Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
| Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Exit generell datalagring i Norge
I dag avsa EU-domstolen en prinsipielt meget viktig dom, som stenger døren for generell lagring av borgernes trafikk- og loaksjonsdata. Dommen kan få stor betydning også i Norge. Datalagringsdirektivet ble kjent ugyldig av EU-domstolen i april 2014. Men dette...
En drone i Datatilsynets lokaler
I dag var det offisiell avduking av Anders Eiebakkes kunstverk Måke 0.1. i Datatilsynets lokaler, og jeg vil gjerne dele det jeg sa i den anledning: "Dette er en stor dag for Datatilsynet. For flere år siden ble det født en ide om å søke KORO om å få et kunstverk inn...
Dronenæringen vokser. Hvem tar ansvar for personvernet?
Tidligere denne uka deltok jeg på vegne av Datatilsynet på Unmanned Nordic Conference 2016 (UNC). UNC er den årlige, nordiske dronekonferansen til UAS Norway. Konferansen samler deltakere fra ulike deler av dronenæringen både utviklere, produsenter og statlige...
Digitalisering + personvern = sant
Denne uken deltok vi på Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor (NOKIOS) i Trondheim. Det har vært inspirerende og morsomt. I tre dager har snakket med aktører, leverandører og tjenestetilbydere i offentlig sektor om personvern og digitalisering. Kort oppsummert...
Din gamle mobil er en kilde til ID-tyveri
Har du en gammel mobil i skuffen? Jeg også. En mobiltelefon (eller annet elektronisk utstyr) inneholder mange metaller som er sjeldne og som kan gjenbrukes. Derfor er det viktig å levere inn gammel elektronikk til gjenvinning. Mye elektronikk inneholder imidlertid...
Kunstig intelligens, kryptering og annet gøy fra den internasjonale personvernkonferansen i Marokko
Den viktigste personvernarrangementet for datatilsyn finner sted i Marokko denne uka. Rundt 150 delegater fra tilsyn fra hele verden deltar og diskuterer hvordan vi kan samarbeide for å sikre best mulig personvern på tvers av grenser. Kunstig intelligens og roboter...
Hjemmetester gir forbrukeren for dårlig informasjon om personvern
Markedet for utstyr der du selv kan gjøre målinger av egen helse er i vekst og hjemmetester kan gi verdifull informasjon fra pasient til helsetjenesten. Denne typen teknologi får derfor for tiden stor oppmerksomhet. I vår test fikk fem av seks produkter stryk for...
Hvor mye vet de om oss?
Tenk deg at du befinner deg på et kjøpesenter. Kjøpesenteret vet godt hvilke butikker du pleier å gå i og når du liker å handle. Når du går inn i sportsbutikken, vet butikken allerede at du så på treningstøy i en annen filial forrige torsdag. Når du går forbi et...
Godt skolemiljø for alle – ikke stopp krenkelser med nye krenkelser
Kunnskapsdepartementet har fått inn hele 106 høringsuttalelser til sitt lovforslag om hvordan sikre at elever har det bra på skolen. Da er det urovekkende at så få har tatt opp utfordringene ved hvordan man skal oppnå et godt skolemiljø for alle. Også den som mobber....
Pokemon GO – «Hvor er du – her er jeg…….»
Sommerens store farsott Pokemon GO har fått mange ungdommer ut, noe mange anser som positivt. Det er klart det er positivt at spillere heller er ute på farten istedenfor å sitte inne på varme sommerdager. Det har i seg selv ikke noe særlig med personvern å gjøre, men...