get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Når Google vet at du er skeiv

Hvem skal bestemme når vi kommer ut av skapet?

Innsamling av personopplysninger brukes i stor grad for å tilpasse innhold til den enkelte av oss på nettet. Internasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon lager målrettet og persontilpasset markedsføring basert på adferden vår på nettsteder og i apper. Profilene som lages om oss kan inkludere antagelser om kjønn, legning, helseopplysninger eller andre forhold. Muligheten til å kunne utfolde seg fritt og være seg selv, er en grunnleggende forutsetning for frihet. Et viktig premiss for denne friheten er en stat som anerkjenner hvert individs rettighet til å elske den man vil. Mangel på godt personvern kan legge begrensninger på denne friheten og true individets rettigheter.

Personvern betyr at den enkelte har en rett til å bestemme over personopplysningene sine. Det vil si alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Personvern har tett sammenheng med retten til privatliv. Med retten til privatliv har vi en rett til å leve slik vi selv ønsker – uten innblanding fra andre mennesker – så lenge vi ikke krenker andres friheter. Dette legger grunnlaget for å være fri til å være den vi er og å utfolde oss slik vi ønsker. Vi har alle en rett til å ha en privat sfære, et innerste rom hvor vi kan utvikle oss selv som mennesker. Vi trenger frihet og mulighet til å utforske, prøve og feile.

Retten til personvern er dessuten tett knyttet sammen med, og er en forutsetning for, utøvelsen av flere andre rettigheter og friheter. Det kan for eksempel være ytringsfrihet, foreningsfrihet og religionsfrihet. På denne måten er personvern også viktig for å sikre felles verdier og samfunnsengasjement i et demokratisk samfunn. Dersom personvernet er dårlig ivaretatt, kan det føre til at borgerne begrenser deltakelsen sin i meningsutvekslinger og politisk aktivitet. Et svakt personvern kan slik ha en nedkjølingseffekt på personers handlinger og deltakelse i samfunnet. Det setter demokratiet i fare.

For de fleste av oss vil det finnes opplysninger og informasjon om oss selv som vi ønsker å holde privat. Det betyr ikke at dette er opplysninger som bør hemmeligholdes. Poenget er at den enkelte selv skal kunne ha kontroll og bestemme hvilke opplysninger hen ønsker å dele med omverdenen. Du skal selv langt på vei kunne bestemme hvordan dine personopplysninger brukes, hvem du deler dem med, når du deler dem og på hvilken måte de deles. Personvern handler derfor ikke om hvorvidt du tenker at du har noe å skjule eller ikke, men om muligheten til å bestemme selv.

Mange deler informasjon om seg selv på sosiale medier. Det betyr likevel ikke at de deler alt om seg selv eller at de nødvendigvis ønsker at andre deler denne informasjonen videre. Kanskje er det enkelte ting de ønsker å fortelle vennene sine, men som de ikke vil dele med kolleger eller familie. Dette kan være spesielt krevende for mennesker som er utforskende rundt egen kjønnsidentitet og seksuell legning, og som bruker nettet til å finne svar på spørsmål eller komme i kontakt med likesinnede. Å kunne gjøre det uten frykt for at de skal bli overvåket eller at informasjonen blir delt med uønskede personer, er viktig.

Har du tenkt på hvorfor du og personen som sitter ved siden av deg på bussen får opp ulike annonser når dere åpner sosiale medier eller nettaviser? Overvåkingsbasert markedsføring betyr i mange tilfeller at det brukes algoritmer som er basert på kjønnsstereotyper eller rigide oppfatninger om hvilke interesser personer med en bestemt seksuell legning har. Algoritmene kan diskriminere slik at du for eksempel ikke blir presentert for informasjon som kunne vært relevant for deg, mens andre får se den. Kanskje går du glipp av et godt tilbud, en god artikkel, eller en stillingsutlysning du er interessert i, fordi algoritmene «tror» du er interessert i noe annet ut i fra det de er programmert til.

Opplysningene som samles inn om oss kan dessuten også brukes på en slik måte at informasjon om oss blir avslørt uten at vi selv har valgt å dele den. Store tek-selskap bruker personopplysninger til å beregne sannsynligheten for at du er interessert i et spesielt tema, hvilket kjønn du er eller hvilken legning du har. Denne informasjonen kan samles inn blant annet ved å se på hva du trykker «liker» på, hvilke nettsider du besøker, hvilke artikler du leser eller hvilke varer du kjøper. Vi mener det er grunnleggende viktig med en trygg digital hverdag hvor personvernet til den enkelte blir respektert og hvor vi har rom til å utvikle oss og utforske ulike sider ved oss selv, inkludert legning og kjønnsidentitet.

Til syvende og sist handler det om din frihet og din rett til å bestemme selv.

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen 17. juni 2022.

Overfladisk hagearbeid i det digitale økosystemet

Hvis big tech er et tre, trimmer Digital Markets Act greinene som skygger for sola. Imens graver røttene seg dypere inn i samfunnets grunnmur, og ugresset i adtech får stå. (Denne kommentaren sto på trykk i april-utgaven av Computerworld.) Data er makt, og noen har...

les mer

Trender og status for personvernet 2022

Vi er nå inne i et momentum for å få til endringer som stiller langt større personvernkrav. Dette innlegget ble holdt på KiNS-konferansen (Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet ) i april 2022, og er en forkortet versjon. KiNS-konferansen er en viktig tradisjon og...

les mer

Datatilsynets rapport fremmer samfunnets verdier

Dette innlegget ble først publisert på kom24.no og er skrevet av Janne Stang Dahl, kst. direktør, og Tobias Judin, seksjonssjef. Ståle Lindblad sparker i alle retninger i innlegget sitt mot Datatilsynet og Facebook-rapporten vi publiserte. Ikke bare er han...

les mer

Høring i EU-parlamentet

I dag var jeg invitert til å delta i en høring i EU-parlamentets LIBE-komité, altså "Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs". Temaet for høringen var håndhevingen av GDPR, hvor vi i Datatilsynet mener det er rom for forbedringer. Nedenfor følger...

les mer

En strutsebasert tilnærming til personvern

Når strutser møter utfordringer, stikker de hodet i sanden eller sparker. Det kan forklare Wiersholms sleivspark til Datatilsynet. (Dette innlegget ble publisert på DN.no 21. februar 2022.) Tre jurister i Wiersholm skriver om at Google Analytics er i...

les mer

For et ansvarlig og bærekraftig næringsliv

Datatilsynet, Amnesty International Norge og Forbrukerrådet jobber for et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. I den forbindelse hadde vi i dag et møte med næringsminister Jan Christian Vestre. Her er momentene Datatilsynet fremla i møtet. Personopplysninger...

les mer

Cyberkriminelle styrer ikke Datatilsynets gebyrer

Vi undersøker også andre aktører enn de som er meldt inn til oss og kontrollerer om personvernregelverket er ivaretatt. I et innlegg mener informasjonssikkerhetsrådgiver Simen Bakke at det i dag er trusselaktørenes aktivitet som påvirker hvem Datatilsynet gir...

les mer

IKT-Norge i egen snubletråd

IKT-Norge går høyt ut mot Datatilsynets lovtolkning, og desto hardere blir mageplasket når de avslører manglende juridisk forståelse. Samtidig er demokratiske spilleregler truet. På lørdag skrev Øyvind Husby at Datatilsynet bommer om felles behandlingsansvar ved bruk...

les mer

Tanker ved reisens slutt

I de 12 årene jeg har vært direktør i Datatilsynet har personvernet endret seg dramatisk. Fra å være et spørsmål for litt spesielt interesserte, er personvern i dag noe alle må forhold seg til. Jeg vil peke på fire drivere som har gitt personvern sin velfortjente...

les mer

Siste kommentarer

    Arkiv

    Følg oss:

    Ønsker du å motta e-post når nye innlegg postes på Personvernbloggen, kan du registrere din e-postadresse her.

    E-postadressen blir lagret på vår server og kun brukt til dette formålet. Om du velger å slutte å følge oss, vil e-postadressen bli slettet fra vår server. Du samtykker til denne bruken av din e-postadresse ved å registrere den her.

    Loading