get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

I valgkamp konkurrerer politiske partier om velgernes gunst og makten til å styre samfunnet vårt. Moderne politiske partier kan bruke store mengder personopplysninger for å nå velgergruppene sine – for eksempel når de målretter annonser på sosiale medier, eller koordinerer husbesøk og ringeaksjoner. Vi har lenge fulgt med på denne utviklingen.

Norge går nå inn i en intens valgkampperiode fram mot valget 13. september. Datatilsynet har derfor sendt et brev til alle de politiske partiene som sitter på Stortinget, med råd om hvordan de skal behandle personopplysninger i valgkamp.

Åpent brev til de politiske partiene

Målet med brevet er å gi veiledning om hvordan de politiske partiene kan ta personvernhensyn, spesielt med tanke på profilering av velgere og målretting av politiske budskap på digitale plattformer.

Les brevet som ble sendt til de politiske partiene i sin helhet (pdf)

Målretting av politiske budskap er ikke nødvendigvis ulovlig eller problematisk. Regelverket setter imidlertid klare krav til at det skal gjøres på en måte som ivaretar den enkeltes personvern. Dette gjelder ikke bare politiske partier, men alle som annonserer på sosiale medier og andre digitale plattformer.

I rapporten «På parti med teknologien» kartla Datatilsynet hvordan politiske partier målretter budskap mot velgere. Dette gjøres blant annet ved annonsering på digitale plattformer, og i form av direkte velgerkontakt ved husbesøk og ringekampanjer. Ett av funnene var at norske partier var varsomme i bruken av mikromålretting av politiske budskap. Samtidig ga mange av partiene uttrykk for at de stoler på at tjenestene, appene og verktøyene de bruker, er i tråd med personvernregelverket. De gjør derfor ikke egne vurderinger. 

Mange digitale plattformer (slik som Facebook og Google) tilbyr attraktive måter å nå velgere på. Det er imidlertid partiene selv som er ansvarlige for å ivareta personvernet til dem man vil nå frem til.

Datatilsynets råd ved målretting av politiske budskap

Datatilsynet erfarer at alle partiene benytter sosiale medier i en eller annen form i valgkampen. Dette innebærer behandling av store mengder personopplysninger. Vi har derfor gitt følgende råd til de politiske partiene:

  • Bli kjent med personvernprinsippene: All behandling av personopplysninger skal skje i tråd med personvernprinsippene. Dette betyr blant annet at behandlingen må være lovlig, rettferdig og gjennomsiktig.
  • Vær åpen om hvordan personopplysninger blir brukt: Gi god informasjon om hvilke opplysninger som samles inn, hvor opplysningene er samlet inn fra, til hvilke formål de ersamlet inn og hvem (hvilke tredjeparter) som har tilgang til informasjonen. Målretting av politiske budskap uten informasjon om hvilke opplysninger som ligger til grunn for målrettingen kan være ulovlig.
  • Vær bevisst på hvilke typer opplysninger som behandles: Politiske oppfatninger er definert som en «særlig kategori» av personopplysninger i personopplysningsloven. Det er i utgangspunktet forbudt å bruke slike opplysninger uten gyldig samtykke. Dette gjelder også profilering og analyser knyttet til hva individuelle velgere sannsynligvis vil stemme. Dette betyr at informasjon må generaliseres og ikke rettes mot enkeltpersoner.
  • Begrens innsamling og bruk av personopplysninger til det som er nødvendig for å nå formålet: Ikke samle inn flere opplysninger om gruppen som skal nås enn det som er nødvendig for å målrette budskapet.
  • Vær obs på hva slags informasjon som samles inn ved for eksempel husbesøk eller ringeaksjoner: Det bør ikke registreres personopplysninger om velgere partiene har vært i kontakt med uten informert samtykke eller annet rettslig grunnlag. Digitale verktøy som brukes i forbindelse med husbesøk og ringeaksjoner, kan for eksempel ha fritekstfelt hvor valgkampmedarbeidere registrerer mer informasjon enn det er rettslig grunnlag for å behandle.
  • Ha oversikt over hvilke opplysninger som samles inn på nettsidene: Rydd i hvilke informasjonskapsler (cookies) som er installert på nettsidene. Slett de som ikke er nødvendige. Informasjonskapsler som ikke brukes aktivt, kan likevel videresende informasjon om nettsidens brukere til for eksempel Facebook og Google.
  • Ha kontroll på tredjeparter: Lag databehandleravtaler når tredjeparter behandler persondata på partienes vegne. Dette vil tydeliggjøre ansvarsforholdet når politiske partier kjøper tjenester fra eksterne leverandører.
  • Personvernombud: Datatilsynet oppfordrer også partiene til å opprette personvernombud. Et ombud er en ressursperson som kan styrke partiets kompetanse om personvern og gi råd, både med tanke på valgkampen og all annen behandling av personopplysninger.

Hva skjer i Europa?

Det europeiske personvernrådet (European Data Protection Board) har også kommet med veiledning om målretting av budskap ved politiske valg. De mest relevante retningslinjene og uttalelsene om bruk av personopplysninger i politisk valgkamp er:

Hovedbudskapet er at politiske partier må ha gyldig rettslig grunnlag for å målrette politisk reklame. De slår også fast at informasjon om en persons politiske ståsted i utgangspunktet er ulovlig å behandle, med mindre de kan vise til et unntak fra forbudet. Videre konstaterer rådet at det er høy risiko for at det blir behandle informasjon om en persons politiske ståsted hvis det benyttes digitale verktøy for å mikromålrette politiske budskap.