Personvernbloggen

Innlegget er skrevet av fungerende juridisk direktør Camilla Nervik og leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Det sto først «på trykk» på altinget.no 7. mai 2025.

Registerdataforskerne Fartein Ask Torvik, Camilla Stoltenberg, Martin Flatø og Karin Monstad skriver i sitt innlegg på Altinget 30. april 2025, at Datatilsynet og Utdanningsforbundet tegner et skremmebilde av de foreslåtte individregistrene over barn i barnehager og grunnopplæring. De antyder også at vi ikke ser nytten av kunnskap, for å utvikle tilbudet til landets barnehagebarn og elever.

Selv tegner de et vrengebilde av det vi faktisk har skrevet, og bidrar dermed til en avsporing av debatten om hvordan regjeringens lovforslag utfordrer barn og unges menneskerettslige, grunnlovfestede rett til personvern.

Personvern og menneskerettigheter er ikke en avsporing

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 slår fast at offentlige myndigheter kun kan gjøre inngrep i privatlivet, herunder i retten til personvern, dersom inngrepet har lovhjemmel og er nødvendig for å ivareta andre demokratiske samfunnsverdier. Tilsvarende følger også av grunnleggende personvernprinsipper, blant annet regulert i personvernforordningen.

Nødvendighetskriteriet i EMK forutsetter at det gjøres en avveining mellom de ulike hensynene, i dette tilfellet hvilke personverninngrep lovforslaget innebærer opp mot nytteverdien av det. Våre henvisninger til menneskerettighetene retter seg nettopp mot hvordan lovforslaget legger grunnlag for disse avveiningene, og vårt gjennomgående hovedpoeng har vært at dette er mangelfullt.

Vi har påpekt at personvernkonsekvensene ikke har blitt tilstrekkelig presentert og vurdert, og at behovet for, og nytteverdien av, registrene ikke har blitt drøftet på en overbevisende måte. Regjeringens lovforslag har med andre ord klare mangler sett opp mot forventningene som følger av EMK artikkel 8, og vi er derfor grunnleggende uenige i de fire forskernes påstander om at koblingen til menneskerettigheter er en avsporing.

Sammenligningen med eksisterende helseregistre bommer

Ask Torvik, Stoltenberg, Flatø og Monstad sammenligner de foreslåtte individregistrene med de lovregulerte helseregistrene vi allerede har i Norge. Med dette argumenterer de for opprettelsen av nye registre, ved å anføre at det allerede registreres mer inngripende opplysninger om barn andre steder. Vi mener dette uttrykker en bagatellisering av personvernkonsekvensene som følger med opprettelsen av individregistrene.

Det er her nødvendig å påpeke at det er en vesensforskjell i reguleringsformen av helseregistrene, sett i forhold til de foreslåtte individregistrene over barn i barnehager og grunnopplæring. Helseregistrene er tematisk avgrenset, og helseregisterloven – som gir hjemmelen for opprettelse av helseregistrene – inneholder en rekke krav knyttet til behandling av personopplysninger. I tillegg reguleres hvert enkelt register nærmere i dedikerte forskrifter.

De foreslåtte individregistrene skal hjemles i barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven, uten at det medfølger tilsvarende krav og plikter som helseregisterloven gir. Dette innebærer at garantiene som ligger i lovregulert behandling av personopplysninger, vil være svakere ivaretatt i individregistrene enn i helseregistrene. Når det samtidig åpnes for at det gjennom forskrift skal være mulig å endre registrene, og dermed også premissene for opprettelsen av dem, blir det heller ikke mulig å overskue de langsiktige personvernkonsekvensene av regjeringens forslag.

Ulike fagfelt har ulike kunnskapsbehov

De fire forskerne går også langt i å fremstille Datatilsynet og Utdanningsforbundet som kunnskapsfiendtlige. De hevder blant annet at vi skulle mene at barnehager og skoler ikke trenger mer kunnskap. Dette er åpenbart å legge ord i munnen på oss, og samtidig tåkelegge at spørsmålet om å opprette de foreslåtte individregistrene må besvares etter en reell avveielse av personverninngrepet opp mot nytteverdien. Dette gjøres på sviktende grunnlag når personverninngrepet underkommuniseres, og den påståtte nytten samtidig mangler en overbevisende underbygning.

For to år siden la kvalitetsutviklingsutvalget frem sin NOU 2023:1 Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Et kunnskapsgrunnlag. Det bredt sammensatte utvalget utredet nettopp spørsmålet om hvilke behov ulike nivåer i skolesektoren har for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling. Det var ingenting i deres analyser som peker i retning av at nasjonale myndigheter trenger å registrere og sammenkoble individdata for å kunne ivareta sitt ansvar, ei heller at det eksisterer store kunnskapshull som bare kan tettes med omfattende registrering og kobling av barns personopplysninger.

Datatilsynet og Utdanningsforbundet er med andre ord ikke imot kunnskap, men lovforslaget gir ingen overbevisende begrunnelser for at kunnskapen som skal komme ut av registerdataforskningen er nødvendig eller viktig nok, til å veie opp for det omfattende personverninngrepet individregistrene medfører. Som vi har skrevet tidligere, holder det ikke å sette en reell svekkelse av personvernet opp mot antakelser og forhåpninger om at registrene skal være til barnas beste. Nytteverdien må presenteres som mer enn en generell ønsketenkning.

Stortinget må ikke la seg avlede – registrene truer barns personvern

Etter omfattende kritikk i en mengde høringsinnspill, har Kunnskapsdepartementet gjort flere endringer i lovforslaget som Stortinget nå skal behandle. Disse endringene er gjort med mål om å redusere personvernkonsekvensene i forhold til det opprinnelige høringsnotatet, men vi mener fortsatt at lovforslaget som legges til grunn for opprettelsen av individregistrene er mangelfullt.

Konsekvensen av manglene er at Stortinget ikke i tilstrekkelig grad blir satt i stand til å gjennomføre avveiningen mellom de reelle fordelene og ulempene de foreslåtte individregistrene over alle barn i barnehager og grunnopplæring medfører. Som vi tidligere har kommentert, utfordrer dette tilliten til offentlige myndigheter, og grunnleggende demokratiske verdier.

Datatilsynet og Utdanningsforbundet håper derfor Stortingets politikere ikke lar seg avlede av lettvint retorikk, og fordreining av hva dette egentlig handler om. For oss er det viktig å presisere at det ikke er snakk om små, tilforlatelige endringer av barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven. Det dreier seg om opprettelsen av store, inngripende individregistre som rent faktisk utfordrer både det grunnlovfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi.