Hva mener folk om kunstig intelligens og personvern?
Personvernundersøkelsen 2024 viser at folk er delt i synet på om kunstig intelligens i det store og hele vil være et gode for samfunnet. Men de er enige i én ting: kunstig intelligens utfordrer personvernet.
I undersøkelsen presenterer vi funnene fra en befolkningsundersøkelse som ble utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet. Vi spurte blant annet om hva folk tenker om kunstig intelligens, og vi ba dem om å ta stilling til ulike påstander.

For at maskinlæringsløsninger skal kunne gi presise prediksjoner eller anbefalinger, kreves det ofte bruk av store mengder data. Disse dataene handler ofte om mennesker og vil derfor være å anse som personopplysninger.
I undersøkelsen vår er nesten syv at ti enige i at kunstig intelligens vil utfordre personvernet ved at informasjon om dem samles inn og brukes på måter de ikke er enige i.
Vi har også stilt spørsmål om kunstig intelligens i arbeidslivet. Historisk sett har teknologiske endringer i arbeidslivet skapt stort engasjement ettersom det kan rokke på folks livsgrunnlag, for eksempel om de vil ha en jobb og inntekt i fremtiden.
Omtrent halvparten (51 prosent) sier seg enige i at kunstig intelligens vil føre til at flere mister jobben, uten at det skapes nok nye jobber. Samtidig sier nesten halvparten (47 prosent) seg enige i at kunstig intelligens vil bedre arbeidslivet fordi mennesker slipper å gjøre oppgaver som er kjedelige eller farlige.
Holdninger til konkret bruk av kunstig intelligens
I undersøkelsen vår ba vi videre folk om å ta stilling til konkrete scenarioer hvor KI kan brukes.

Den aktiviteten flest (42 prosent) er positive til, er å bruke kunstig intelligens til å stille diagnoser og foreslå behandlinger. Dette kan være fordi mange ser potensialet og nytten ved slik bruk, samt en allerede etablert tillit til helsesektoren. Samtidig er 41 prosent negative, noe som indikerer bekymring for mulige negative konsekvenser.
Når det gjelder bruken av kunstig intelligens til å behandle lånesøknader i banken, er den største andelen (45 prosent) av folk negative. Dette er bruksområder hvor det har foregått diskusjoner om etiske problemstillinger, slik som rettferdig behandling og diskriminering, og hvorvidt en algoritme kan ta en god beslutning om hvem som får – eller ikke får – stønad eller lån.
Det folk er mest negative til er bruk av kunstig intelligens for måling og kontroll av produktivitet på jobben. Gjennomgående i undersøkelsene Datatilsynet har gjennomført, ser vi at folk er skeptiske til ulike former for kontrolltiltak i arbeidslivet, uavhengig av hvilken teknologi som blir brukt.
Myndighetene bør ta en aktiv rolle
Det er naturlig å tenke på regulering som en løsning på mange av utfordringene som kunstig intelligens kan by på. Men i hvilken grad mener folk at myndighetene bør ta en aktiv rolle i å regulere kunstig intelligens for å sikre en ansvarlig utvikling?

Svarene viser at det er bred støtte (84 prosent) for at myndighetene bør ta en aktiv rolle i reguleringen av kunstig intelligens.
Dette synet har også vært fremtredende i den politiske debatten de siste årene. For eksempel var hovedbudskapet i Personvernkommisjonens rapport fra 2022 at det er nødvendig å få på plass en nasjonal personvernpolitikk for at digitaliseringen skal skje i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.
I den nye digitaliseringsstrategien skriver regjeringen at de ser på digitalisering som en viktig del av løsningen på samfunnsutfordringene våre. Hvordan strategien følges opp i praksis, vil vise om myndighetene faktisk kan bidra og oppfordre til en utvikling av kunstig intelligens på en måte som bevarer tilliten i samfunnet, eller om folk vil være mer skeptiske til bruken av kunstig intelligens på måter som påvirker deres hverdag.
Bilder på nett – til barnets beste?
Hvis du er på internett – på skolenes og barnehagenes nettsider, på nettsider for idrettslag eller teatergrupper, på blogger eller sosiale medier som Instagram og Facebook – florerer det av bilder av barn i alle mulige situasjoner. Hyggelige bilder fra barnas hverdag...
Når den svarte boksen sier nei
Intelligente maskiner kan bestemme om vi skal få banklån eller trygd. Da skylder de oss en forklaring. En tannbørste var blant stjernene på elektronikk-messen CES i Las Vegas nylig. Når du pusser tennene, sender sensorer data til den innbygde algoritmen: hvor, hvor...
Nei til digitalt grenseforsvar
Digitalt grenseforsvar slik det er foreslått kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Det er fare for at vi alle vil legge bånd på oss når vi vet at vår kommunikasjon kan overvåkes. Det er også stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre...
Exit generell datalagring i Norge
I dag avsa EU-domstolen en prinsipielt meget viktig dom, som stenger døren for generell lagring av borgernes trafikk- og loaksjonsdata. Dommen kan få stor betydning også i Norge. Datalagringsdirektivet ble kjent ugyldig av EU-domstolen i april 2014. Men dette...
En drone i Datatilsynets lokaler
I dag var det offisiell avduking av Anders Eiebakkes kunstverk Måke 0.1. i Datatilsynets lokaler, og jeg vil gjerne dele det jeg sa i den anledning: "Dette er en stor dag for Datatilsynet. For flere år siden ble det født en ide om å søke KORO om å få et kunstverk inn...
Dronenæringen vokser. Hvem tar ansvar for personvernet?
Tidligere denne uka deltok jeg på vegne av Datatilsynet på Unmanned Nordic Conference 2016 (UNC). UNC er den årlige, nordiske dronekonferansen til UAS Norway. Konferansen samler deltakere fra ulike deler av dronenæringen både utviklere, produsenter og statlige...
Digitalisering + personvern = sant
Denne uken deltok vi på Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor (NOKIOS) i Trondheim. Det har vært inspirerende og morsomt. I tre dager har snakket med aktører, leverandører og tjenestetilbydere i offentlig sektor om personvern og digitalisering. Kort oppsummert...
Din gamle mobil er en kilde til ID-tyveri
Har du en gammel mobil i skuffen? Jeg også. En mobiltelefon (eller annet elektronisk utstyr) inneholder mange metaller som er sjeldne og som kan gjenbrukes. Derfor er det viktig å levere inn gammel elektronikk til gjenvinning. Mye elektronikk inneholder imidlertid...
Kunstig intelligens, kryptering og annet gøy fra den internasjonale personvernkonferansen i Marokko
Den viktigste personvernarrangementet for datatilsyn finner sted i Marokko denne uka. Rundt 150 delegater fra tilsyn fra hele verden deltar og diskuterer hvordan vi kan samarbeide for å sikre best mulig personvern på tvers av grenser. Kunstig intelligens og roboter...
Hjemmetester gir forbrukeren for dårlig informasjon om personvern
Markedet for utstyr der du selv kan gjøre målinger av egen helse er i vekst og hjemmetester kan gi verdifull informasjon fra pasient til helsetjenesten. Denne typen teknologi får derfor for tiden stor oppmerksomhet. I vår test fikk fem av seks produkter stryk for...