get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?

Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?

Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.

Hvilke virksomheter har vi tillit til?

Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:  

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.

Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.

Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.

Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?

Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret  tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.

At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.

Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.

Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?

Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.

Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.

Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.  

Om Personvernundersøkelsen 2024
Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene.
Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her.

Vi stoler ikke på appene våre

Forbrukerrådet har spurt folk om mobilapper og personvern. Kun halvparten av de spurte har tillit til at appene behandler personopplysningene deres på en god måte. Hele seks av ti svarer at de har latt være å laste ned eller ta i bruk apper, fordi appene krever...

les mer

Googling av jobbsøkere

Mange arbeidsgivere googler jobbsøkere før ansettelse. «Å google» vil si å søke etter informasjon om kandidaten på Internett ved bruk av en søkemotor. Googling kan gi informasjon om kandidaten som ikke har fremkommet i jobbsøknaden, under intervjuet eller i...

les mer

Sterkere lut må til – mener EU

Lut er i hvert fall delt ut. Som direktøren vår har skrevet om, kom endelig teksten til en etterlengtet personvernforordning 15. desember 2015. Det er en del formelle runder som gjenstår før forordningen er helt ferdig, men vi har nå oversikt over hva som kommer til å...

les mer

Enighet om nye personvernregler i EU

I kveld kom forhandlerne til enighet om en ny personvernforordning etter nesten fire års arbeid. Jeg har enda ikke hatt mulighet til å studere den endelig teksten, men basert på nyhetsrapportene fra Brussel kommer her en fersk oppdatering på hva som er vedtatt: -...

les mer

Solid om personvern fra digitalt sårbarhetsutvalg

Det digitale sårbarhetsutvalget har levert en rapport som bør leses enten du er genuint opptatt av personvern, eller du er blant de som mener at personvern ofte står i veien for gode og viktige formål, som terror- og kriminalitetsbekjempelse. Selv om hovedfokuset...

les mer

Hvem vokter vokterne?

I dag har jeg holdt et innlegg på Sikkerhetssymposiet i Bergen. Tema for konferansen var «Hvem vokter vokterne?». Det er naturlig å tenke at Datatilsynet vokter vokterne. Og det må vi gjøre, men med begrenset antall personvernvoktere (totalt 41 hoder), så er det enda...

les mer

Kan vi bruke skytjenester?

Kan vi bruke Google Apps, Dropbox eller Microsoft Office 365? Dette er et vanlig spørsmål som vi får henvendelser om fra virksomheter, både private og offentlige, store og små. Mange ser at andre gjør det: Har de fått lov? Én skytjeneste er ikke lik en annen...

les mer

Om datalagring og menneskerettighetene

Datalagringsdirektivet (DLD), som ble vedtatt i EU i 2006, ble som kjent erklært ugyldig av EU-domstolen i 2014. I forrige uke konkluderte Hans Petter Graver og Henning Harborgs utredning med at forslaget til norsk datalagringsregelverk, som kom etter direktivet, ikke...

les mer

Etterlyser bedre personvern i apper for barn

I dag lanserte vi resultatene fra app-sveipet vi gjennomførte i mai. Årets tema er apper for barn. Her kommer en oppsummering av de viktigste tallene og noen enkle tips til apputviklere/-eiere. Sveipetallene viser at det er stort forbedringspotensial når det kommer...

les mer

Arkiv