Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
| Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Dataavlesing med datostempling
7. april 2016 deltok Datatilsynet i justiskomiteens høring om regjeringens forslag om å gi politiet adgang til å bruke nye tvangsmidler, blant annet dataavlesing. Nedenfor kan dere lese det notatet Datatilsynet overleverte til komiteen. Vårt viktigste forslag var at...
Personvern og andre godsaker på registerkonferansen
I går var første dag av Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2016, hvor vi også er i dag. Konferansen er fulltegnet, og det har vært venteliste for deltakerne som ikke fikk plass i første omgang. Konferansen arrangeres hvert annet år, og har slagordet «Gode...
En oppsummering av personvernåret 2015
Dette innlegget er skrevet som en innledning til Datatilsynets årsmelding for 2015 Det mest spennende med å være leder i Datatilsynet er at det alltid dukker opp store saker som gjør at vi må snu opp ned på prioriteringene våre. Noen opplever kanskje dette som...
Tilpasset reklame – irriterende eller faktisk ganske praktisk?
Hvis folk kunne velge, ville de valgt å se reklame som er tilpasset deres adferd og interesser, eller «dum» reklame som viser tilfeldige produkter? Svaret fra undersøkelsen vi gjennomførte overrasket oss. Tilpasset reklame? Nei, takk Det store flertallet i vår...
Ønsker vi økt lagring av opplysninger om barnehagebarn?
Dette innlegg er skrevet sammen med Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet. Det har også blitt publisert på www.utdanningsnytt.no Kunnskapsdepartementet har lagt frem et forslag til endring i barnehageloven. Mange aktører, deriblant vi i Datatilsynet og...
Klasse 10B sjekket personvernet i apper på Safer Internet Day
Onsdag 10. februar sjekket klasse 10B ved Fyrstikkalleen skole i Oslo (F21) personvernet i appene de bruker mest. Målet var å gi elevene en forståelse av hva personopplysninger er, og skape en bevissthet om hvordan og hvorfor appene samler inn opplysninger om dem. Det...
Safe Harbor 2.0 er her og heter EU-U.S. Privacy Shield
EU-kommisjonen har kommet til en politisk løsning med USA som en erstatning for Safe Harbor som ble kjent ugyldig av EU-domstolen i oktober i fjor. EUs arbeidsgruppe for personvern, Artikkel 29-gruppen, var samlet i Brussel da enigheten mellom EU og USA var et faktum....
Gratis nettjenester i bytte mot personopplysninger: et bytteforhold vi er komfortabel med?
Personopplysninger mot gratis tilgang til nettjenester: Det kan se ut som et lykkelig bytteforhold. Store deler av internettøkonomien er basert på dette bytteforholdet og folk er blitt vant til å bruke «gratis» tjenester på nett. Men er folk egentlig komfortable med...
Personverndagen 2016: Overvåkingsøkonomien – høydepunkter fra debatten
I går feiret vi den internasjonale personverndagen med et frokostseminar om overvåkingsøkonomien i et stappfullt lokale på Litteraturhuset i Oslo. Tore Tennøe fra Teknologirådet innledet med å vise til påstanden om at «når noe er gratis på nett, så er du ikke kunden,...
Vi stoler ikke på appene våre
Forbrukerrådet har spurt folk om mobilapper og personvern. Kun halvparten av de spurte har tillit til at appene behandler personopplysningene deres på en god måte. Hele seks av ti svarer at de har latt være å laste ned eller ta i bruk apper, fordi appene krever...