disse kan sammenfattes i det kjente utsagnet «kunnskap er makt». Et inngrep fra myndighetene i privatlivet resulterer i kunnskap, som igjen medfører en overføring av makt fra individet til staten.

Denne endringen i maktbalansen påvirker i hvilken grad vi våger å bruke internett til å hente kunnskap og utveksle meninger.

tilsynets Personvernundersøkelse 2019/2020 svarte 13 prosent at de har unnlatt å søke på nett på grunn av usikkerhet knyttet til om myndighetene har tilgang til informasjonen.

Det er åpenbart at det norske systemet fraviker kravene fra menneskerettighetsdomstolen.

Det er derfor avgjørende å forstå at overvåkingspotensialet oppstår allerede ved innsamlingen, og at lagringen omfatter nesten alle norske borgere. Dette er digital masseovervåking. Systemet vil utilsiktet fange opp store deler av norske borgeres internettkommunikasjon.

Menneskerettighetsdomstolen stiller et sentralt krav til hemmelige overvåkingssystemer, nemlig at systemet skal være underlagt uavhengig forhåndskontroll i alle ledd. Før innsamling begynner må grunnlaget vurderes av en uavhengig instans. Det er derfor åpenbart at det norske systemet fraviker kravene fra menneskerettighetsdomstolen.

Loven legger opp til at det skal gjøres en maskinell test og analyse av kommunikasjonsstrømmene for å finne relevant utenlandsetterretnings-informasjon før domstolen har godkjent søk.

Så hva betyr «maskinell test og analyse»? Det er grunn til å anta at Etterretningstjenesten i det minste vil bruke verktøy som er vanlig tilgjengelig – som søkemotorer, stordataanalyse og løsninger basert på maskinlæring og kunstig intelligens.

Ifølge EOS-utvalgets høringsuttalelse er det som gjøres en «etterretningsfaglig vurdering».

Mye av skaden er derfor allerede skjedd når domstolen skal ta stilling til ytterligere søk i et materiale som allerede er gjennomsøkt.

Det er liten grunn til å tro at domstolskontrollen blir reell, fordi den vil komme på et for sent tidspunkt. Datatilsynet mener derfor at loven må endres.

Stortinget må sikre at vi får de nødvendige mekanismene for rettssikkerhet, slik at loven ikke virker negativt inn på vår frihet og vårt demokratiske samfunn.

Nå er det tid for personvern i skolen

Det er på høy tid å slukke den digitale brannen i skolen. Alle er enige om at det er stort behov for trygg og lovlig digitalisering i skolen. Det har lenge vært snakket om hvor viktig det er å ivareta våre barns grunnleggende rett til personvern. Personvernkommisjonen...

les mer

Hvor er norske politikere?

Tekgigantenes algoritmer påvirker hvem vi snakker med, hvilken informasjon vi får og hvilke valg vi tar. Våre rettigheter og demokratiske verdier er i ferd med å outsources til amerikanske og kinesiske selskaper. Skal vi bare sitte og se på? (Dette innlegget er...

les mer

Personvern i skolen er under press

Snart er det skolestart, og igjen tid for å åpne Chromebooken for tusenvis av skolebarn over hele landet.  Passer den offentlige skolen godt nok på barnas personopplysninger? Om lag 20 prosent av befolkningen er under 18 år. Dagens digitale virkelighet er at...

les mer

En personvernguide til Arendalsuka 2022

Like sikkert som at sommerferien snart er over, er det at Arendalsuka kommer. En rask gjennomgang av programmet viser at digitalisering, klimadebatter og effekten av krigen i Ukraina er temaer for flere av arrangementene. Spørsmål om personvern strekker seg inn i...

les mer

Når Google vet at du er skeiv

Hvem skal bestemme når vi kommer ut av skapet? Innsamling av personopplysninger brukes i stor grad for å tilpasse innhold til den enkelte av oss på nettet. Internasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon lager målrettet og persontilpasset markedsføring basert...

les mer

Overfladisk hagearbeid i det digitale økosystemet

Hvis big tech er et tre, trimmer Digital Markets Act greinene som skygger for sola. Imens graver røttene seg dypere inn i samfunnets grunnmur, og ugresset i adtech får stå. (Denne kommentaren sto på trykk i april-utgaven av Computerworld.) Data er makt, og noen har...

les mer

Trender og status for personvernet 2022

Vi er nå inne i et momentum for å få til endringer som stiller langt større personvernkrav. Dette innlegget ble holdt på KiNS-konferansen (Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet ) i april 2022, og er en forkortet versjon. KiNS-konferansen er en viktig tradisjon og...

les mer

Datatilsynets rapport fremmer samfunnets verdier

Dette innlegget ble først publisert på kom24.no og er skrevet av Janne Stang Dahl, kst. direktør, og Tobias Judin, seksjonssjef. Ståle Lindblad sparker i alle retninger i innlegget sitt mot Datatilsynet og Facebook-rapporten vi publiserte. Ikke bare er han...

les mer

Siste kommentarer

    Arkiv