Politiets behandling av personopplysninger om romer
Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 11. august. Det er et tilsvar til et innlegg av Natalina Jansen i Aftenposten 7. august. Bakgrunnen er et tilsyn vi gjennomførte tidligere i år.
I innlegget forteller Jansen om systematiske og grusomme handlinger som norske romer har vært utsatt for opp gjennom historien.
Romminoriteten er en av de mest diskriminerte gruppene, og romer møter i dag mange utfordringer i samfunnet. Vi forstår godt at saken om politiets kartlegging har skapt sterke reaksjoner. Datatilsynet valgte derfor å opprette en tilsynssak for å undersøke om politiet hadde behandlet informasjonen i samsvar med personvernregelverket.
Lovgiver har gitt politiet vide rammer til å behandle personopplysninger om oss som innbyggere. Det er for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Dette innebærer blant annet at politiet i noen tilfeller har lov til å behandle opplysninger om personer som ikke selv er mistenkt for å drive med kriminell virksomhet. I denne saken konkluderte vi med at politiets behandling av personopplysninger var innenfor lovens rammer. Det ligger imidlertid utenfor vårt ansvarsområde å ta stilling til hvordan politiet jobber opp mot ulike grupper og minoriteter i samfunnet.
I Datatilsynet jobber vi spesielt med beskyttelse av sårbare gruppers personvern, det er kjernen i vår virksomhet. Sensitive personopplysninger som etnisitet kan aldri i seg selv danne grunnlag for registrering hos politiet. Det er viktig for oss å understreke.
Alle enkeltpersoner som mener at politiet har behandlet personopplysninger om dem i strid med politiregisterloven, kan klage til Datatilsynet eller begjære at vi gjennomfører en kontroll på vegne av den registrerte. Hvis vi får klager eller begjæringer om dette, vil vi selvfølgelig behandle disse individuelt og foreta konkrete vurderinger i hver enkelt sak.
Hva betyr den danske Chromebook-saken for Norge?
Datatilsynet har i lengre tid etterlyst sterkere sentral styring av personvernarbeidet i norsk skole. En avgjørelse fra Datatilsynet i Danmark gir oss enda en mulighet til å løfte opp temaet på den politiske dagsordenen. Den 30. januar kom det danske datatilsynet med...
Personverndagen 2024 oppsummert: Kunstig intelligens møter personvern
Nylig gikk den 12. markeringen av den internasjonale personverndagen av stabelen i regi av Teknologirådet og Datatilsynet. Etter både fysisk og digitalt oppmøte å dømme, er årets tema brennhett. 2023 har vært et sammenhengende gjennombrudd for generativ kunstig...
Verdens første KI-lov til Norge: Hvilke utfordringer vil reglene løse?
Dette innlegget, signert direktør Line Coll og seksjonssjef Tobias Judin, sto på trykk i Aftenposten 29. januar 2024. EU finpusser verdens første kunstig intelligens(KI)-lov, og en lekket versjon begynte å sirkulere på nett denne uken. Hvilke utfordringer vil reglene...
Algoritmene har innfridd – hva nå?
Algoritmene er kodet for å påvirke oss, og har langt på vei lykkes med å forandre livene våre. Det påkaller et krav om at politikerne våre også må være politikere i det digitale samfunnet. Bare slik kan vi styre teknologien i riktig retning. Vi har alle sett den...
Teknologilandskapet fremover sett med personvernbriller
Det teknologiske landskapet flommer over av personopplysninger og mer skal det bli. Hvilke teknologier vil utfordre personvernet fremover, og på hvilken måte? Fremover vil flere trender og teknologier utfordre personvernet. Spesielt kunstig intelligens (KI) er for...
Kameraovervåking med personvern i fokus?
«Intelligente» overvåkingskameraer blir stadig oftere tatt i bruk. Disse kameraene gjør dyptgående analyser av atferden til de som blir overvåket, og kan derfor potensielt være særdeles inngripende. Men hvordan sikrer vi personvernet ved bruk av slik teknologi?...
En reklamefri skole uten sporing skulle vel bare mangle?
Denne bloggen er opprinnelig et innlegg som ble sendt inn i tilknytning til debatten om reklame i skole som har gått på NRK Ytring (nrk.no). De valgte dessverre å ikke publisere vårt tilsvar til Tonje Brenna, men det kan leses i sitt hele her. Innlegget er signert...
En personvernguide til Arendalsuka 2023
Den andre uka av august, butt i butt med sommerferien for mange, er det Arendalsuka igjen. I år som i fjor er digitalisering og kunstig intelligens tema hos flere. Et raskt søk i programmet viser ikke overraskende at generativ AI har gjort sin inntogsmarsj. Hele 13...
Vurdering av personvernkonsekvenser i lovprosessen
Uten en oversikt over personvernkonsekvensene av et lovforslag, er det svært vanskelig for Stortinget å sørge for at innbyggernes personvern er ivaretatt. Denne teksten er utdrag fra et foredrag jeg holdt under Lovkonferansen i juni 2023. Norge er et av verdens mest...
GDPR: Fem år med spennende utfordringer – og litt magi
Personvern er et praktisk fag. Alle norske virksomheter må, i en eller annen utstrekning, forholde seg til personvernregelverket – personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. Det å tilegne seg både grunnleggende kunnskap om selve regelverket og praktisk...