get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

PSTs forebyggingssamtaler beveger seg i rettsstatens yttergrense

Vi ser et stadig press mot personvern, kildevern og ytringsfrihet med begrunnelse i sikkerhet. Det er synd om PST bruker metoder som forsterker negative effekter av overvåkning og svekker rettsstaten.

DN 14. februar uttrykker PST frustrasjon over at ansatte i norske virksomheter i mindre grad er tilgjengelige for forebyggingssamtaler. Kan det være at PSTs metoder utfordrer rettsstaten på en slik måte at de gjør arbeidet med å sikre Norge vanskeligere?

Hva er forebyggingssamtaler?

PST gjør forebyggingssamtaler med personer som ikke har gjort noe straffbart. De bruker det som et konkret virkemiddel for å kartlegge og forebygge trusler. Forutsetningen for å gjennomføre en samtale er at PST har kartlagt enkeltpersoner eller miljøer som potensielt utgjør en trussel.

Både form og innhold kan disse politimetodene skape usikkerhet knyttet til overvåkning og bruk av makt.

Dette er en form for over overvåkning, og nettopp uklarhetene rundt forebyggingssamtalene kan forsterke de negative effektene av overvåkning.

Rettsstatens prinsipper bygger tillit

Rettsstatsprinsipper er til for å verne borgerne. Som en heldig bieffekt gir de også en stat bygget på tillit. Utgangspunktet i en rettsstat er at myndighetene ikke har noe med privatlivet til borgerne eller opplysningene til virksomhetene å gjøre, uten at det er godt begrunnet. Gode grunner kan for eksempel være kriminalitetsbekjempelse, nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnshensyn. Men det må også rammes inn av et solid lovverk.

Problemet med forebyggingssamtaler er at de beveger seg i rettsstatens yttergrense. De har et svakt og lite utviklet rettslig grunnlag. Både form og innhold kan disse politimetodene skape usikkerhet knyttet til overvåkning og bruk av makt.

Eksempler på problematisk metodebruk

Når det gjelder form, så kan både DNs artikkel 14. februar med personer i sikkerhetssensitive virksomheter, og PSTs «dawn raid» mot ungdom som er aktive i radikale grupper på nettet, tjene som eksempel metodebruk som kan forsterke negative konsekvenser.

PST oppsøkte en rekke barn hjemme tidlig om morgenen 13. juni i fjor, i en koordinert aksjon for å ta en prat om ytringer de hadde kommet med på nett. PST selv omtaler det som en « «skånsom håndsrekning». Det er enkelt å tenke seg mer skånsomme måter å gjennomføre en forebyggingssamtale på.

Uformelle møter svekker tilliten

I DNs artikkel leser vi om at enkeltpersoner kontaktes direkte og at samtalen kan gjennomføres på «kafé eller restaurant. Det kan være å gå en tur i en park, eller ta en biltur.» Men det er også påpekt at det ikke må virke for hemmelig.

Personer som er undergitt virksomhetenes taushetsplikt, skal altså dele informasjon med PST på et tynt rettslig grunnlag, gjerne på en kafé og uten noen form for notoritet. Hvem ville i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i dra på kafé med en tilfeldig person for å snakke om sikkerheten i virksomheten?

Dette innlegget sto på trykk først i DN 7. mars 2025.

Hva slags kvalifikasjoner må personvernombudet ha?

Fra og med mai neste år blir ordningen med personvernombud obligatorisk for en del virksomheter. Det nye regelverket gir ombudet en viktig rolle som kunnskapsressurs og pådriver for at virksomheten har god personvernpraksis. For å få til det er virksomheten avhengig...

les mer

Urettferdige algoritmer

Heller ikke intelligente maskiner er fri for menneskelige svakheter. (Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv  1. september 2017) I rettssaler verden over står statuen av en kvinne med bind for øynene og en vekt og et sverd i hendene: «Justicia»,...

les mer

Personvern og forbrukervern i tospann

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv  11. august 2017 Over mange år har forbrukermakten blitt gradvis styrket. Kombinasjonen av rettigheter, klagemuligheter og sterke institusjoner har bidratt til å balansere makten mellom forbruker- og næringslivssiden....

les mer

Hvem må ha personvernombud etter nytt regelverk?

De nye personvernreglene som trer i kraft 25. mai 2018  gjør det obligatorisk for mange norske virksomheter å ha ombud. Men hvem blir egentlig pålagt å ha ombud med de nye reglene? Artikkel 37 i den nye forordningen som kommer fra EU sier at både behandlingsansvarlige...

les mer

Arkiv