Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
| Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Betal som du lever
Prisen på forsikringen vil fremover beregnes ut ifra hver enkelts adferd. Vil det være rom for uflaks i fremtiden? (artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 22. desember 2017) Verdens mest oppkoblede mann, Chris Dancy, var nylig på norgesbesøk. I over ti år har han...
Tanker om framtidas helsevesen
Dette innlegget er basert på et innlegg jeg holdt på Normkonferansen, fredag 1. desember 2017, og er derfor skrevet i lett muntlig stil For noen uker siden stod det en artikkel i Aftenposten om at kjøpesentrene var i ferd med å forsvinne i USA. Forklaringen var enkel:...
GDPR art. 22 – et forbud eller en rett til å si nei?
Oppdatert: Artikkel 29-gruppen har vedtatt endelige retningslinjer om automatiserte avgjørelser. Retningslinjene bekrefter at artikkel 22 innebærer et forbud. Les retningslinjene på denne siden. Artikkel 22 i personvernforordningen diskuteres for tiden hyppig i...
Ny strategi for Datatilsynet
Datatilsynet lanserte nettopp en ny strategi som skal gjelde de neste tre årene. Grunnene til at vi trenger en ny strategi er åpenbare: Innsamlingen av personopplysninger intensiveres både i offentlig og privat sektor. Digitaliseringen, kunstig intelligens, algoritmer...
Personvern – nøkkel og bremsekloss i digitaliseringen av offentlig sektor
De nye personvernreglene endrer og skjerper pliktene til håndtering av personopplysninger i offentlig sektor. Forrige uke deltok Datatilsynet på NOKIOS, Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor. Vi holdt kurs, stod på stand og holdt ulike innlegg. Vårt inntrykk var...
Hva slags kvalifikasjoner må personvernombudet ha?
Fra og med mai neste år blir ordningen med personvernombud obligatorisk for en del virksomheter. Det nye regelverket gir ombudet en viktig rolle som kunnskapsressurs og pådriver for at virksomheten har god personvernpraksis. For å få til det er virksomheten avhengig...
Hvor mye er dine helseopplysninger verdt?
Helseopplysninger er opplysninger som sier noe om din helsesituasjon. Dette kan være opplysninger om sykdommer du har eller medisiner du bruker. Det kan også være opplysninger som kanskje fremstår som uskyldige, men som likevel kan si mye om din helsesituasjon, for...
Norsk teknologi vil gi bedre personvern og mer effektiv forskning
Nyutviklet, norsk teknologi gjør det mulig å forske på registerdata uten å se personopplysningene. Det fjerner både tidkrevende byråkrati og et etisk dilemma. Kronikk av senioringeniør i Datatilsynet Veronica Jarnskjold Buer, Atle Alvheim avdelingsdirektør i Norsk...
Statlig overvåking og digitalt grenseforsvar
Digitalt grenseforsvar, hva står på spill? Mye, ifølge paneldeltakere i mandagens kveldsseminar der de juridiske og samfunnsmessige sidene ved forslaget om digitalt grenseforsvar (DGF) ble debattert. Fra Norges internasjonale omdømme, via våre grunnleggende verdier,...
Urettferdige algoritmer
Heller ikke intelligente maskiner er fri for menneskelige svakheter. (Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 1. september 2017) I rettssaler verden over står statuen av en kvinne med bind for øynene og en vekt og et sverd i hendene: «Justicia»,...