Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
| Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Etterlyser bedre personvern i apper for barn
I dag lanserte vi resultatene fra app-sveipet vi gjennomførte i mai. Årets tema er apper for barn. Her kommer en oppsummering av de viktigste tallene og noen enkle tips til apputviklere/-eiere. Sveipetallene viser at det er stort forbedringspotensial når det kommer...
Vis interesse. Vis respekt.
På Aftenposten (17.8.2015) oppfordrer en jente (21) alle foreldre til å følge med på sine barns sosiale liv på nett. Hun skriver: «Ja, alle har rett til privatliv, men er ikke dette noe man også bør gjøre seg fortjent til? Er du så dum at du sender nakenbilder på...
Vi trenger en personvernkommisjon på justissektoren
Denne kronikken sto på trykk i Dagens næringsliv 20. juli 2015 Vi står foran en ny debatt om personvern og overvåking. Nylig tok avtroppende etterretningssjef Kjell Grandhagen til ord for å kontrollere, overvåke og kartlegge all elektronisk kommunikasjon inn til...
Forsk på fremmedkrigere!
Dette er en forlenget versjon av en kronikk som sto på trykk i Dagbladet 7. august 2015 I forrige uke ble det gjennom mediene skapt et inntrykk av at Datatilsynet nekter Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) å forske på fremmedkrigere. Dette er ikke riktig! Tvert imot...
Beacons en ny utfordring for personvernet
Dette innlegget i litt forkortet versjon sto på trykk i Dagens næringsliv den 19. juli 2015 Vi har over tid blitt vant til at de nettsidene vi besøker, slipper til internettaktører som sanker inn informasjon om vår nettaktivitet for å tjene penger på den. Internettet...
Kameraovervåking – fra VHS-kassetter til intelligent videoanalyse
Dette innlegget sto på trykk i Dagens næringsliv 8. juli 2015 Vi vet de er der – kameraene som er uplassert i butikker og kjøpesenter, på gater og torg, og som fanger opp våre bevegelser. Datatilsynets beregninger viser at det finnes ca 20 000 aktører som har...
HackingTeam har ironisk nok selv blitt hacket
Det italienske selskapet Hackingteam, som selv lever av blant annet å selge løsninger for å benytte sikkerhetshull for å få tilgang til data, er nå selv blitt hacket. Jeg har truffet representanter for selskapet flere ganger de siste årene, hvor de har fremlagt hvor...
Undersøkelse blant europeere understreker behovet for ny personvernlovgivning
Akkurat nå er EU i gang med å lage et nytt personvernregelverk for Europa. I den forbindelse har de spurt 28 000 europeere om hvilket forhold de har til personvern. Norge var ikke del av undersøkelsen, men den gir oss likevel en interessant pekepinn på hvordan det...
Personvern som konkurransefordel
I en tale hos Electronic Privacy Information Center, en av USAs ledende personvernorganisasjoner, falt disse ordene for ikke lenge siden: «Du kan gjerne like disse såkalte gratis tjenester, men vi tror ikke det er verdt å ha din e-post, søkeloggen og nå til og med...
Du er til salgs
Det foregår et datakappløp i markedsføringsbransjen, der den som sitter på mest informasjon om oss er vinneren. (Dette innlegget sto på trykk som kronikk i Dagens Næringsliv 13. mai 2015.) Jeg har vært på utenlandsreise og sliter med jetlag. Jeg googler...