Personvernbloggen

GDPR er ikke hinderet for å bekjempe svindel gjennom datadeling. Når personvernreglene får skylden, mister vi raskt blikket for de reelle utfordringene og løsningene.

Innlegget er skrevet av juridisk direktør Erlend A. Methi og juridisk spesialrådgiver Miriam Karlsen. Det stod først på trykk i DN 24.11.2025

I fjor forsøkte svindlere å tappe norske banker for over 4,2 milliarder kroner. Faktiske tap ble mer enn 1,2 milliarder, en økning på 32 prosent fra året før. DN har i det siste satt søkelys på problemet, og løsningen virker enkel: Mer deling av informasjon mellom banker, politi og andre aktører, slik også et nytt lovforslag legger opp til.

Datatilsynet støtter forslaget i stort. Vi har i høringsuttalelsen vår bygget på erfaringer fra vår regulatoriske sandkasse med Finanstilsynet og flere finansforetak, der vi diskuterer rammer for hvordan svindel kan forebygges i praksis. En erfaring er tydelig: Informasjonsdeling er viktig, men likevel bare ett virkemiddel.

Andre midler handler gjerne om strengere kontroll av eID, mindre vekt på lettvinte digitale løsninger og tettere samarbeid på tvers av sektorer.

En annen erfaring er at det ikke er personvernforordningen (GDPR) som har hemmet deling, men nasjonale regler om taushetsplikt i finansforetaksloven. Det er disse som nå foreslås endret.

For oss som arbeider i feltet er det ikke ukjent at GDPR brukes som syndebukk, mens bildet i realiteten er mer nyansert og kan handle om manglende tekniske løsninger, kommersielle prioriteringer, overforsiktige fortolkninger, ønske om brukervennlighet og digitaliseringstempo – eller rett og slett andre hensyn og krav.

Forordningen åpner for deling av personopplysninger når det tjener viktige allmenne interesser, som svindelbekjempelse. Ved å gjøre GDPR til festbrems, risikerer vi at diskusjonen ikke kommer dit den bør: Til de virkelige utfordringene og løsningene. Hvordan sikrer vi målrettet og trygg informasjonsdeling – og rammer, kontrollmekanismer og tiltak som faktisk monner?

Formål og rammer for deling er viktige; ikke fordi personvernet til kriminelle veier tyngre enn kampen mot svindel, men fordi finansforetak forvalter store mengder data om oss alle. Satt sammen kan dette gi et detaljert bilde av folks liv. Det er data med stor verdi, mye skjer bak lukkede dører, og formålsutglidning og feil kan få store konsekvenser.

GDPR er ikke hinderet, men snarere et verktøy for å gjøre datadeling og videre bruk trygg, målrettet og tillitvekkende. Slik kan vi bekjempe svindel effektivt, uten å skylle ut noe annet viktig med badevannet.