Politiets behandling av personopplysninger om romer
Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 11. august. Det er et tilsvar til et innlegg av Natalina Jansen i Aftenposten 7. august. Bakgrunnen er et tilsyn vi gjennomførte tidligere i år.
I innlegget forteller Jansen om systematiske og grusomme handlinger som norske romer har vært utsatt for opp gjennom historien.
Romminoriteten er en av de mest diskriminerte gruppene, og romer møter i dag mange utfordringer i samfunnet. Vi forstår godt at saken om politiets kartlegging har skapt sterke reaksjoner. Datatilsynet valgte derfor å opprette en tilsynssak for å undersøke om politiet hadde behandlet informasjonen i samsvar med personvernregelverket.
Lovgiver har gitt politiet vide rammer til å behandle personopplysninger om oss som innbyggere. Det er for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Dette innebærer blant annet at politiet i noen tilfeller har lov til å behandle opplysninger om personer som ikke selv er mistenkt for å drive med kriminell virksomhet. I denne saken konkluderte vi med at politiets behandling av personopplysninger var innenfor lovens rammer. Det ligger imidlertid utenfor vårt ansvarsområde å ta stilling til hvordan politiet jobber opp mot ulike grupper og minoriteter i samfunnet.
I Datatilsynet jobber vi spesielt med beskyttelse av sårbare gruppers personvern, det er kjernen i vår virksomhet. Sensitive personopplysninger som etnisitet kan aldri i seg selv danne grunnlag for registrering hos politiet. Det er viktig for oss å understreke.
Alle enkeltpersoner som mener at politiet har behandlet personopplysninger om dem i strid med politiregisterloven, kan klage til Datatilsynet eller begjære at vi gjennomfører en kontroll på vegne av den registrerte. Hvis vi får klager eller begjæringer om dette, vil vi selvfølgelig behandle disse individuelt og foreta konkrete vurderinger i hver enkelt sak.
Personvern og forbrukervern i tospann
Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 11. august 2017 Over mange år har forbrukermakten blitt gradvis styrket. Kombinasjonen av rettigheter, klagemuligheter og sterke institusjoner har bidratt til å balansere makten mellom forbruker- og næringslivssiden....
Hvem må ha personvernombud etter nytt regelverk?
De nye personvernreglene som trer i kraft 25. mai 2018 gjør det obligatorisk for mange norske virksomheter å ha ombud. Men hvem blir egentlig pålagt å ha ombud med de nye reglene? Artikkel 37 i den nye forordningen som kommer fra EU sier at både behandlingsansvarlige...
En guide til personvern-arrangementer på Arendalsuka
25. mai 2018 trer personvernforordningen i kraft. Det er en milepæl i personvernets historie, tvunget fram av det teknologiskiftet vi har sett de siste tiårene. Derfor har personvern også sin naturlige plass på Arendalsuka. Med nær 700 ulike arrangementer er det...
Hva mener Lysne-utvalget i dag om digitalt grenseforsvar?
I september 2016 la det såkalte Lysne II-utvalget fram sitt forslag til digitalt grenseforsvar (DGF). Utvalgets medlemmer deltok aktivt debatten og argumenterte for forslaget sitt. Mer overraskende er det at utvalgets medlemmer ikke har kommentert forslag i lys av den...
Fra 11. september, via datalagringsdirektivet til digitalt grenseforsvar. Hvordan er personvernets kår i dag?
Manus fra innlegg på Advokatforeningens Menneskerettighetsseminar, 21. april 2017 ** Takk for invitasjonen. Det er et svært viktig tema vi skal diskutere, nemlig personvernets går i dag. Det er flere symbolske tidsskiller i denne diskusjonen: 11. september 2001: New...
Bilder på nett – til barnets beste?
Hvis du er på internett – på skolenes og barnehagenes nettsider, på nettsider for idrettslag eller teatergrupper, på blogger eller sosiale medier som Instagram og Facebook – florerer det av bilder av barn i alle mulige situasjoner. Hyggelige bilder fra barnas hverdag...
Når den svarte boksen sier nei
Intelligente maskiner kan bestemme om vi skal få banklån eller trygd. Da skylder de oss en forklaring. En tannbørste var blant stjernene på elektronikk-messen CES i Las Vegas nylig. Når du pusser tennene, sender sensorer data til den innbygde algoritmen: hvor, hvor...
Nei til digitalt grenseforsvar
Digitalt grenseforsvar slik det er foreslått kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Det er fare for at vi alle vil legge bånd på oss når vi vet at vår kommunikasjon kan overvåkes. Det er også stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre...
Exit generell datalagring i Norge
I dag avsa EU-domstolen en prinsipielt meget viktig dom, som stenger døren for generell lagring av borgernes trafikk- og loaksjonsdata. Dommen kan få stor betydning også i Norge. Datalagringsdirektivet ble kjent ugyldig av EU-domstolen i april 2014. Men dette...
En drone i Datatilsynets lokaler
I dag var det offisiell avduking av Anders Eiebakkes kunstverk Måke 0.1. i Datatilsynets lokaler, og jeg vil gjerne dele det jeg sa i den anledning: "Dette er en stor dag for Datatilsynet. For flere år siden ble det født en ide om å søke KORO om å få et kunstverk inn...