Digital svindel: Ikke gjør personvernet til syndebukk
GDPR er ikke hinderet for å bekjempe svindel gjennom datadeling. Når personvernreglene får skylden, mister vi raskt blikket for de reelle utfordringene og løsningene.
Innlegget er skrevet av juridisk direktør Erlend A. Methi og juridisk spesialrådgiver Miriam Karlsen. Det stod først på trykk i DN 24.11.2025
I fjor forsøkte svindlere å tappe norske banker for over 4,2 milliarder kroner. Faktiske tap ble mer enn 1,2 milliarder, en økning på 32 prosent fra året før. DN har i det siste satt søkelys på problemet, og løsningen virker enkel: Mer deling av informasjon mellom banker, politi og andre aktører, slik også et nytt lovforslag legger opp til.
Datatilsynet støtter forslaget i stort. Vi har i høringsuttalelsen vår bygget på erfaringer fra vår regulatoriske sandkasse med Finanstilsynet og flere finansforetak, der vi diskuterer rammer for hvordan svindel kan forebygges i praksis. En erfaring er tydelig: Informasjonsdeling er viktig, men likevel bare ett virkemiddel.
Andre midler handler gjerne om strengere kontroll av eID, mindre vekt på lettvinte digitale løsninger og tettere samarbeid på tvers av sektorer.
En annen erfaring er at det ikke er personvernforordningen (GDPR) som har hemmet deling, men nasjonale regler om taushetsplikt i finansforetaksloven. Det er disse som nå foreslås endret.
For oss som arbeider i feltet er det ikke ukjent at GDPR brukes som syndebukk, mens bildet i realiteten er mer nyansert og kan handle om manglende tekniske løsninger, kommersielle prioriteringer, overforsiktige fortolkninger, ønske om brukervennlighet og digitaliseringstempo – eller rett og slett andre hensyn og krav.
Forordningen åpner for deling av personopplysninger når det tjener viktige allmenne interesser, som svindelbekjempelse. Ved å gjøre GDPR til festbrems, risikerer vi at diskusjonen ikke kommer dit den bør: Til de virkelige utfordringene og løsningene. Hvordan sikrer vi målrettet og trygg informasjonsdeling – og rammer, kontrollmekanismer og tiltak som faktisk monner?
Formål og rammer for deling er viktige; ikke fordi personvernet til kriminelle veier tyngre enn kampen mot svindel, men fordi finansforetak forvalter store mengder data om oss alle. Satt sammen kan dette gi et detaljert bilde av folks liv. Det er data med stor verdi, mye skjer bak lukkede dører, og formålsutglidning og feil kan få store konsekvenser.
GDPR er ikke hinderet, men snarere et verktøy for å gjøre datadeling og videre bruk trygg, målrettet og tillitvekkende. Slik kan vi bekjempe svindel effektivt, uten å skylle ut noe annet viktig med badevannet.
Høring i EU-parlamentet
I dag var jeg invitert til å delta i en høring i EU-parlamentets LIBE-komité, altså "Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs". Temaet for høringen var håndhevingen av GDPR, hvor vi i Datatilsynet mener det er rom for forbedringer. Nedenfor følger...
En strutsebasert tilnærming til personvern
Når strutser møter utfordringer, stikker de hodet i sanden eller sparker. Det kan forklare Wiersholms sleivspark til Datatilsynet. (Dette innlegget ble publisert på DN.no 21. februar 2022.) Tre jurister i Wiersholm skriver om at Google Analytics er i...
For et ansvarlig og bærekraftig næringsliv
Datatilsynet, Amnesty International Norge og Forbrukerrådet jobber for et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. I den forbindelse hadde vi i dag et møte med næringsminister Jan Christian Vestre. Her er momentene Datatilsynet fremla i møtet. Personopplysninger...
Cyberkriminelle styrer ikke Datatilsynets gebyrer
Vi undersøker også andre aktører enn de som er meldt inn til oss og kontrollerer om personvernregelverket er ivaretatt. I et innlegg mener informasjonssikkerhetsrådgiver Simen Bakke at det i dag er trusselaktørenes aktivitet som påvirker hvem Datatilsynet gir...
IKT-Norge i egen snubletråd
IKT-Norge går høyt ut mot Datatilsynets lovtolkning, og desto hardere blir mageplasket når de avslører manglende juridisk forståelse. Samtidig er demokratiske spilleregler truet. På lørdag skrev Øyvind Husby at Datatilsynet bommer om felles behandlingsansvar ved bruk...
Tanker ved reisens slutt
I de 12 årene jeg har vært direktør i Datatilsynet har personvernet endret seg dramatisk. Fra å være et spørsmål for litt spesielt interesserte, er personvern i dag noe alle må forhold seg til. Jeg vil peke på fire drivere som har gitt personvern sin velfortjente...
Forklar, ferdig, gå
Hva skjuler seg i den svarte boksen? Det har lenge vært det store spørsmålet, og en av de største utfordringene, knyttet til kunstig intelligens. Black box-problematikk, kalles det. Det går kort fortalt ut på at når kunstig intelligens gir oss et svar, er det fundert...
GDPR: Materielt eller prosessuelt vern?
(Denne teksten ble først publisert på Rett24.no den 14. desember 2021.) Perspektivene på hva personvern er og bør være, varierer. Fersk praksis illustrerer at det kanskje er mer enn skattereglene som lokker teknologigantene til Irland. I EØS har vi strenge...
Kan jeg få dra av deg nissedrakta?
I Maskorama på NRK får du avslørt identiteten din om du ikke er flink nok. I den virkelige verden kan du bli frastjålet identiteten. Det var Abid Raja som skjulte seg inni NRKs nissedrakt, men verden er full av nisser. Er du en av dem? Ikke? Tja, vi får se på det. Det...
Nei takk, vi er forsynt med cookies
Den norske mediebransjen mobiliserer igjen for å stoppe innstramminger i regelverket for cookies og lignende sporingsteknologier. Denne gangen håper vi at regjeringen ikke lytter. Bakgrunnen for det som utspiller seg i høringsrunden går nesten ti år tilbake i tid. Da...