get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Overfladisk hagearbeid i det digitale økosystemet

Hvis big tech er et tre, trimmer Digital Markets Act greinene som skygger for sola. Imens graver røttene seg dypere inn i samfunnets grunnmur, og ugresset i adtech får stå.

(Denne kommentaren sto på trykk i april-utgaven av Computerworld.)

Data er makt, og noen har mer data enn andre. Med data kan man innovere og lage nyttige tjenester. Man kan også bruke data til å dominere konkurrenter og manipulere brukere. Det ene utelukker ikke det andre.

Tekgigantenes datadrevne, monopolliknende makt er skadelig for konkurranse, forbrukervern og personvern. Derfor har EU nå landet Digital Markets Act (DMA), en ny lov med plikter og begrensninger for de aller største internettplattformene. Loven skal forhindre skadelig, monopolistisk adferd før den skjer, der dagens regelverk i større grad griper inn når skaden først har skjedd.

Dessverre gjenstår mange problemer, og spørsmålet er om noen vil adressere dem.

God start

I oppmerksomhetsøkonomien handler det om å holde brukerne på plattformen sin lengst mulig. Da kan man nemlig samle inn mer personopplysninger for å gjøre plattformen mer engasjerende, slik at man får enda mer oppmerksomhet. Slik blir også den adferdsbaserte markedsføringen på plattformen mest mulig treffende og lukrativ.

Hva hvis det som engasjerer mest er polariserende eller voldelig innhold? Hva hvis politiske annonser utnytter svakheter hos mottakerne for å påvirke dem? Hva hvis utsatte grupper utelukkes fra informasjon? Dette er reelle utfordringer vi står ovenfor i dag. Personvern er ikke bare en individuell rettighet. Det er også en forutsetning for demokratiet.

Det spennende at DMA innebærer begrensninger for hvordan de aller største plattformene kan kombinere data fra ulike tjenester. Mange av oss tilbringer store deler av livet innenfor eksempelvis Meta eller Googles universer, og de kan til og med spore oss når vi bruker andre nettsider og apper. De kombinerte datasettene sier mye om livene våre.

Det kan imidlertid enkeltstående datasett også gjøre. Dessuten er det mange flere enn tekgigantene som vanner sine pengeplanter.

Trynefaktor?

Spørsmålet vi må stille oss, er om forretningsmodeller tuftet på overvåking er bærekraftige.

Mange steder på internett foregår det annonseauksjoner som avgjør hvilke budskap vi ser. I disse auksjonene er mange mindre aktører involvert, og de utveksler ofte personopplysninger i prosessen. Datasett kan kjøpes.

Med andre ord er det ikke bare tekgigantene som grafser til seg personopplysningene våre, som er en uatskillelig del av oss, for å potensielt bruke dem mot oss. Det er ikke bare big tech som gjør oss sårbare for manipulasjon og diskriminering.

Folk spør om man bør unngå russiske og kinesiske apper i fall myndighetene deres overvåker oss. Et større problem er at myndighetene kan få tilgang til de samme dataene på det åpne markedet. Sikkerhetsrisikoen er brennaktuell.

Derfor blir det feil å bare regulere noen aktører. Det blir feil å regulere enkelthandlinger når forretningsmodellene er problemet.

Et tu, Norvegia?

Her hjemme har man så vidt begynt å diskutere hvorvidt problemene bør reguleres. Mange sitter imidlertid på gjerdet. Noen har tatt til orde for at vi bare trenger vern av mindreårige.

Du får meg ikke til å tro at Ola (17) er mer sårbar på nett enn Olga (71).

Norge som verdibasert og digitalisert demokrati har en unik mulighet til å ta en aktiv posisjon i diskusjonene fremover. I det minste må vi løfte debatten her hjemme, og vi må utrede alternativer.

Å sitte inne mens hagen gror igjen av sitkagran er også et valg.

Trender og status for personvernet 2022

Vi er nå inne i et momentum for å få til endringer som stiller langt større personvernkrav. Dette innlegget ble holdt på KiNS-konferansen (Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet ) i april 2022, og er en forkortet versjon. KiNS-konferansen er en viktig tradisjon og...

les mer

Datatilsynets rapport fremmer samfunnets verdier

Dette innlegget ble først publisert på kom24.no og er skrevet av Janne Stang Dahl, kst. direktør, og Tobias Judin, seksjonssjef. Ståle Lindblad sparker i alle retninger i innlegget sitt mot Datatilsynet og Facebook-rapporten vi publiserte. Ikke bare er han...

les mer

Høring i EU-parlamentet

I dag var jeg invitert til å delta i en høring i EU-parlamentets LIBE-komité, altså "Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs". Temaet for høringen var håndhevingen av GDPR, hvor vi i Datatilsynet mener det er rom for forbedringer. Nedenfor følger...

les mer

En strutsebasert tilnærming til personvern

Når strutser møter utfordringer, stikker de hodet i sanden eller sparker. Det kan forklare Wiersholms sleivspark til Datatilsynet. (Dette innlegget ble publisert på DN.no 21. februar 2022.) Tre jurister i Wiersholm skriver om at Google Analytics er i...

les mer

For et ansvarlig og bærekraftig næringsliv

Datatilsynet, Amnesty International Norge og Forbrukerrådet jobber for et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. I den forbindelse hadde vi i dag et møte med næringsminister Jan Christian Vestre. Her er momentene Datatilsynet fremla i møtet. Personopplysninger...

les mer

Cyberkriminelle styrer ikke Datatilsynets gebyrer

Vi undersøker også andre aktører enn de som er meldt inn til oss og kontrollerer om personvernregelverket er ivaretatt. I et innlegg mener informasjonssikkerhetsrådgiver Simen Bakke at det i dag er trusselaktørenes aktivitet som påvirker hvem Datatilsynet gir...

les mer

IKT-Norge i egen snubletråd

IKT-Norge går høyt ut mot Datatilsynets lovtolkning, og desto hardere blir mageplasket når de avslører manglende juridisk forståelse. Samtidig er demokratiske spilleregler truet. På lørdag skrev Øyvind Husby at Datatilsynet bommer om felles behandlingsansvar ved bruk...

les mer

Tanker ved reisens slutt

I de 12 årene jeg har vært direktør i Datatilsynet har personvernet endret seg dramatisk. Fra å være et spørsmål for litt spesielt interesserte, er personvern i dag noe alle må forhold seg til. Jeg vil peke på fire drivere som har gitt personvern sin velfortjente...

les mer

Forklar, ferdig, gå

Hva skjuler seg i den svarte boksen? Det har lenge vært det store spørsmålet, og en av de største utfordringene, knyttet til kunstig intelligens. Black box-problematikk, kalles det. Det går kort fortalt ut på at når kunstig intelligens gir oss et svar, er det fundert...

les mer

Siste kommentarer

    Arkiv

    Følg oss:

    Ønsker du å motta e-post når nye innlegg postes på Personvernbloggen, kan du registrere din e-postadresse her.

    E-postadressen blir lagret på vår server og kun brukt til dette formålet. Om du velger å slutte å følge oss, vil e-postadressen bli slettet fra vår server. Du samtykker til denne bruken av din e-postadresse ved å registrere den her.

    Loading