Bedre etter snar enn føre var, Høyre og Venstre?
Innlegget er skrevet av fungerende juridisk direktør Camilla Nervik og leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Det sto først «på trykk» på altinget.no 23. mai 2025.
Utdannings- og forskningskomiteen har nå avgitt sin innstilling om opprettelsen av individregistre over alle barn i barnehager og grunnopplæring. Mandag 26. mai går den til behandling i Stortinget. Til tross for at majoriteten av Stortingets opposisjonspartier går tydelig imot de foreslåtte registrene, ser det ut til at det likevel kan bli flertall for å vedta lovforslaget. Innstillingen viser imidlertid at de fleste er enige om at regjeringen ikke har utredet personvernkonsekvensene godt nok.
Ved å vedta forslaget, aksepteres dermed en stor risiko for at barn og unges personvern nå vil svekkes på uopprettelig vis. I tillegg vil Stortinget gjennom sin aksept muliggjøre ytterligere inngrep ved å gi Kunnskapsdepartementet forskriftshjemler til å utvide individregistrene i omfang og formål.
Det som overrasker oss mest, er at Høyre og Venstre, som er de eneste partiene som støtter Arbeiderpartiregjeringens lovforslag, i innstillingen snur alle personvernprinsipper og -prosedyrer på hodet. De vil gjennomføre lovarbeidet først, og heller forholde seg til personvernkonsekvensene etterpå. Dette er foruroligende.
Personvernet er under stadig press
To ulike regjeringsoppnevnte personvernkommisjoner har, både i 2009 og 2022, poengtert at barn og unges personvern er under stadig press. Likevel synes ikke myndighetene å kunne stagge sin iver etter å registrere og koble personopplysninger om alle landets innbyggere, innenfor stadig nye områder. I iveren glemmer de å gjøre nødvendige vurderinger av konsekvensene dette medfører for personvernet.
Dette har blitt svært tydelig gjennom de politiske prosessene som danner grunnlag for lovforslaget Stortinget nå skal behandle.
Stortingets grunnlag for å beslutte opprettelsen av registrene er for svakt
Datatilsynet og Utdanningsforbundet har gjennom lang tid synliggjort hvor mangelfullt Kunnskapsdepartementets lovarbeid har vært. Departementet har blant annet valgt å se bort fra sin egen utredningsinstruks, der det fremheves at tiltak som berører prinsipielle spørsmål må drøftes på en balansert og systematisk måte – en skal «unngå å systematisk overvurdere nyttevirkninger og undervurdere kostnadsvirkninger».
Som vi gjentatte ganger har påpekt, er ikke dette unngått. Antakelser om individregistrenes potensielle samfunnsnytte overdrives, mens de rent faktiske svekkelsene av personvernet underkommuniseres. Selv om Kunnskapsdepartementet har gjort endringer fra det opprinnelige høringsnotatet til den endelige lovproposisjonen, har det aldri blitt gjort en reell vurdering av de konkrete personvernkonsekvensene opprettelsen av de foreslåtte registrene vil innebære.
Med andre ord preges regjeringens lovforslag av ikke å tilfredsstille forventningene som følger av Norges forpliktelser overfor Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og personvernforordningen. Dermed har heller ikke Stortinget et godt nok grunnlag for å kunne vedta lovendringene som vil gi hjemmel for å opprette individregistrene.
Bedre etter snar enn føre var, Høyre og Venstre?
Personvernkommisjonen anbefalte i 2022 at det skal iverksettes systematiske personvernvurderinger i alle lovarbeider. Dette ble begrunnet med at «dersom personvernkonsekvenser ikke utredes i tilstrekkelig grad som en del av regelverksarbeidet, risikerer vi at det legges til rette for uforholdsmessig store inngrep i personvernet».
Det ser ut som om Utdannings- og forskningskomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre også ser dette, til tross for at de støtter Arbeiderparti-regjeringens individregisterforslag. Medlemmene fra disse partiene, som historisk har vært å anse som personvernpartier som hegner om enkeltmenneskets ukrenkelighet og krav på respekt og vern mot statlig inngripen, forutsetter nemlig at regjeringen ved en eventuell etablering av registrene må gjøre en nøye vurdering av personvernkonsekvensene for barn. Men dette vil i så fall først skje etter at loven er vedtatt, og dermed snur de som sagt alle personvernprinsipper og -prosedyrer på hodet.
Når personvern, som personvernkommisjonen uttrykker det, dypest sett «handler om hvilket samfunn vi ønsker å leve i, i dag og i dagene som kommer», kan man ikke som Høyre og Venstre tilnærme seg personvernspørsmål med innstillingen om at det er bedre etter snar enn føre var.
En trygg digital oppvekst
Dette innlegget ble holdt på oppstartsmøtet til Barne- og familiedepartementets strategi for trygg digital oppvekst 13. april 2021 En trygg digital oppvekst har vært en viktig satsing for Datatilsynet i mange år. Vi var initiativtaker og er fortsatt aktiv deltager i...
Jeg – en personvernets paternalist
Dette innlegget står på trykk i Morgenbladet 16. april 2021, og er et svar til Kyrre Wathnes kommentar «Personvernentusiastene må tøyles» i samme avis 9. april. Den 9. april fyrer gründer og evolusjonspsykolog Kyrre Wathne av en bredside mot personvernet. Det er...
Kredittvurderinger til besvær
Datatilsynet har den siste tiden ilagt og varslet flere overtredelsesgebyrer for ulovlige kredittvurderinger. Ulovlige kredittvurderinger kan få store økonomiske konsekvenser, og gebyrene varierer i størrelsesordenen 100 000 kroner til 1 000 000,...
Glemmeboken som forsvant
Da jeg gikk på barne- og ungdomskolen, ja på videregående med, både sa og gjorde mine medelever og jeg ukloke, merkelige og dumme ting. For eksempel var «bråtabrann» nærmest en tradisjon hver vår, en tradisjon som nesten satt fyr på skolen. Det var slåsskamper,...
Godt personvern eller kunstig intelligens som kjenner deg godt?
Det kan virke som en umulig oppgave. Men da Datatilsynets nyopprettede regulatoriske sandkasse stilte spørsmålet, var det gledelig mange i det norske KI-miljøet som svarte som Ole Brumm. Ja takk, begge deler! Vi fikk inn 25 søknader til den regulatoriske sandkassen...
To see or not to see?
Pandemisituasjonen i Norge og verden har med sjumilssteg tvunget fram en evolusjon som har forvandlet oss til digitale samfunnsdeltakere. Møter med mennesker utenfor den nærmeste familien skjer i stor grad i et blålig lys via kamera og skjerm. Mange av oss har slutta...
Foreldrenes rolle i barnas digitale liv
Dette innlegget ble hold på NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) sin markering av Safer Internet Day 2021: Takk for at jeg fikk muligheten til å snakke om foreldrenes rolle som digitale grensesetter og støttespiller. Det jeg kan om dette er todelt. Jeg kan...
Digital smittesporing: Den første store testen på personvernforordningen
Dette innlegget ble holdt på Personverndagen, 28. januar 2021. Gratulerer med dagen alle sammen, og hjertelig velkommen til årets personvernkonferanse. For første, og forhåpentligvis siste gang, holdes konferansen utelukkende digitalt. Men vi vet at mange sitter...
Algoritmer, tillit og sandkasser
Mot slutten av 1800-tallet i USA undersøkte kjemikeren Harvey Wiley innholdet i en rekke industrielt produserte matvarer. 90 prosent av honningkrukkene inneholdt ikke honning. Lønnesirup var stort sett ikke lønnesirup. Og syltetøy bestod, som de nevnte matvarene, også...
Har vi fått fire sikkerhetsegenskaper med personvernforordningen?
Alle vi som jobber med informasjonssikkerhet er godt kjent med sikkerhetsegenskapene K – I – T, Konfidensialitet, Integritet og Tilgjengelighet. Sikkerhetsansvarlige og personvernombud har heiet fram disse sikkerhetsegenskapene i årtier, og minnet om å ta hensyn til...