Politiets behandling av personopplysninger om romer
Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 11. august. Det er et tilsvar til et innlegg av Natalina Jansen i Aftenposten 7. august. Bakgrunnen er et tilsyn vi gjennomførte tidligere i år.
I innlegget forteller Jansen om systematiske og grusomme handlinger som norske romer har vært utsatt for opp gjennom historien.
Romminoriteten er en av de mest diskriminerte gruppene, og romer møter i dag mange utfordringer i samfunnet. Vi forstår godt at saken om politiets kartlegging har skapt sterke reaksjoner. Datatilsynet valgte derfor å opprette en tilsynssak for å undersøke om politiet hadde behandlet informasjonen i samsvar med personvernregelverket.
Lovgiver har gitt politiet vide rammer til å behandle personopplysninger om oss som innbyggere. Det er for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Dette innebærer blant annet at politiet i noen tilfeller har lov til å behandle opplysninger om personer som ikke selv er mistenkt for å drive med kriminell virksomhet. I denne saken konkluderte vi med at politiets behandling av personopplysninger var innenfor lovens rammer. Det ligger imidlertid utenfor vårt ansvarsområde å ta stilling til hvordan politiet jobber opp mot ulike grupper og minoriteter i samfunnet.
I Datatilsynet jobber vi spesielt med beskyttelse av sårbare gruppers personvern, det er kjernen i vår virksomhet. Sensitive personopplysninger som etnisitet kan aldri i seg selv danne grunnlag for registrering hos politiet. Det er viktig for oss å understreke.
Alle enkeltpersoner som mener at politiet har behandlet personopplysninger om dem i strid med politiregisterloven, kan klage til Datatilsynet eller begjære at vi gjennomfører en kontroll på vegne av den registrerte. Hvis vi får klager eller begjæringer om dette, vil vi selvfølgelig behandle disse individuelt og foreta konkrete vurderinger i hver enkelt sak.
Tanker om framtidas helsevesen
Dette innlegget er basert på et innlegg jeg holdt på Normkonferansen, fredag 1. desember 2017, og er derfor skrevet i lett muntlig stil For noen uker siden stod det en artikkel i Aftenposten om at kjøpesentrene var i ferd med å forsvinne i USA. Forklaringen var enkel:...
GDPR art. 22 – et forbud eller en rett til å si nei?
Oppdatert: Artikkel 29-gruppen har vedtatt endelige retningslinjer om automatiserte avgjørelser. Retningslinjene bekrefter at artikkel 22 innebærer et forbud. Les retningslinjene på denne siden. Artikkel 22 i personvernforordningen diskuteres for tiden hyppig i...
Ny strategi for Datatilsynet
Datatilsynet lanserte nettopp en ny strategi som skal gjelde de neste tre årene. Grunnene til at vi trenger en ny strategi er åpenbare: Innsamlingen av personopplysninger intensiveres både i offentlig og privat sektor. Digitaliseringen, kunstig intelligens, algoritmer...
Personvern – nøkkel og bremsekloss i digitaliseringen av offentlig sektor
De nye personvernreglene endrer og skjerper pliktene til håndtering av personopplysninger i offentlig sektor. Forrige uke deltok Datatilsynet på NOKIOS, Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor. Vi holdt kurs, stod på stand og holdt ulike innlegg. Vårt inntrykk var...
Hva slags kvalifikasjoner må personvernombudet ha?
Fra og med mai neste år blir ordningen med personvernombud obligatorisk for en del virksomheter. Det nye regelverket gir ombudet en viktig rolle som kunnskapsressurs og pådriver for at virksomheten har god personvernpraksis. For å få til det er virksomheten avhengig...
Hvor mye er dine helseopplysninger verdt?
Helseopplysninger er opplysninger som sier noe om din helsesituasjon. Dette kan være opplysninger om sykdommer du har eller medisiner du bruker. Det kan også være opplysninger som kanskje fremstår som uskyldige, men som likevel kan si mye om din helsesituasjon, for...
Norsk teknologi vil gi bedre personvern og mer effektiv forskning
Nyutviklet, norsk teknologi gjør det mulig å forske på registerdata uten å se personopplysningene. Det fjerner både tidkrevende byråkrati og et etisk dilemma. Kronikk av senioringeniør i Datatilsynet Veronica Jarnskjold Buer, Atle Alvheim avdelingsdirektør i Norsk...
Statlig overvåking og digitalt grenseforsvar
Digitalt grenseforsvar, hva står på spill? Mye, ifølge paneldeltakere i mandagens kveldsseminar der de juridiske og samfunnsmessige sidene ved forslaget om digitalt grenseforsvar (DGF) ble debattert. Fra Norges internasjonale omdømme, via våre grunnleggende verdier,...
Urettferdige algoritmer
Heller ikke intelligente maskiner er fri for menneskelige svakheter. (Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 1. september 2017) I rettssaler verden over står statuen av en kvinne med bind for øynene og en vekt og et sverd i hendene: «Justicia»,...
Personvern og forbrukervern i tospann
Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 11. august 2017 Over mange år har forbrukermakten blitt gradvis styrket. Kombinasjonen av rettigheter, klagemuligheter og sterke institusjoner har bidratt til å balansere makten mellom forbruker- og næringslivssiden....