get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Derfor sa vi nei til Facebook

Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 18. oktober 2021.

Datatilsynet har besluttet å ikke opprette en egen side på Facebook fordi usikkerheten til hvordan Facebook bruker disse dataene er for stor. I et innlegg den 13. oktober uttrykker Facebook overraskelse over at de ikke fikk bidra inn i vår vurdering og komme med utfyllende informasjon.

Her vil jeg forklare hvorfor vi både sa nei til Facebook, og til dialog under arbeidet vårt.

Facebook vet det meste om brukerne. De kjenner våre vaner, politiske oppfatning og hva vi spiser til middag. Med en Facebook-side ville vi bidratt til å fôre Facebook med informasjon om de som besøkte siden vår. Et «liker»-trykk på en artikkel der vi uttrykte skepsis til et nytt overvåkningstiltak, ville blitt en del av brukerens digitale tvilling på Facebook. Vi stilte oss dette spørsmålet: Kan vi forklare besøkende på vår side hva Facebook brukte opplysningene deres til? Svaret på spørsmålet er ganske enkelt nei. Vi ville heller ikke klart å oppfylle vilkårene i personvernforordningen om å ha kontroll på dataflyten.

Burde vi hatt dialog med Facebook som del av vår vurdering? For oss var det viktig å gjennomføre vurderingen som en hvilken som helst annen virksomhet. Vi tok samme utgangspunkt som en liten kommune, eller nettbutikken Garn & Tråd. Vi ønsket ikke særbehandling. Men Facebook er en lukket bok. De deltar sjelden i den offentlig debatten, inngår ikke særavtaler med enkeltvirksomheter, og opererer etter prinsippet «aksepter vilkårene, eller kom deg ut».

Facebook påpeker at de gir brukerne kontroll over eget innhold. Som alltid sier de at de ikke «selger personlig identifiserte data til tredjepartsaktører». Nei, Facebook vil helst ha dataene selv – men de tar betalt for at andre kan utnytte dem. Om min profil har navnet mitt øverst, er irrelevant. En analyse av min profil viser at Skeid er mitt favorittlag, og at jeg har en Maine Coon-katt. Det er mulig jeg tar feil, men jeg er trolig den eneste i verden som har disse to interessene. To opplysninger er altså nok til å identifisere hvem jeg er, selv uten navnet mitt som identifikator. I gjennomsnitt kan 68 registrerte «liker»-klikk fra en Facebook-bruker forutsi hudfargen deres med 95 % sikkerhet, og deres oppgitte seksuelle legning med 88 % sikkerhet.

Å fortsette å skjule seg bak frasen om at Facebook ikke selger data, er meningsløs.

Når det gjelder de andre tiltakene de ramser opp, er det snakk om hvordan brukerne kan kontrollere og få tilgang til egne data – men bare til en viss grad. Vurderingen vår er imidlertid mye videre. Vår konklusjon er at vi ikke vet hva Facebook bruker dataene til. Her er selskapet veldig vagt, og sier på sedvanlig vis at de etterlever regelverket, og at de har gjort alle sine avtaler tilgjengelig.

I vår vurdering har vi også lagt betydelig vekt på at vår tilstedeværelse på Facebook kan bidra til å legitimere lovligheten av Facebook. Omdømme har også vært sentralt. Facebook var dypt involvert i Cambridge Analytica-skandalen, og nylig sto en varsler fram og fortalte om svært kritikkverdige forhold i selskapet. Uten å ta stilling til riktigheten i sistnevnte påstander, er jeg glad for at Datatilsynet i dag ikke har en Facebook-side.

Facebook har nå vist en åpen linje ved å ty til noe så sjeldent som å skrive en kronikk. Jeg håper de fortsetter å vise samme åpenhet og svarer på disse spørsmålene:

– Hva bruker Facebook dataene som samles inn via en Facebook-side til? Hvordan profileres for eksempel ungdom som trykker «liker» på Helse Norges side der unge kan bestille kondomer?

– Helt konkret: Hvordan gir Facebook forståelig og meningsfull informasjon om hvordan disse opplysningene brukes?

– Hvordan vil Facebook bidra til at norske virksomheter kan oppfylle kravene i regelverket om å forstå og beskrive behandlingen?

– Hvordan er kravet om innebygd personvern ivaretatt av Facebook?

Vi møter gjerne Facebook til diskusjon. Vi vil stille dem spørsmålene over. Men mange vil ha betydelig interesse for svaret, som jeg håper de offentliggjør.

Ti tonn tillit, takk!

Kva er kiloprisen på tillit? Sei det! Uansett - i ei tid der vi snakkar om persondata som det nye gullet, blir det stadig tydelegare at tilliten din er sjølve diamanten. Cyberangrep er stadig i overskriftene, og det er berre å innsjå det – vi menneske er det svakaste...

les mer

Data er det nye oljesølet

Vår tids digitale utfordringer bærer i seg et element av allmenningens tragedie. Hvis data er den nye oljen, må vi snakke mer om forurensingen, utslippene og de kollektive skadevirkningene stordataalderen har medført.  Dette innlegget stod på trykk i Morgenbladet...

les mer

Må vi egentlig være på sosiale medier?

Det er blitt skapt et avhengighetsforhold mellom norske virksomheter og teknologiselselskapene som det blir vanskelig å fri seg fra. Vi må passe på at ikke offentlig sektor blir like avhengig av den samme retorikken - at de "må være på sosiale medier ettersom...

les mer

Er du også tankeleser?

(Denne teksten ble først publisert på digi.no 9. september 2021.) En rekordstor GDPR-bot fra Luxembourg illustrerer dilemmaet: Trår man feil, kan behandling av personopplysninger gi muligheter på kort sikt og utfordringer på lang sikt. Her er noen råd på veien....

les mer

Stressa for Schrems II?

Vi har laget en ny veileder om overføring av personopplysninger til områder utenfor EØS. Her er noen ting du kanskje bør vite. Ut av hjemmekontorvinduet ser jeg en myk ås formet gjennom sikkert millioner av år (forbehold: jeg er ikke geolog). Så skifter jeg fokus til...

les mer

En personvernguide til Arendalsuka 2021

Etter et års ufrivillig koronapause er tiden igjen inne for en fysisk Arendalsuke. Også i år er Datatilsynet aktivt tilstede, både med egne arrangementer og deltagelse i andres. Vi skal diskutere personvern og klima, personvern i skolen, kommersiell overvåkning,...

les mer

GDPR feirer tre år. Er vi i rute?

Det er nå tre år siden GDPR begynte å gjelde i EU. Mye spennende har skjedd, og vi har enda mer i vente. Nå spør Europa seg selv: Var GDPR riktig medisin? GDPR, eller personvernforordningen som det heter på norsk, trådte egentlig i kraft i EU den 24. mai 2016. Det var...

les mer

Testing for dummies

Første gang jeg fikk spørsmål om å snakke for det vi litt upresist kan kalle testmiljøet, måtte jeg tenke meg grundig om. Jeg takket selvsagt ja, men jeg grunnet på hva i all verden jeg skulle si. Min første refleksjon var at testing var mindre utfordrende enn vanlig...

les mer

Siste kommentarer

    Arkiv

    Følg oss:

    Ønsker du å motta e-post når nye innlegg postes på Personvernbloggen, kan du registrere din e-postadresse her.

    E-postadressen blir lagret på vår server og kun brukt til dette formålet. Om du velger å slutte å følge oss, vil e-postadressen bli slettet fra vår server. Du samtykker til denne bruken av din e-postadresse ved å registrere den her.

    Loading