get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

I de 12 årene jeg har vært direktør i Datatilsynet har personvernet endret seg dramatisk. Fra å være et spørsmål for litt spesielt interesserte, er personvern i dag noe alle må forhold seg til. Jeg vil peke på fire drivere som har gitt personvern sin velfortjente plass i samfunnet vårt.

De enorme datamengdene handler om deg og meg

Nylig fikk jeg tilsendt en oppsummering av året 2021 fra Google Timeline. Her er min dagslogg fra 1. mars: Jeg dro hjemmefra kl. 06:58, tok en blodprøve kl. 07:50, var i Datatilsynets gamle kontor kl. 08:13, i våre nye lokaler kl. 08:45, handlet på Match kl. 17:03, Vitus Apotek kl. 17:18, og kom hjem kl. 18:15.

Kort sagt: Google visste alt jeg gjorde denne dagen.

Men Google er ikke alene om å samle data. I skolen samles det inn store mengder data om elevene. I helsesektoren ligger våre mest sensitive data lagret, og politiet og etterretningen har vide fullmakter til å samle inn data om oss vanlige borgere. Slik kunne jeg fortsatt, sektor for sektor. Denne enorme datamengden handler om deg og meg, om vanene våre, sykdommene våre, interessene våre, om hva vi spiser og når vi tar blodprøver, altså hvordan vi lever livene våre.

Noe måtte gjøres, og i 2018 kom nye regler fra Brussel.

GDPR og domstolsavgjørelser

Personvernforordningen GDPR var et tidsskille i personvernets historie. Nye plikter, høyere bøter, bedre samarbeid på tvers av land og bedre rettigheter, er noen stikkord. Plutselig handlet personvern om tillit, troverdighet, forretningsutvikling og respekt for personen bak opplysningene. Vi ser også at GDPR virker. Det er skrevet ut gebyrer på hundrevis av millioner mot selskaper som bryter regelverket. Virksomhetene plikter å melde brudd på personopplysningssikkerheten, og Datatilsynet mottok over 2 300 slike meldinger i fjor. Flere forbrukere klager inn til oss, og sakte, men sikkert, ser vi at personvernvurderingene i nye lovforslag blir bedre.

Også domstolene har spilt en viktig rolle. Sommeren 2020 ble avtalen om overføring av data til USA kjent ugyldig av EU-domstolen i Schrems II–dommen. Grunnen var at overvåkningslovene i USA er så omfattende at europeernes data ikke er trygge over dammen. Domstolen satte også ned foten for datalagringsdirektivet, og innførte også en rett til sletting av søketreff som ga et skjevt bilde av virkeligheten. Nylig kom et lovforslag som styrket barns rettigheter overfor foreldre som vil dele bilder av dem på nett.

Nå er selvsagt ikke utviklingen på lovgivningsfronten entydig positiv. Vi har fått en rekke nye overvåkningsbestemmelser de siste ti årene, blant annet er det innført dataavlesing og det er fremmet forslag om masseovervåking av vår internettbruk. Men det positive er at debatten om personvern nå favner bredt.

Nå taler Tekna, Advokatforeningen og andre personvernets sak. Advarslene mot et overvåkingssamfunn kommer også fra kanskje noe uventet hold. Riksadvokaten skrev i sin høringsuttalelse til e-lov: «For vidtgående kontrollregimer vil før eller siden utfordre det alminnelige publikums tillit til kontrollørene og de systemene de representerer».

Avhengighet av amerikanske selskaper

I 2010 dominerte energisektoren i oversikten over verdens mest verdifulle selskapet. Tolv år etter kjemper de amerikanske bigtech-selskapene Apple, Microsoft, Alphabet og Amazon om pallplassen. Da Schrems II–avgjørelsen kom, ble europeiske virksomheter grepet av panikk, og avslørte hvor totalt avhengig vi har gjort oss av de amerikanske gigantene. Det er trist at ikke europeiske bedrifter står klare til å ta de markedsposisjonene gigantene nå mister. Naivt? Ja, kanskje, men veldig overrasket kan næringslivet neppe ha blitt. 2013 var en oppvåkning for mange, da Edward Snowdon avslørte massiv overvåkning av europeiske borgere. Det er de samme overvåkningsprogrammene som gjorde at EU-domstolen satte foten ned for ukritisk overføring av data til USA. Her har noen sovet i timen.

Og hva med forbrukerne? Kan vi ikke la være å bruke Facebook og Google? Nei, de har blitt en sentral del av livene våre og gir oss underholdende og nyttige tjenester. Jeg kjører bil, selv om det forurenser, og bilturen til hytta er det mest risikable jeg gjør. Jeg drikker øl og vin, selv om det er helseskadelig. Men trafikk og alkohol er strengt regulert, for å gjøre faren og skaden minst mulig. Det er slik vi må tenke overfor bigtech også.

Personvern og sikkerhet

I januar 2021 ble Østre Toten kommune utsatt for et stort dataangrep. Personopplysninger ble dumpet på det mørke nettet. Opprydningsarbeidet har vært enormt ressurskrevende. Stortinget har blitt utsatt for to fiendtlige angrep. Nylig ble også Nortura og Amedia rammet. Hva kan vi lære av disse sakene, for å redusere sannsynligheten for at man selv blir rammet? Et stikkord er risikovurderinger, og at man tetter de hullene man finner slik at løsningene og infrastrukturen der personopplysningene behandler, blir mest mulig robuste.

I 2011 påpekte vi store svakheter med sikkerheten i Østre Toten kommune, men lite ble gjort. Stortinget hadde selv avdekket svakheter i egne løsninger, og hadde besluttet å innføre tofaktorautentisering, men hackerne slo til før det ble gjort.

Det er lett å være etterpåklok, men det er mange norske bedrifter som ikke tar datasikkerhet på tilstrekkelig alvor. Konsekvensene kan bli fatale.

Og hva nå?

Personvernet vil garantert forandre seg mye de neste ti årene. Politikerne må regulere teknologigigantene, og Norge må gå foran. Vi må tørre å si nei til overvåkningsbasert markedsføring. De kollektive konsekvensene av overvåkning og sporing må bli en like naturlig del av samtalen som de kollektive konsekvensene av global oppvarming.

Økt diskriminering og overvåking rammer ofte de svakeste og utsatte gruppene. Lovgiver må utrede konsekvenser for personvernet, ikke som en papirøvelse, men i erkjennelsen av at det å unnlate kan få store konsekvenser for borgerne.

Og til slutt: Vi må fortsette å snakke sammen, vi som skal håndheve regelverket og de som potensielt kan bryte det. Personvern og innovasjon må gå hånd i hånd. Datatilsynets regulatoriske sandkasse må få permanent finansiering, og kanskje kan vi sammen skape et nytt, personvernvennlig Google. På norsk.

Denne teksten ble først publisert i DN.