Personvernbloggen

Denne bloggen er opprinnelig et innlegg som ble sendt inn i tilknytning til debatten om reklame i skole som har gått på NRK Ytring (nrk.no). De valgte dessverre å ikke publisere vårt tilsvar til Tonje Brenna, men det kan leses i sitt hele her. Innlegget er signert sammen med forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. Budskapet i denne bloggen deles også på NRK Ekko mandag 11. september som tematiserer reklame i skolen.

Barn skal aldri utsettes for ulovlig eller skadelig reklame gjennom skolens læremidler, skriver Tonje Brenna i replikken med tittel «Vi må styrke vår digitale trygghet» (henvist til over) til Kaja Hegg og Christian Falchs kronikk Reklameskoledagen. Brenna er ullen i sitt svar på hvordan regjeringen vil bidra nasjonalt. Igjen er det kommunenes selvstyre som skyves foran. Det er på tide at regjeringen viser muskler og tar ansvar for skolebarnas digitale hverdag. Barna våre har krav på beskyttelse.

Barn og unges skolehverdag er gjennomdigitalisert. Mange barn får utdelt hvert sitt læringsbrett allerede i første klasse. Brettet brukes flittig i både undervisning og oppfølging, og barna har tilgang til all verdens apper og programvarer. Det er ingen hemmelighet at det er de internasjonale teknologiselskapene som leverer flere av disse verktøyene. Skolene og kommunene har begrenset kompetanse og liten forhandlingsmakt når de inngår avtaler, og dermed liten påvirkning på innsamlingen av personopplysninger knyttet til verktøyene gjennom slike avtaler.

Skolen er et attraktivt marked for markedsførere, fordi det gir mulighet til å etablere tidlige forbrukerrelasjoner med elevene. Personvernkommisjonens rapport fremhever alvoret. Den beskriver en skolehverdag der barn fra tidlig alder blir eksponert for reklame, for eksempel for slankepiller. Brenna sier også selv at skjermbruk og digitale plattformer påvirker helse, læring, livskvalitet og oppvekst.

Hvorfor viser hun bare nok en gang til strategier og at de «arbeider med å se nærmere på problemstillingene rundt barn og unges skjermbruk» når det er nødvendig med øyeblikkelige tiltak?

Det kreves handling, ikke bare planer og utredninger. Kommunene er tydelige på at de selv ikke har kompetanse til å vurdere det digitale utstyret før det kjøpes inn og tas i bruk. Både kommunene selv, vi og mange andre – også Regjeringens egne ekspertutvalg – etterlyser en tydelig sentral styring på personvernarbeidet i skolesektoren. Det vet Brenna, og det er også nøye adressert i Personvernkommisjonens rapport.

En av anbefalingene i kommisjonens rapport er å vurdere å innføre annonseblokkeringsverktøy eller andre tiltak på elevenes utstyr for å redusere elevenes eksponering mot uønsket reklame. Dette er et enkelt grep som i tillegg vil kunne bidra til å redusere noe av sporingen av elevenes digitale aktivitet til kommersielle formål. Det nærmer seg nå et år siden denne anbefalingen ble gitt, uten at vi kan se at noe konkret har skjedd. Er det egentlig et valg om å ikke lytte til anbefalingen fra kommisjonen når vi ser hvordan barn og unges personvern i skolen er under press?

Vi mener sentrale aktører fra både offentlig og privat sektor, med kunnskapsminister Tonje Brenna i spissen, må gå sammen og handle. Norge trenger en nasjonal og handlekraftig personvernpolitikk med konkrete tiltak for å sikre reklamefri skole. Vi trenger den nå.