Det er på høy tid å slukke den digitale brannen i skolen.
Alle er enige om at det er stort behov for trygg og lovlig digitalisering i skolen. Det har lenge vært snakket om hvor viktig det er å ivareta våre barns grunnleggende rett til personvern.
Personvernkommisjonen lanserte i forrige uke sin rapport der de blant annet har beskrevet en digital skolehverdag som for oss i Datatilsynet fremstår som et skrekkscenario.
Digitale verktøy er en sentral del av norske barns skolehverdag, og kommunene sliter med å sikre barnas personvern i løsningene. Kommisjonen har løftet frem konkrete tiltak i rapporten, og etterlyser strakstiltak.
Nå som regjeringen har fått en ren smørbrødliste over hva som må gjøres for å bøte på den uansvarlige digitaliseringen i skolesektoren, er det tid for handling. Hvis det ikke settes inn konkrete tiltak snarest, mister vi fullstendig kontrollen over barnas persondata. Konsekvensene kan bli store.
Personvernkommisjonen anbefaler blant annet at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter og testmiljø for å bistå kommunene med å håndtere utfordringene i forhold til personvern. De vil også at det opprettes en nasjonal tjenestekatalog for sikre digitale læringsmidler.
På denne måten kan kommuner, skoler og lærere ta utgangspunkt i katalogen når de skal vurdere og velge løsninger. Dette er en idé som har vært foreslått flere ganger tidligere, og som vi i Datatilsynet mener det er uforståelig at det ikke er blitt tatt tak i.
I dag må landets 356 kommuner selv vurdere hvert enkelt digitale verktøy som de skal ta i bruk.
Vi ser jevnlig eksempler på at enkeltlærere tar i bruk apper i timene – uten at de har noen kontroll på hva som skjer med barnas opplysninger og ofte uten at skolens ledelse i det hele tatt er klar over at det skjer. Få, om noen, kommuner har nok kompetanse og kapasitet til å vurdere alle verktøyene og ressursene. Det er dessuten en enorm ressurslekkasje.
Dagens situasjon innebærer også en stor risiko for manglende etterlevelse og overholdelse av personvernforordningen. Hvis det ikke tas grep, vil vi oppleve enda flere hendelser fordi informasjonssikkerheten ikke er god nok.
Barns og unges personvern i skolen er ikke bare under press, det har begynt å rakne fullstendig.
LINE COLL, DIREKTØR I DATATILSYNET
Barnas data kommer på avveier, sensitive opplysninger blir feilsendt eller feilpublisert, passord deles, data krysser grenser ukontrollert og forsvinner. Vi ser også en stor risiko for flere og mer alvorligere digitale angrep.
Et annet moment i denne digitale skolebrannen er at barn og unge utsettes for reklame gjennom kommersielle applikasjoner som er tatt i bruk i skolen. Reklame og informasjon fra og via store, internasjonale kommersielle aktører har fått en vei rett inn i skolehverdagen.
Det kan legge premisser for både politiske oppfatninger og ytringsfrihet.
Det er en situasjon vi som digitalt, demokratisk samfunn ikke kan stå på siden og se på. Barn er en sårbar gruppe og er gitt et særskilt vern i både nasjonal og internasjonal rett, som det er helt avgjørende at norske myndigheter nå tar på alvor og setter seg opp til å oppfylle.
Nå må sentrale aktører fra både offentlig og sentral sektor, med kunnskapsminister Tonje Brenna i spissen, gå sammen og handle.
Barns og unges personvern i skolen er ikke bare under press, det har begynt å rakne fullstendig. Regjeringen må derfor snarest samle trådene og ta grep for å bedre personvernet til skolebarna.
Vi er enige med Personvernkommisjonen i at vi trenger en nasjonal og handlekraftig personvernpolitikk som favner alle samfunnsfelt. La oss begynne med de mest sårbare – barna – og gi dem den beskyttelsen de har krav på.
Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen 07.10.2022.