Chatbot på rømmen
Dette innlegget stod først «på trykk» i Medier24 30. mai 2025.
VG har lansert chatboten heiVG og det har allerede blitt oppdaget at den gir uriktige opplysninger om levende personer. Hvem har ansvaret når chatboten gjør feil?
Feilinformasjon er utvilsomt et samfunnsproblem. Ikke bare gir det folk feil fakta, men det kan også bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier hvis de formidler den type informasjon.
Redaktørstyrte medier er én av vår siste, og kanskje viktigste, skanser mot flommen av oppspinn. Hvordan blir det da når VG lanserer en upålitelig chatbot?
Under lanseringen uttalte VG at «Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på.»
En ny måte journalistikk konsumeres og formidles på? Da må det vel være underlagt redaktøransvaret og medieansvarsloven?
Ikke ifølge VG. På nettsiden opplyser de at «heiVG er en ikke-redaksjonell tjeneste og feil kan forekomme.»
Feil kan forekomme? Eksempelet som kom frem i media var uriktig omtale av om en person som hadde begått et lovbrudd. Datatilsynet behandler allerede i dag en klagesak på en annen tjeneste, der en person feilaktig ble beskyldt for å ha drept sine egne barn.
Har det noe å si? Ja. For hvis tjenesten er ikke-redaksjonell så er den underlagt personvernlovgivning hvor et av hovedprinsippene er at personopplysninger skal være korrekte. For selv uriktig informasjon om en person kan være personopplysninger.
En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse. Faren er at vi slutter å bry oss om sannheten hvis vi stadig utsettes for løgn.
Så VG, hva blir det til? Redaktøransvar eller underlagt et regelverk som skal sikre korrekt informasjon?
Ti tonn tillit, takk!
Kva er kiloprisen på tillit? Sei det! Uansett - i ei tid der vi snakkar om persondata som det nye gullet, blir det stadig tydelegare at tilliten din er sjølve diamanten. Cyberangrep er stadig i overskriftene, og det er berre å innsjå det – vi menneske er det svakaste...
Data er det nye oljesølet
Vår tids digitale utfordringer bærer i seg et element av allmenningens tragedie. Hvis data er den nye oljen, må vi snakke mer om forurensingen, utslippene og de kollektive skadevirkningene stordataalderen har medført. Dette innlegget stod på trykk i Morgenbladet...
Må vi egentlig være på sosiale medier?
Det er blitt skapt et avhengighetsforhold mellom norske virksomheter og teknologiselselskapene som det blir vanskelig å fri seg fra. Vi må passe på at ikke offentlig sektor blir like avhengig av den samme retorikken - at de "må være på sosiale medier ettersom...
Er du også tankeleser?
(Denne teksten ble først publisert på digi.no 9. september 2021.) En rekordstor GDPR-bot fra Luxembourg illustrerer dilemmaet: Trår man feil, kan behandling av personopplysninger gi muligheter på kort sikt og utfordringer på lang sikt. Her er noen råd på veien....
Stressa for Schrems II?
Vi har laget en ny veileder om overføring av personopplysninger til områder utenfor EØS. Her er noen ting du kanskje bør vite. Ut av hjemmekontorvinduet ser jeg en myk ås formet gjennom sikkert millioner av år (forbehold: jeg er ikke geolog). Så skifter jeg fokus til...
Hvordan skal personopplysninger behandles i valgkamp?
I valgkamp konkurrerer politiske partier om velgernes gunst og makten til å styre samfunnet vårt. Moderne politiske partier kan bruke store mengder personopplysninger for å nå velgergruppene sine – for eksempel når de målretter annonser på sosiale medier, eller...
En personvernguide til Arendalsuka 2021
Etter et års ufrivillig koronapause er tiden igjen inne for en fysisk Arendalsuke. Også i år er Datatilsynet aktivt tilstede, både med egne arrangementer og deltagelse i andres. Vi skal diskutere personvern og klima, personvern i skolen, kommersiell overvåkning,...
Jeg er på ferie, men e-posten din er videresendt sjefen min. God sommer!
Det er sommer, og mange arbeidstakere der ute skal avvikle ferie. Noen arbeidsgivere tenker kanskje at det ville vært praktisk hvis de kunne fått videresendt innkommende e-post i ferien, slik at de ikke går glipp av noe viktig? Datatilsynet har den siste tiden varslet...
GDPR feirer tre år. Er vi i rute?
Det er nå tre år siden GDPR begynte å gjelde i EU. Mye spennende har skjedd, og vi har enda mer i vente. Nå spør Europa seg selv: Var GDPR riktig medisin? GDPR, eller personvernforordningen som det heter på norsk, trådte egentlig i kraft i EU den 24. mai 2016. Det var...
Testing for dummies
Første gang jeg fikk spørsmål om å snakke for det vi litt upresist kan kalle testmiljøet, måtte jeg tenke meg grundig om. Jeg takket selvsagt ja, men jeg grunnet på hva i all verden jeg skulle si. Min første refleksjon var at testing var mindre utfordrende enn vanlig...