get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Det er nå tre år siden GDPR begynte å gjelde i EU. Mye spennende har skjedd, og vi har enda mer i vente. Nå spør Europa seg selv: Var GDPR riktig medisin?

GDPR, eller personvernforordningen som det heter på norsk, trådte egentlig i kraft i EU den 24. mai 2016. Det var imidlertid først fra 25. mai 2018 at alle virksomheter i EU måtte følge reglene og tilsynsmyndighetene kunne begynne håndhevingen. Allerede den første dagen kom det flere klager mot de store tek-selskapene fra personvernorganisasjoner, og mange så frem til å få bukt med et uoversiktlig Internett og aktører som bruker data etter eget forgodtbefinnende.

De siste tre årene har vi sett europeiske tilsynsmyndigheter brette opp ermene. Ifølge Politico har datatilsynene delt ut rundt 2,9 milliarder kroner i overtredelsesgebyrer under GDPR. Manglende behandlingsgrunnlag og informasjonssikkerhet er gjengangere. Bøtene er imidlertid bare toppen av isfjellet av endringer: Norske og europeiske virksomheter har gjennomgått data, systemer og rutiner. De har ansatt dyktige personverneksperter som hver dag sørger for at dataene våre tas vare på.

Hva hjelper imidlertid det når selskaper som Google og Facebook tilsynelatende fortsetter som før?

Ikke i mål ennå

Mange i Europa begynner å bli utålmodige. Hva skjedde med klagene fra 25. mai 2018? Hvorfor blir jeg fremdeles fotfulgt av reklame for alle pinlige produkter jeg har googlet? Hvem kan gi meg en oversikt over hvor dataene mine har havnet? Selv norske myndigheter har argumentert for at deres foreslåtte tiltak ikke er så farlige når nordmenn gir fra seg data til amerikanske selskaper daglig.

Selv om mye har blitt bedre, er mange skuffet over at vi ikke har kommet lenger. Stadig flere tar nå til orde for at GDPR må revideres og at vi trenger et eget EU-datatilsyn for de store selskapene.

Det er flere grunner til at vi ikke er i mål:

  • Mange land har kompliserte prosessregler som langt på vei favoriserer virksomhetene, og virksomhetene har store budsjetter til advokathjelp. Det betyr at selv småfeil i saksgangen kan føre til at datatilsynenes vedtak blir opphevet av domstolene. Derfor tar håndheving i land som Irland veldig lang tid – og de fleste tek-gigantene har europeisk hovedkontor nettopp i Irland.
  • Mange europeiske datatilsyn er underfinansierte. For å kunne opprettholde en høy europeisk standard, må alle tilsynsmyndigheter ha tilstrekkelige ressurser til å kunne håndheve loven effektivt.
  • Alle virksomheter behandler data, men tilsynsmyndighetene kan ikke være overalt samtidig. Å skape endring i en bransje krever ofte målrettet arbeid over en lengre periode.
  • GDPR er ment å være tidløs og teknologinøytral. For å få til dette er reglene vagt utformet, noe som kan by på tolkningsproblemer. Gjennom Det europeiske Personvernrådet (EDPB) har imidlertid vi datatilsynene et forum for å bli enige om reglene skal forstås og hvordan vi kan jobbe sammen best mulig.

Vi tror på GDPR

Håndheving er komplisert. Endring tar tid. GDPR handler om å legge stein på stein, og vi er godt i gang.

Da jeg begynte i Datatilsynet i 2015, hadde vi ikke GDPR. Vi hadde i stedet en lov som mange ikke kjente til eller brydde seg særlig om. Nå har personvern et helt annet fokus enn før, og virksomheter har gjennomført imponerende endringer og opptrer stadig mer ansvarlig. Datatilsynet og våre søsterorganer begynner å bli ordentlig varme i trøya, og vi vet at det er flere spennende, internasjonale tilsynssaker under oppseiling. Vi fortsetter å gjøre fremskritt, selv om det kan ta litt tid og selv om mange av endringene kanskje ikke alltid er like lette å få øye på.

Å endre GDPR ville vært et sjansespill. Det tok fire år for EU å bli enig om lovteksten i GDPR, og dersom GDPR skulle reforhandles i dag, kunne det gjerne tatt lenger tid. Vi ser et stemningsskifte i EU der mange ønsker seg et lavere beskyttelsesnivå for personopplysningene våre. Så lenge GDPR står, vet vi imidlertid at slike krefter ikke vil lykkes med det første.

Det er også viktig å huske på at GDPR gir et lite, norsk datatilsyn store påvirkningsmuligheter. Vi kan si vår mening når andre land behandler saker mot globale aktører, og noen ganger kan vi gå rett på aktørene selv, slik vi har gjort i Grindr– og Disqus-sakene. Datatilsynet deltar aktivt som rådsmedlem i EDPB, og vi blir lyttet til.

Mange liker superlim fordi det tørker fort, og resultatet ser fint ut. Ville du brukt superlim til å bygge et hus? Sannsynligvis ikke. Huset skal stå lenge og romme mye, og vi er ganske avhengige av at taket ikke faller ned. Da er det verdt å bruke ordentlige verktøy, selv om det kanskje tar en stund. Vi skal ikke lime en hank på en kopp, men bygge et verdigrunnlag for fremtidens økonomi, innovasjon, forvaltning og samfunnsliv.

Vi har det beste foran oss.