
Glemmeboken som forsvant
Da jeg gikk på barne- og ungdomskolen, ja på videregående med, både sa og gjorde mine medelever og jeg ukloke, merkelige og dumme ting.
For eksempel var «bråtabrann» nærmest en tradisjon hver vår, en tradisjon som nesten satt fyr på skolen. Det var slåsskamper, sladring om og direkte meldinger til medelever som gjorde at de ble satt utenfor og ble skikkelig lei seg. Vi helte vann på «godstolen» til læreren for at klassen skulle få seg en god latter eller ta hevn for en lekseprøve læreren hadde gitt oss. Noen elever fikk tak i et pornoblad, som de smugleste i skogen bak skolen, et fristed der verken lærere eller foresatte hadde tilgang.
Alle husker vi kanskje noe fra denne tiden – episoder, handlinger og opplevelser som vi kanskje angrer på eller skammer oss over, og som vi nå er glad for at er glemt. Ting som har fått gå i glemmeboken, og ikke fulgt oss videre i livet.
Dagens elever er nok ikke så annerledes enn det vi var. De er like nysgjerrige, de gjør samme type aktiviteter og hyss som oss. Og dette er vel en del av menneskets utvikling fra barn til voksen. Det som er forskjellen mellom meg og dagens skoleelever, er at de fleste aktivitetene de gjør registreres elektronisk. Aktivitetene kan altså knyttes direkte til dem som barn eller elev. På den måten følger aktivitetene eleven opp gjennom oppveksten. Og kanskje gjelder det aktiviteter både på skolen og i fritiden?
Så – glemmeboka – som jeg er glad fantes i mine barne- og ungdomsår, finnes den lenger, eller er den forsvunnet? Klarer vi voksne å forstå hvilke konsekvenser digitaliseringen får for våre barn og for den oppvoksende generasjon?
På kontoret har jeg en plakat der står: «We shall all die, but our data never dies, they live forever».
Elevene har digitale ferdigheter i bøtter og spann, men mangler ofte digital dømmekraft. Vi voksne må sørge for å ha eller erverve en slik digital dømmekraft. Vi må ta ansvaret for å gi våre elever og barn trygge og solide digitale plattformer og verktøy, hvor personvern er innebygd og personvern er standard.
Barn skal ha frihet til å prøve og feile, utforske og utvikle seg uten at dette skal være tatovert inn i deres «digitale historie». Digitalisering av adferd og prestasjoner har konsekvenser for barns personvern.
Privatliv er et grunnleggende menneskelig behov som skaper rom for refleksjon og utvikling av personligheten. Vi har alle behov for å skape og utvikle sosiale relasjoner og ferdigheter på egen hånd, uten å bli registrert eller manipulert av ulike sosiale eller andre digitale plattformer til å forme hva vi skal mene.
For vi er vel fremdeles subjekter og ikke objekter når samfunnet, kommunen og skolene digitaliseres. La oss sørge for at retten til å bli glemt og få starte på ny, fremdeles finnes i vårt digitaliserte samfunn.

Godt personvern eller kunstig intelligens som kjenner deg godt?
Det kan virke som en umulig oppgave. Men da Datatilsynets nyopprettede regulatoriske sandkasse stilte spørsmålet, var det gledelig mange i det norske KI-miljøet som svarte som Ole Brumm. Ja takk, begge deler! Vi fikk inn 25 søknader til den regulatoriske sandkassen...
les mer
To see or not to see?
Pandemisituasjonen i Norge og verden har med sjumilssteg tvunget fram en evolusjon som har forvandlet oss til digitale samfunnsdeltakere. Møter med mennesker utenfor den nærmeste familien skjer i stor grad i et blålig lys via kamera og skjerm. Mange av oss har slutta...
les mer
Foreldrenes rolle i barnas digitale liv
Dette innlegget ble hold på NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) sin markering av Safer Internet Day 2021: Takk for at jeg fikk muligheten til å snakke om foreldrenes rolle som digitale grensesetter og støttespiller. Det jeg kan om dette er todelt. Jeg kan...
les mer
Digital smittesporing: Den første store testen på personvernforordningen
Dette innlegget ble holdt på Personverndagen, 28. januar 2021. Gratulerer med dagen alle sammen, og hjertelig velkommen til årets personvernkonferanse. For første, og forhåpentligvis siste gang, holdes konferansen utelukkende digitalt. Men vi vet at mange sitter...
les mer
Algoritmer, tillit og sandkasser
Mot slutten av 1800-tallet i USA undersøkte kjemikeren Harvey Wiley innholdet i en rekke industrielt produserte matvarer. 90 prosent av honningkrukkene inneholdt ikke honning. Lønnesirup var stort sett ikke lønnesirup. Og syltetøy bestod, som de nevnte matvarene, også...
les mer
Har vi fått fire sikkerhetsegenskaper med personvernforordningen?
Alle vi som jobber med informasjonssikkerhet er godt kjent med sikkerhetsegenskapene K – I – T, Konfidensialitet, Integritet og Tilgjengelighet. Sikkerhetsansvarlige og personvernombud har heiet fram disse sikkerhetsegenskapene i årtier, og minnet om å ta hensyn til...
les mer
Om algoritmer og bearnaisesaus
En sausoppskrift er egentlig litt som en algoritme. Noe av det beste jeg vet er bearnaisesaus. Jeg skal kort fortelle hvilke muligheter man har til å lage en bearnaise. Vi kan kjøpe en pose fra Toro, ha i smør og melk, og koke i fem minutter. Resultatet blir helt ok....
les mer
Personvern i digital undervisning er absolutt mulig
Da pandemien først traff, og skoler og samfunnet måtte digitaliseres nærmest over natta, ble kvalitet på undervisning og deltagelse forståelig nok de to viktigste målene i digitaliseringsdugnaden. Nye tjenester for digital undervisning ble tatt i bruk, og lærere...
les mer
Helseministeren skyter på feil blink
Det pågår en kamp om hvem som har skylden for at Smittestopp ble vraket. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ved flere anledninger gått langt i å antyde at Datatilsynet har skyld i at Folkehelseinstituttet (FHI) avviklet appen og slettet alle data. Han kritiserer...
les mer
Kriselov i koronatider: Blir viktige hensyn ivaretatt?
Under pandemien innførte Stortinget en kriselov som sidesatte vanlige demokratiske prosesser og lot regjeringen innføre nye midlertidige tiltak i ekspressfart. Men kan midlertidige løsninger gi varige konsekvenser? Stortinget innførte kriseloven i mars 2020. Formålet...
les mer
Siste kommentarer