get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>
Knut Kaspersen

Personvernlovgivningen er 40 år

Lørdag 9. juni er det 40 år siden personregisterloven ble vedtatt i Stortinget. Bakgrunnen for at denne loven kom, var at utviklingen av «databanker» i det offentlige skapte bekymring. Man så en utstrakt registering av enkeltmenneskers og gruppers adferd.

I en interpellasjon i Stortinget 6. oktober 1971 henstilte stortingsrepresentant Lars Platou (H) regjeringen om å påskynde arbeidet med en datalovgivning, og samtidig vurdere spørsmålet om en egen dataombudsmann. Rasjonaliseringsdirektoratet, som  tilsvarer Difi i dag, var også en sterk pådriver i dette arbeidet. I mars 1972 ble Seip-utvalget opprettet, under ledelse av Helge Seip. Utvalget skulle komme med en anbefaling om datalovgivning.

Registrering av adferd i databanker

Utvalget var særlig opptatt av utviklingen av databanker i det offentlige. Registrering av enkeltmenneskers og gruppers adferd ble sett som en uheldig utvikling og det kunne være i strid med enkeltindividets krav på personvern. Det var særlig mye debatt om rundt forskjellige datamodeller på sykehus og om opprettelsen av sentrale registre på elever i skolen.

Et annet utvalg, Sandvik-utvalget, hadde virket i over ett år. Utvalgets mandat var knyttet til privat innsamling og bruk av personopplysninger. Deres innstilling var at området burde lovreguleres.

Ny lov og opprettelse av Datatilsynet

Med utvalgenes innstillinger som bakgrunn ble «Lov om personregistre» vedtatt 9. juni 1978. Utvalgenes arbeid ble altså slått sammen til en egen «datalov». Loven trådte i kraft 1. januar 1980. I forbindelse med dette ble det også opprettet et eget Datatilsyn.

Datatilsynet etablerte seg i Bernhard Getz gate i Oslo med tre medarbeidere. I 1980 flyttet Datatilsynet til Niels Juels gate, og i 1990 til Tollbugata 3 hvor vi fremdeles holder til. I dag har Datatilsynet 47 medarbeidere.

Direktører

Datatilsynet har hatt tre direktører: Helge Seip (1980-1989), Georg Apenes (1989-2010) og Bjørn Erik Thon (2010-)

Fra 1980 – 2001 hadde Datatilsynet et eget styre. Det første styret bestod av syv medlemmer:

  • Styreformann Knut S. Selmer
  • Instituttsjef Drude Berntsen
  • Underdirektør Kirsti Coward
  • Underdirektør Arne-Erik Hilmen
  • Kontorsjef Kjell J. Grue
  • LO-sekretær Yngve Hågensen
  • Journalist Gerd Bennecke

Siste styreleder var Regine Ramm Bjerke.

Fra 2001 har Datatilsynet vært et frittstående og uavhengig organ.

Norge var blant de første landene med personvernlovgivning

Vi var relativt tidlig ute med å få på plass denne typen lovgivning i Norge. Sverige var første land egen datalovgivning, den kom i 1973. Inntil da var det bare enkelte delstater i Tyskland (Hessen) som hadde slik lovgivning. Også USA var tidlig ute med lovgivning for bruk av kredittopplysninger.

Når det nye personopplysningsloven som ble vedtatt 22. mai i år trer i kraft (så snart EØS-avtalen er på plass) vil det være den tredje versjonen av personvernlovgiving vi har hatt i Norge siden den første loven trådte i kraft for 40 år siden.

Catharina Nes

Tre ting vi kan lære av Facebook-skandalen

Ny lov vil tvinge frem større åpenhet om hvordan våre data samles inn og brukes. (Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 20. april 2018) Forrige uke satt en av verdens rikeste og mektigste menn skolerett i det amerikanske Senatet. Spørsmålet fra en av...

les mer
Tobias Judin

Facebook er i hardt vær – men er det noe nytt?

Cambridge Analytica-skandalen har åpnet øynene til mange. Facebook-brukere er usikre på om de kan stole på nettsamfunnet. Facebook på sin side bedyrer at dette var en tabbe som nå er reparert og at brukerne kan føle seg trygge i fremtiden. I tillegg slapp nettopp...

les mer
Tobias Judin

Hva vet de om deg?

Hvor mye lagrer fire helt vanlige, norske virksomheter om kundene sine? To testpersoner har brukt innsynsretten for å finne det ut. Jeg snakker med mange enkeltpersoner og virksomheter i løpet av et år. Noen trenger veiledning om loven, noen mener Datatilsynet ikke...

les mer
Catharina Nes

Autoritær Intelligens

Med tilgang til enorme datamengder - og få restriksjoner på hvordan disse kan utnyttes - tar Kina nå ledertrøyen i kappløpet om utviklingen av kunstig intelligens.  (artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 15. februar 2018) Kina har vokst frem som et gigantisk...

les mer
Gullik Gundersen

Vi trenger en ny IKT-sikkerhetsstrategi

Regjeringen la i juni 2017 frem stortingsmeldingen IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. For å følge opp denne er det satt i gang et arbeid med en ny nasjonal strategi, med tilhørende handlingsplaner. Disse skal erstatte Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet og...

les mer
Veronica Jarnskjold Buer

Hvorfor enda en konkurranse?

Datatilsynet utlyste i august 2017 konkurransen Innebygd personvern i praksis. Målet med konkurransen er å skape fokus på og få etablert personvernfremmende teknologi. Innlegget er skrevet av Martha Eike og Veronica Jarnskjold Buer. Digitaliseringsskrivet fra...

les mer
Bjørn Erik Thon

Personvern og kunstig intelligens

I en kronikk på Ytring beskylder Morten Goodwin Datatilsynet for å være en bremsekloss for bruken av kunstig intelligens, at folk vil ofre personvernet sitt for bedre helsetjenester og at det digitale Norge bør få like stor tilgang på data som Facebook. Vi mener at...

les mer

Arkiv

Følg oss:

Ønsker du å motta e-post når nye innlegg postes på Personvernbloggen, kan du registrere din e-postadresse her.

E-postadressen blir lagret på vår server og kun brukt til dette formålet. Om du velger å slutte å følge oss, vil e-postadressen bli slettet fra vår server. Du samtykker til denne bruken av din e-postadresse ved å registrere den her.