get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>
Bjørn Erik Thon

Dette innlegg er skrevet sammen med Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet. Det har også blitt publisert på www.utdanningsnytt.no 

Kunnskapsdepartementet har lagt frem et forslag til endring i barnehageloven. Mange aktører, deriblant vi i Datatilsynet og Utdanningsforbundet, var kritiske i høringsrunden, men dessverre har departementet valgt å ikke ta hensyn til innspillene om barnas personvern.

I 2005 opplevde et foreldrepar i Vinje at barnehagen samlet usaklig og unødvendig dokumentasjon om deres treåring gjennom et kvalitetsverktøy. Blant annet ble det registrert opplysninger knyttet til foreldrenes atferd i hente- og bringesituasjoner, og det ble laget intervjuer med barna for å registrere deres opplevelse av seg selv og deres hverdagssituasjon. Foreldrene fikk ingen informasjon om denne registreringen eller hva opplysningene skulle brukes til. De opplevde det som et overtramp mot barnets og familiens integritet. Saken ble derfor sendt til Datatilsynet og registreringen ble stoppet.

Overdreven kartlegging

Stortinget skal behandle lovforslaget i februar. Hensikten med endringen har vært å gjøre loven klarere for å hindre uvettig dokumentasjon av enkeltbarn. Vi tror derimot at endringen vil kunne bidra til det motsatte.

Vi mener lovforslaget er en utvidelse og omdefinering av hva barnehagenes arbeid med vurdering og dokumentasjon består av, og endringen vil kunne føre til en overdreven kartlegging av barnas ferdigheter og aktivitet.

Plikt til detaljert vurdering og dokumentasjon

I korthet foreslår Kunnskapsdepartementet (Prop.33 L 2015-2016) å innføre en plikt til vurdering og dokumentasjon. Den nye plikten gjelder ikke bare personalets arbeid, men også «det enkelte barns trivsel og utvikling». Begrunnelsen er at barnehagen har plikt til å gi et tilrettelagt pedagogisk tilbud, og at slik dokumentasjon er nødvendig.

Departementet gir selv eksempler på hva som vil kunne dokumenteres og vurderes: «Tar barnet kontakt med andre barn under måltidene? Viser barnet selvstendighet ved av- og påkledning? Hva er det barnet viser spesiell glede ved å gjøre i barnehagen? Tar barnet initiativ til lek og aktiviteter på egenhånd?» Slik understrekes det at det er mange detaljer som skal registreres.

Ingen begrensning

Barnehagepedagoger har en særlig kompetanse i å forstå barns utvikling. Det er deres forpliktelse som profesjonsutøvere å bruke denne kunnskapen til barnets beste. Da må de arbeide systematisk. De må observere og danne seg en begrunnet oppfatning om det enkelte barns utvikling og trivsel. Men betyr dette at alt bør dokumenteres?

Hvor ofte skal de dokumentere og hvordan ser dokumentasjonen ut? Og for hvem er det barnehagen skal samle dokumentasjonen? Spørsmålene departementet løfter fram innbyr til stort tolkningsmonn.

I tilfeller der barnehagen har bekymring for et barns utvikling, er det riktig å dokumentere hendelser og vurderinger til bruk i foreldresamtaler. Men i lovforslaget finnes det ingen begrensninger for hva som kan dokumenteres. Det sies at barnehagen kun har adgang til å dokumentere de opplysningene som er nødvendig for å sikre det enkelte barn et tilrettelagt pedagogisk tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Det betyr at det meste som skjer i barnehagen vil kunne vurderes som nødvendig å dokumentere.

Bør styrke dokumentasjon av vurderingsrutiner

Datatilsynet og Utdanningsforbundet mener at det er all grunn til å jobbe med å styrke barnehagenes vurderingspraksis.

Under flere tilsyn i 2013 avdekket Datatilsynet at barnehageeiere i liten grad forholder seg til personopplysningsloven og pliktene de har til å sikre at opplysningene behandles lovlig og sikkert. Når vi samtidig vet at det tilbys en mengde informasjonssystemer og kartleggingsverktøy til barnehageeierne, er det bekymringsfullt at departementet legger opp til en utvidet dokumentasjonspraksis uten å sikre at opplysningene som registreres er lovlig innhentet og forsvarlig sikret.

Departementet burde heller sørget for en plikt til å dokumentere barnehagens rutiner i vurderingsarbeidet. Slik kan foreldrene være trygge på at barnehagene har det som skal til for å observere og diskutere barns trivsel og utvikling.

Grenser flyttes

Det er nå 10 år siden saken i Vinje der mange reagerte på detaljeringsgraden i det barnehagene registrerte. I mellomtiden har det vokst fram en hel skog av ulike kartleggingsverktøy og intervjumaler til bruk i barnehagen.

Vi hadde håpet at en endring av barnehageloven ville bidra til å rydde opp i en praksis som i tillegg til å være en tidstyv for de ansatte, kan krenke barns integritet. Vi er derimot redde for at endringen det nå legges opp til, dessverre kan føre til en dårligere og mye mer tilfeldig praksis.