get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Tekgigantenes algoritmer påvirker hvem vi snakker med, hvilken informasjon vi får og hvilke valg vi tar. Våre rettigheter og demokratiske verdier er i ferd med å outsources til amerikanske og kinesiske selskaper. Skal vi bare sitte og se på?

(Dette innlegget er skrevet av Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, Ingrid Westgaard Stolpestad, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, og meg. Det ble først publisert på digi.no 16. august 2022.)

Det er ikke tilfeldig hvilke innlegg som troner øverst i Instagram- eller TikTok-feeden din. Tjenestene lever av engasjement, og de prøver å gjette hva som gjør deg mest hekta. For oss som skriver dette innlegget, kan det være alt fra menneskerettigheter til kattevideoer som engasjerer mest. For tenåringsjenter kan det være usunne innlegg om magert kosthold og slanke kropper. For enkelte grupper er det krenkende påstander om minoriteter som troner høyest.

I en stadig mer ustabil verden har vi sett at plattformene kan styrke eller undergrave demokratier. De kan redusere spredningen av fake news, men selvsagt ikke så mye at det gjør at folk slutter å bruke tid på plattformen. Samtidig vil algoritmene fjerne informasjon de tror ikke passer seg, for eksempel et bilde av en naken jente brent av napalm eller Facebook-siden til Holocaustsenteret.

Det hele drives av personopplysninger om forbrukerne, og de som har mest data, har også størst mulighet til å nyttiggjøre seg data. Det er én av grunnene til at tekgigantene har vokst seg så store og mektige, og det er årsaken til at vi støvsuges for data så snart vi åpner nettleseren.

Når uønskede praksiser oppstår i demokratiske samfunn, har vi enhver mulighet til å endre dem. Akkurat på dette feltet virker det imidlertid som mange norske politikere har resignert. Mange er ikke interessert i å snakke om temaet, og hvis de først gjør det, er det gjerne for å uttrykke at det ikke er så mye vi kan gjøre. Dette er noe vi ønsker å sette fokus på i Arendalsuka 2022.

Vi synes det er paradoksalt at norske myndigheter kan gi lover om politisk markedsføring på TV, men ikke på sosiale medier. Ingen har svar på hvorfor norske myndigheter bruker tekgigantenes sporingsverktøy på nettsidene sine i stedet for å bruke innkjøpsmakten sin til å støtte personvernvennlig innovasjon.

Mange norske politikere peker på at EU må løse problemet, men uten nødvendigvis å involvere seg nevneverdig i lovgivningsprosessen der. Det gjør derimot tekgigantenes lobbyister, som skjønner at fremtidens lovgivning på dette feltet er vel verdt å investere tid og penger i.

Vi mener det er på tide med en større debatt på politisk nivå om hvordan vi vil at det digitale samfunnet skal se ut og hvilke forventninger vi vil stille til de digitale markedene i Norge. Det stemmer ikke at vi ikke har handlingsrom til å gjøre noe. Det er utvilsomt vanskelige dilemmaer som må løses, men de løser vi gjennom diskusjon, ikke stillhet.

På Arendalsuka har vi invitert en rekke sentrale aktører til å diskutere dette temaet, fra næringsminister Vestre og partileder Melby til Google og IKT-Norge. Vi stiller følgende spørsmål: Kan teknologigantene tøyles? Hvis svaret er ja, er det på tide at vi begynner. Hvis svaret derimot er nei, betyr det at folkevalgte myndigheter er i ferd med å gi fra seg makten.

(Arendalsuka har for øvrig lagt ut opptak av arrangementet vårt her (youtube.com).)