Verdens første KI-lov til Norge: Hvilke utfordringer vil reglene løse?
Dette innlegget, signert direktør Line Coll og seksjonssjef Tobias Judin, sto på trykk i Aftenposten 29. januar 2024.
EU finpusser verdens første kunstig intelligens(KI)-lov, og en lekket versjon begynte å sirkulere på nett denne uken. Hvilke utfordringer vil reglene løse, og hvilke gjenstår?
Førsteamanuensis og Aftenposten-spaltist Inga Strümke skriver med rette at vi trenger EUs KI-forordning for å regulere KI. Samtidig er vi ikke helt enige i at reglene rydder opp i paragrafjungelen.
Forordningen samler ikke KI-regler på ett sted, men kommer i tillegg til andre lover som regulerer KI, slik som GDPR (personvernforordningen). Det er også mange KI-systemer som ikke er omfattet av forordningen.
Strümke har også rett i at Norge må jobbe godt med å få reglene inn i norsk rett. Utfordringen er å innføre reglene på en måte som tar ned kompleksiteten for virksomheter og samtidig ivaretar verdiene i samfunnet.
Forbud og samspill
Forordningen inneholder flere forbud og vil tilrettelegge for KI som vi kan stole på, og som ivaretar menneskerettigheter og demokrati. For eksempel forbys manipulativ KI som forårsaker vesentlig skade.
Imidlertid forbys ikke KI som bare fører til medium skade. Det skaper uklarhet og rom for omgåelse. Spørsmålet er da hvor effektive reglene vil være. Dette er et av mange eksempler på at forordningen må suppleres, helst av klare nasjonale regler. I det minste av etikk og fornuft.
Reglene oppstiller også plikter for høyrisiko-KI. Eksempler er KI som brukes til rekruttering eller avgjørelser om trygdeytelser. Det stilles krav til risikovurdering, gode treningsdata, testing, dokumentasjon og involvering av mennesker. Algoritmene må være nøyaktige og sikre nok.
Mange av pliktene overlapper med GDPR. Det er derfor både viktig og ressursbesparende å se de to lovene i sammenheng, av hensyn til gode helhetsvurderinger og for å unngå dobbeltarbeid.
De fleste av de nye pliktene gjelder tilbyderne. Samtidig reguleres hele verdikjeden, også de som skal bruke KI, som får en huskeliste: Følg bruksanvisningen, husk opplæring, bruk representative data og meld avvik.
Generativ KI
Forordningen vil også regulere KI-modeller som kan brukes til ulike formål, som generativ KI.
Tilbyderne må dokumentere modellenes evner og begrensninger, tenke opphavsrett samt publisere oversikt over treningsdata. De mest kompliserte modellene må ha risikoreduserende tiltak.
Det blir EU-kommisjonen som skal håndheve akkurat disse reglene.
Tilsyn
Hva gjelder tilsyn med de øvrige reglene, peker forordningen i ulike retninger: til datatilsynene for justissektoren og til finanstilsynene for finanssektoren. Ut over det må hvert land velge sin(e) tilsynsmyndighet(er).
Spørsmålet nå er om vi ønsker å legge mest mulig ett sted, eller om vi ønsker en sektorvis og fragmentert tilnærming.
Tilsynsmyndighetene skal imidlertid ikke bare sanksjonere, men også støtte ansvarlig innovasjon gjennom regulatoriske sandkasser, slik Datatilsynet tilbyr.
KI-forordningen løser ikke alt. Det er smutthull, mange former for KI er ikke omfattet, vi må unngå dobbeltarbeid, og vi må lage et godt system for tilsyn.
Hvordan vi løser dette, vil avgjøre om Norge lykkes med KI.
Ikke snok i barnas private Facebook-samtaler!
De siste dagene har det rast en debatt om foresatte og deres innsyn i egne ungdommers private kommunikasjon på Facebook og lignende medier. Far og professor Torkel Brekke skrev en kronikk 4. oktober der han beskriver metodene han har brukt for å tilegne seg kunnskap...
Har offentlig sektor for stor tillit til nettskyleverandører?
Halvparten av offentlige etater som bruker nettskytjenester, har ikke databehandleravtale med leverandøren. Denne uken ble Mørketallsundersøkelsen 2014 presentert på Sikkerhetskonferansen i regi av Næringslivets sikkerhetsråd. Undersøkelsen er et viktig bidrag til å...
Kan norske toppdomener brukes til å gi bedre personvern?
På personverndagen i januar 2014 lanserte nettguru og teknologidirektør i Opera Software Håkon Wium Lie følgende ide: Kan norske toppdomener brukes til å skape bedre personvern? At Norge forvalter domenet .no er ingen hemmelighet. Færre vet at vi i tillegg har...
Apple sier de ikke vil samle data om dine kjøp om du bruker Apple Pay
Apple Pay vil ikke lagre hvor kundene bruker penger, hva som kjøpes eller noen andre detaljer om kjøpet. Kan vi stole på at dette er riktig? Apple informerte tirsdag om sine nye produkter, iPhone 6 og Apple Watch. Disse produktene inneholder trådløs betalingsmulighet...
PSTs ytterliggående forslag
I et nylig publisert innlegg (se s 33 -46) foreslår PST-sjefen Benedicte Bjørnland at PST må få mulighet til å ta i bruk «nye analyseteknologier for å kunne avdekke mønstre og trender», såkalt big data-analyse. Dette skal i sin tur «avsløre mistenkelig adferd hos...
Åpning av nytt senter for informasjonssikkerhet – hvordan ivareta personvernhensyn?
Fredag 15. august var jeg på den storslåtte åpningen av Center for Cyber Information Security eller CCIS, på Gjøvik. Arrangementet hadde samlet en rekke toppledere både fra forsvaret og fra offentlige og private virksomheter som jobber med sikkerhet og beredskap....
Sporing av mobiltelefoner via wifi, bluetooth og iBeacons
På flyplassen i Helsinki planlegger man nå å spore alle, fra de ankommer flyplassen, gjennom innsjekking og butikker til de sitter på flyet. Dette vil man gjøre ved å lese av den enkelte mobils unike wifi-adresse på mange steder rundt på flyplassen. Desto flere...
Ett år etter Snowden
Dette blogginnlegget ble trykket som kronikk i Dagens Næringsliv onsdag 16. juli 2014 Den 5. juni 2013 var Edward Snowden en ukjent mann. Kort etter var han på alles tunger. Nå er han foreslått som kandidat til Nobels fredspris og støttes av et imponerende knippe...
Virker kameraovervåking?
Smil! Området er fjernsynsovervåket står det på et skilt rett bort i gata for lokalene våre. Jeg har vent meg til skiltet for lengst og passerer med uforandret mine. For en personvernnerd er det imidlertid et spørsmål som presser seg på: Har politiets kameraer noen...
Skoler og barnehager trenger hjelp til å håndtere personopplysninger skikkelig
De siste årene har det skjedd en stor teknologisk utvikling i skole– og barnehagesektoren. Borte er håndskrevne meldingsbøker og innleveringer på slutten av timen. Nå blir anmerkninger for dårlig oppførsel lagret digitalt og besvarelser innlevert elektronisk. Det er...