Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
| Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Urettferdige algoritmer
Heller ikke intelligente maskiner er fri for menneskelige svakheter. (Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 1. september 2017) I rettssaler verden over står statuen av en kvinne med bind for øynene og en vekt og et sverd i hendene: «Justicia»,...
Personvern og forbrukervern i tospann
Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 11. august 2017 Over mange år har forbrukermakten blitt gradvis styrket. Kombinasjonen av rettigheter, klagemuligheter og sterke institusjoner har bidratt til å balansere makten mellom forbruker- og næringslivssiden....
Hvem må ha personvernombud etter nytt regelverk?
De nye personvernreglene som trer i kraft 25. mai 2018 gjør det obligatorisk for mange norske virksomheter å ha ombud. Men hvem blir egentlig pålagt å ha ombud med de nye reglene? Artikkel 37 i den nye forordningen som kommer fra EU sier at både behandlingsansvarlige...
En guide til personvern-arrangementer på Arendalsuka
25. mai 2018 trer personvernforordningen i kraft. Det er en milepæl i personvernets historie, tvunget fram av det teknologiskiftet vi har sett de siste tiårene. Derfor har personvern også sin naturlige plass på Arendalsuka. Med nær 700 ulike arrangementer er det...
Hva mener Lysne-utvalget i dag om digitalt grenseforsvar?
I september 2016 la det såkalte Lysne II-utvalget fram sitt forslag til digitalt grenseforsvar (DGF). Utvalgets medlemmer deltok aktivt debatten og argumenterte for forslaget sitt. Mer overraskende er det at utvalgets medlemmer ikke har kommentert forslag i lys av den...
Fra 11. september, via datalagringsdirektivet til digitalt grenseforsvar. Hvordan er personvernets kår i dag?
Manus fra innlegg på Advokatforeningens Menneskerettighetsseminar, 21. april 2017 ** Takk for invitasjonen. Det er et svært viktig tema vi skal diskutere, nemlig personvernets går i dag. Det er flere symbolske tidsskiller i denne diskusjonen: 11. september 2001: New...
Bilder på nett – til barnets beste?
Hvis du er på internett – på skolenes og barnehagenes nettsider, på nettsider for idrettslag eller teatergrupper, på blogger eller sosiale medier som Instagram og Facebook – florerer det av bilder av barn i alle mulige situasjoner. Hyggelige bilder fra barnas hverdag...
Når den svarte boksen sier nei
Intelligente maskiner kan bestemme om vi skal få banklån eller trygd. Da skylder de oss en forklaring. En tannbørste var blant stjernene på elektronikk-messen CES i Las Vegas nylig. Når du pusser tennene, sender sensorer data til den innbygde algoritmen: hvor, hvor...
Nei til digitalt grenseforsvar
Digitalt grenseforsvar slik det er foreslått kan legge til rette for storstilt overvåkning av norske borgere. Det er fare for at vi alle vil legge bånd på oss når vi vet at vår kommunikasjon kan overvåkes. Det er også stor sannsynlighet for at dataene brukes til andre...
Exit generell datalagring i Norge
I dag avsa EU-domstolen en prinsipielt meget viktig dom, som stenger døren for generell lagring av borgernes trafikk- og loaksjonsdata. Dommen kan få stor betydning også i Norge. Datalagringsdirektivet ble kjent ugyldig av EU-domstolen i april 2014. Men dette...