Chatbot på rømmen
Dette innlegget stod først «på trykk» i Medier24 30. mai 2025.
VG har lansert chatboten heiVG og det har allerede blitt oppdaget at den gir uriktige opplysninger om levende personer. Hvem har ansvaret når chatboten gjør feil?
Feilinformasjon er utvilsomt et samfunnsproblem. Ikke bare gir det folk feil fakta, men det kan også bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier hvis de formidler den type informasjon.
Redaktørstyrte medier er én av vår siste, og kanskje viktigste, skanser mot flommen av oppspinn. Hvordan blir det da når VG lanserer en upålitelig chatbot?
Under lanseringen uttalte VG at «Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på.»
En ny måte journalistikk konsumeres og formidles på? Da må det vel være underlagt redaktøransvaret og medieansvarsloven?
Ikke ifølge VG. På nettsiden opplyser de at «heiVG er en ikke-redaksjonell tjeneste og feil kan forekomme.»
Feil kan forekomme? Eksempelet som kom frem i media var uriktig omtale av om en person som hadde begått et lovbrudd. Datatilsynet behandler allerede i dag en klagesak på en annen tjeneste, der en person feilaktig ble beskyldt for å ha drept sine egne barn.
Har det noe å si? Ja. For hvis tjenesten er ikke-redaksjonell så er den underlagt personvernlovgivning hvor et av hovedprinsippene er at personopplysninger skal være korrekte. For selv uriktig informasjon om en person kan være personopplysninger.
En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse. Faren er at vi slutter å bry oss om sannheten hvis vi stadig utsettes for løgn.
Så VG, hva blir det til? Redaktøransvar eller underlagt et regelverk som skal sikre korrekt informasjon?
Personvern i skolen er under press
Snart er det skolestart, og igjen tid for å åpne Chromebooken for tusenvis av skolebarn over hele landet. Passer den offentlige skolen godt nok på barnas personopplysninger? Om lag 20 prosent av befolkningen er under 18 år. Dagens digitale virkelighet er at...
En personvernguide til Arendalsuka 2022
Like sikkert som at sommerferien snart er over, er det at Arendalsuka kommer. En rask gjennomgang av programmet viser at digitalisering, klimadebatter og effekten av krigen i Ukraina er temaer for flere av arrangementene. Spørsmål om personvern strekker seg inn i...
Når Google vet at du er skeiv
Hvem skal bestemme når vi kommer ut av skapet? Innsamling av personopplysninger brukes i stor grad for å tilpasse innhold til den enkelte av oss på nettet. Internasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon lager målrettet og persontilpasset markedsføring basert...
Overfladisk hagearbeid i det digitale økosystemet
Hvis big tech er et tre, trimmer Digital Markets Act greinene som skygger for sola. Imens graver røttene seg dypere inn i samfunnets grunnmur, og ugresset i adtech får stå. (Denne kommentaren sto på trykk i april-utgaven av Computerworld.) Data er makt, og noen har...
Trender og status for personvernet 2022
Vi er nå inne i et momentum for å få til endringer som stiller langt større personvernkrav. Dette innlegget ble holdt på KiNS-konferansen (Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet ) i april 2022, og er en forkortet versjon. KiNS-konferansen er en viktig tradisjon og...
Datatilsynets rapport fremmer samfunnets verdier
Dette innlegget ble først publisert på kom24.no og er skrevet av Janne Stang Dahl, kst. direktør, og Tobias Judin, seksjonssjef. Ståle Lindblad sparker i alle retninger i innlegget sitt mot Datatilsynet og Facebook-rapporten vi publiserte. Ikke bare er han...
Når en virksomhet har hatt et datainnbrudd, har den ikke da allerede fått sin straff?
Datatilsynet har blitt kritisert for at vi gir overtredelsesgebyr til virksomheter som har blitt hacket. Det kan synes som om det mangler kunnskap om hva som er Datatilsynets oppgave i henhold til personvernforordningen. Når en virksomhet har hatt et datainnbrudd...
Høring i EU-parlamentet
I dag var jeg invitert til å delta i en høring i EU-parlamentets LIBE-komité, altså "Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs". Temaet for høringen var håndhevingen av GDPR, hvor vi i Datatilsynet mener det er rom for forbedringer. Nedenfor følger...
En strutsebasert tilnærming til personvern
Når strutser møter utfordringer, stikker de hodet i sanden eller sparker. Det kan forklare Wiersholms sleivspark til Datatilsynet. (Dette innlegget ble publisert på DN.no 21. februar 2022.) Tre jurister i Wiersholm skriver om at Google Analytics er i...
For et ansvarlig og bærekraftig næringsliv
Datatilsynet, Amnesty International Norge og Forbrukerrådet jobber for et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. I den forbindelse hadde vi i dag et møte med næringsminister Jan Christian Vestre. Her er momentene Datatilsynet fremla i møtet. Personopplysninger...