Chatbot på rømmen
Dette innlegget stod først «på trykk» i Medier24 30. mai 2025.
VG har lansert chatboten heiVG og det har allerede blitt oppdaget at den gir uriktige opplysninger om levende personer. Hvem har ansvaret når chatboten gjør feil?
Feilinformasjon er utvilsomt et samfunnsproblem. Ikke bare gir det folk feil fakta, men det kan også bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier hvis de formidler den type informasjon.
Redaktørstyrte medier er én av vår siste, og kanskje viktigste, skanser mot flommen av oppspinn. Hvordan blir det da når VG lanserer en upålitelig chatbot?
Under lanseringen uttalte VG at «Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på.»
En ny måte journalistikk konsumeres og formidles på? Da må det vel være underlagt redaktøransvaret og medieansvarsloven?
Ikke ifølge VG. På nettsiden opplyser de at «heiVG er en ikke-redaksjonell tjeneste og feil kan forekomme.»
Feil kan forekomme? Eksempelet som kom frem i media var uriktig omtale av om en person som hadde begått et lovbrudd. Datatilsynet behandler allerede i dag en klagesak på en annen tjeneste, der en person feilaktig ble beskyldt for å ha drept sine egne barn.
Har det noe å si? Ja. For hvis tjenesten er ikke-redaksjonell så er den underlagt personvernlovgivning hvor et av hovedprinsippene er at personopplysninger skal være korrekte. For selv uriktig informasjon om en person kan være personopplysninger.
En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse. Faren er at vi slutter å bry oss om sannheten hvis vi stadig utsettes for løgn.
Så VG, hva blir det til? Redaktøransvar eller underlagt et regelverk som skal sikre korrekt informasjon?
Kameraovervåking med personvern i fokus?
«Intelligente» overvåkingskameraer blir stadig oftere tatt i bruk. Disse kameraene gjør dyptgående analyser av atferden til de som blir overvåket, og kan derfor potensielt være særdeles inngripende. Men hvordan sikrer vi personvernet ved bruk av slik teknologi?...
En reklamefri skole uten sporing skulle vel bare mangle?
Denne bloggen er opprinnelig et innlegg som ble sendt inn i tilknytning til debatten om reklame i skole som har gått på NRK Ytring (nrk.no). De valgte dessverre å ikke publisere vårt tilsvar til Tonje Brenna, men det kan leses i sitt hele her. Innlegget er signert...
En personvernguide til Arendalsuka 2023
Den andre uka av august, butt i butt med sommerferien for mange, er det Arendalsuka igjen. I år som i fjor er digitalisering og kunstig intelligens tema hos flere. Et raskt søk i programmet viser ikke overraskende at generativ AI har gjort sin inntogsmarsj. Hele 13...
Vurdering av personvernkonsekvenser i lovprosessen
Uten en oversikt over personvernkonsekvensene av et lovforslag, er det svært vanskelig for Stortinget å sørge for at innbyggernes personvern er ivaretatt. Denne teksten er utdrag fra et foredrag jeg holdt under Lovkonferansen i juni 2023. Norge er et av verdens mest...
GDPR: Fem år med spennende utfordringer – og litt magi
Personvern er et praktisk fag. Alle norske virksomheter må, i en eller annen utstrekning, forholde seg til personvernregelverket – personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. Det å tilegne seg både grunnleggende kunnskap om selve regelverket og praktisk...
Vi kan ikke ta pause nå: Ketchup, personvern og hverdags-kunstig intelligens
Det skjer en ketchup-effekt innen utvikling av kunstig intelligens (KI) akkurat nå, eksemplifisert gjennom gøyale bildegenereringstjenester og ikke minst Chat GPT som lynraskt produserer ofte overraskende presis tekst og litt rare dikt – for å nevne noe. Samtidig vil...
Sandbox Experiments: controlled explosions
Dette er et utdrag av et innlegg som ble holdt av Datatilsynets direktør, Line Coll, i EU-parlamentet den 7. mars 2023. Anledningen var et seminar om "EU AI Act", en ny forordning foreslått av EU-kommisjonen for å regulere kunstig intelligens. Coll snakket om...
Kunsten å invitere på teknologisk blåtur
Kunstig intelligens er som en ustoppelig arbeidshingst. Den kan kjapt kan se sammenhenger, som tradisjonell intelligens kanskje aldri ville oppdaget. Kunstig intelligens (KI) kan derfor gi mange nye muligheter. Akkurat til hva, kan likevel være vanskelig å spå før...
Menneskerettslige perspektiver i den digitale tidsalderen
Den grunnleggende retten til en privat sfære, fri for andres blikk, er under press når samfunnets behov for sikkerhet blir ivaretatt ved å ta i bruk kraftige digitale overvåkningsverktøy. Dette truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Denne bloggen er basert på...
I møte med ny teknologi trenger vi også luddittenes opprørskraft
Dette innlegget sto på trykk i Morgenbladet 24. januar. Dag Mostuen Grytli er fast bidragsyter i avisens serie "Menneske og maskin". Tonje Brenna kan lære litt av en terrorist fra 1800-tallet. «Du er og blir en ludditt», har jeg flere ganger slengt etter min kone når...