get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Digital svindel: Ikke gjør personvernet til syndebukk

GDPR er ikke hinderet for å bekjempe svindel gjennom datadeling. Når personvernreglene får skylden, mister vi raskt blikket for de reelle utfordringene og løsningene.

Innlegget er skrevet av juridisk direktør Erlend A. Methi og juridisk spesialrådgiver Miriam Karlsen. Det stod først på trykk i DN 24.11.2025

I fjor forsøkte svindlere å tappe norske banker for over 4,2 milliarder kroner. Faktiske tap ble mer enn 1,2 milliarder, en økning på 32 prosent fra året før. DN har i det siste satt søkelys på problemet, og løsningen virker enkel: Mer deling av informasjon mellom banker, politi og andre aktører, slik også et nytt lovforslag legger opp til.

Datatilsynet støtter forslaget i stort. Vi har i høringsuttalelsen vår bygget på erfaringer fra vår regulatoriske sandkasse med Finanstilsynet og flere finansforetak, der vi diskuterer rammer for hvordan svindel kan forebygges i praksis. En erfaring er tydelig: Informasjonsdeling er viktig, men likevel bare ett virkemiddel.

Andre midler handler gjerne om strengere kontroll av eID, mindre vekt på lettvinte digitale løsninger og tettere samarbeid på tvers av sektorer.

En annen erfaring er at det ikke er personvernforordningen (GDPR) som har hemmet deling, men nasjonale regler om taushetsplikt i finansforetaksloven. Det er disse som nå foreslås endret.

For oss som arbeider i feltet er det ikke ukjent at GDPR brukes som syndebukk, mens bildet i realiteten er mer nyansert og kan handle om manglende tekniske løsninger, kommersielle prioriteringer, overforsiktige fortolkninger, ønske om brukervennlighet og digitaliseringstempo – eller rett og slett andre hensyn og krav.

Forordningen åpner for deling av personopplysninger når det tjener viktige allmenne interesser, som svindelbekjempelse. Ved å gjøre GDPR til festbrems, risikerer vi at diskusjonen ikke kommer dit den bør: Til de virkelige utfordringene og løsningene. Hvordan sikrer vi målrettet og trygg informasjonsdeling – og rammer, kontrollmekanismer og tiltak som faktisk monner?

Formål og rammer for deling er viktige; ikke fordi personvernet til kriminelle veier tyngre enn kampen mot svindel, men fordi finansforetak forvalter store mengder data om oss alle. Satt sammen kan dette gi et detaljert bilde av folks liv. Det er data med stor verdi, mye skjer bak lukkede dører, og formålsutglidning og feil kan få store konsekvenser.

GDPR er ikke hinderet, men snarere et verktøy for å gjøre datadeling og videre bruk trygg, målrettet og tillitvekkende. Slik kan vi bekjempe svindel effektivt, uten å skylle ut noe annet viktig med badevannet.

Nå er det tid for personvern i skolen

Det er på høy tid å slukke den digitale brannen i skolen. Alle er enige om at det er stort behov for trygg og lovlig digitalisering i skolen. Det har lenge vært snakket om hvor viktig det er å ivareta våre barns grunnleggende rett til personvern. Personvernkommisjonen...

les mer

Hvor er norske politikere?

Tekgigantenes algoritmer påvirker hvem vi snakker med, hvilken informasjon vi får og hvilke valg vi tar. Våre rettigheter og demokratiske verdier er i ferd med å outsources til amerikanske og kinesiske selskaper. Skal vi bare sitte og se på? (Dette innlegget er...

les mer

Personvern i skolen er under press

Snart er det skolestart, og igjen tid for å åpne Chromebooken for tusenvis av skolebarn over hele landet.  Passer den offentlige skolen godt nok på barnas personopplysninger? Om lag 20 prosent av befolkningen er under 18 år. Dagens digitale virkelighet er at...

les mer

En personvernguide til Arendalsuka 2022

Like sikkert som at sommerferien snart er over, er det at Arendalsuka kommer. En rask gjennomgang av programmet viser at digitalisering, klimadebatter og effekten av krigen i Ukraina er temaer for flere av arrangementene. Spørsmål om personvern strekker seg inn i...

les mer

Når Google vet at du er skeiv

Hvem skal bestemme når vi kommer ut av skapet? Innsamling av personopplysninger brukes i stor grad for å tilpasse innhold til den enkelte av oss på nettet. Internasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon lager målrettet og persontilpasset markedsføring basert...

les mer

Overfladisk hagearbeid i det digitale økosystemet

Hvis big tech er et tre, trimmer Digital Markets Act greinene som skygger for sola. Imens graver røttene seg dypere inn i samfunnets grunnmur, og ugresset i adtech får stå. (Denne kommentaren sto på trykk i april-utgaven av Computerworld.) Data er makt, og noen har...

les mer

Trender og status for personvernet 2022

Vi er nå inne i et momentum for å få til endringer som stiller langt større personvernkrav. Dette innlegget ble holdt på KiNS-konferansen (Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet ) i april 2022, og er en forkortet versjon. KiNS-konferansen er en viktig tradisjon og...

les mer

Datatilsynets rapport fremmer samfunnets verdier

Dette innlegget ble først publisert på kom24.no og er skrevet av Janne Stang Dahl, kst. direktør, og Tobias Judin, seksjonssjef. Ståle Lindblad sparker i alle retninger i innlegget sitt mot Datatilsynet og Facebook-rapporten vi publiserte. Ikke bare er han...

les mer

Høring i EU-parlamentet

I dag var jeg invitert til å delta i en høring i EU-parlamentets LIBE-komité, altså "Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs". Temaet for høringen var håndhevingen av GDPR, hvor vi i Datatilsynet mener det er rom for forbedringer. Nedenfor følger...

les mer

Arkiv