PSTs forebyggingssamtaler beveger seg i rettsstatens yttergrense
Vi ser et stadig press mot personvern, kildevern og ytringsfrihet med begrunnelse i sikkerhet. Det er synd om PST bruker metoder som forsterker negative effekter av overvåkning og svekker rettsstaten.
I DN 14. februar uttrykker PST frustrasjon over at ansatte i norske virksomheter i mindre grad er tilgjengelige for forebyggingssamtaler. Kan det være at PSTs metoder utfordrer rettsstaten på en slik måte at de gjør arbeidet med å sikre Norge vanskeligere?
Hva er forebyggingssamtaler?
PST gjør forebyggingssamtaler med personer som ikke har gjort noe straffbart. De bruker det som et konkret virkemiddel for å kartlegge og forebygge trusler. Forutsetningen for å gjennomføre en samtale er at PST har kartlagt enkeltpersoner eller miljøer som potensielt utgjør en trussel.
Både form og innhold kan disse politimetodene skape usikkerhet knyttet til overvåkning og bruk av makt.
Dette er en form for over overvåkning, og nettopp uklarhetene rundt forebyggingssamtalene kan forsterke de negative effektene av overvåkning.
Rettsstatens prinsipper bygger tillit
Rettsstatsprinsipper er til for å verne borgerne. Som en heldig bieffekt gir de også en stat bygget på tillit. Utgangspunktet i en rettsstat er at myndighetene ikke har noe med privatlivet til borgerne eller opplysningene til virksomhetene å gjøre, uten at det er godt begrunnet. Gode grunner kan for eksempel være kriminalitetsbekjempelse, nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnshensyn. Men det må også rammes inn av et solid lovverk.
Problemet med forebyggingssamtaler er at de beveger seg i rettsstatens yttergrense. De har et svakt og lite utviklet rettslig grunnlag. Både form og innhold kan disse politimetodene skape usikkerhet knyttet til overvåkning og bruk av makt.
Eksempler på problematisk metodebruk
Når det gjelder form, så kan både DNs artikkel 14. februar med personer i sikkerhetssensitive virksomheter, og PSTs «dawn raid» mot ungdom som er aktive i radikale grupper på nettet, tjene som eksempel metodebruk som kan forsterke negative konsekvenser.
PST oppsøkte en rekke barn hjemme tidlig om morgenen 13. juni i fjor, i en koordinert aksjon for å ta en prat om ytringer de hadde kommet med på nett. PST selv omtaler det som en « «skånsom håndsrekning». Det er enkelt å tenke seg mer skånsomme måter å gjennomføre en forebyggingssamtale på.
Uformelle møter svekker tilliten
I DNs artikkel leser vi om at enkeltpersoner kontaktes direkte og at samtalen kan gjennomføres på «kafé eller restaurant. Det kan være å gå en tur i en park, eller ta en biltur.» Men det er også påpekt at det ikke må virke for hemmelig.
Personer som er undergitt virksomhetenes taushetsplikt, skal altså dele informasjon med PST på et tynt rettslig grunnlag, gjerne på en kafé og uten noen form for notoritet. Hvem ville i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i dra på kafé med en tilfeldig person for å snakke om sikkerheten i virksomheten?
Hvorfor kunstig intelligens krever økt fokus på personvern og etikk
Dette innlegget ble holdt på fremleggelsen av regjeringens strategi for kunstig intelligens den 15. januar 2020. Personvern er svært viktig når vi skal utvikle gode løsninger for kunstig intelligens. Innsatsfaktoren i mange av de løsningene som de neste årene vil bli...
Intellektuell gjeld – den skjulte kostnaden ved kunstig intelligens
Det er ikke bare den kunstige intelligensen som feiler som bør bekymre oss. Vi må også ha oppmerksomheten rettet mot den kunstige intelligensen som gir gode svar, men svar vi ikke kan forklare. (Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv den 10. januar 2020) I 1897...
Samisk etnisitet for statistikk- eller forskningsformål
Dette innlegget ble holdt på Sametingets høring 20. november 2019 Først vil jeg si mange takk for invitasjonen. Jeg er veldig glad for å bli invitert hit for å diskutere denne viktige saken. Målet mitt er å gi et innspill til debatten om statistiske data om samer i...
Barns rett til personvern og foreldres eksponering
Høyesterett har nylig avsagt dom i en historisk sak, der en mor er straffedømt for å ha krenket sitt barns rett til privatliv. Dommen bidrar til å trekke en grense for foreldres deling av barns private øyeblikk på sosiale medier. Den belyser et stadig tilbakevendende...
Kloke råd fra ett personvernombud til oss 1 700 andre
I mine to roller som henholdsvis Datatilsynets eget personvernombud og kontaktperson for de over 1 700 personvernombudene «der ute», har jeg fått god kjennskap til hvor spennende, men også utfordrende, ombudsrollen kan være. Personvernombudene opplever å ha...
Menneskerettigheter er ingen synsesak
(Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. oktober 2019.) Føyen og Langeland stiller seg kritiske til en mulig lovendring som de mener «vil gi Datatilsynet mer makt». De mistolker innholdet i lovendringen, unnlater å nevne bakgrunnen og hopper bukk over...
En personvernguide til Arendalsuka 2019
Et av årets personvernhøydepunkter nærmer seg, nemlig Arendalsuka! Datatilsynet har vært aktivt tilstede de siste årene, og 2019 blir intet unntak. Vi ser med glede at personvern er på agendaen i mange sesjoner, og selv om det ikke alltid er hovedtema, er personvern...
Ikke mulig å omgå personvernreglene
Tenk deg at virksomheter bestemte selv hvilke personopplysninger de kunne behandle. La oss for eksempel si at de digitale tjenestene du bruker hver dag, plutselig skrev inn i vilkårene sine at de vil spore deg overalt alltid, og så måtte du bare finne deg i det. Høres...
Foreldres eksponering av barn
Nylig avsa Hålogaland lagmannsrett en dom mot en mor for å ha delt bilder og videoer av datteren sin på en Facebook-gruppe. Bildene viste blant annet bilder av datteren som gråt. Gruppen var opprettet som et ledd i kvinnens kamp mot barnevernet. NRK har nylig skrevet...
Kunstig intelligens for enhver pris?
Morten Goodwin skriver at Kina vil vinne det digitale kappløpet fordi manglende personvern gir Kina store fordeler. Han mener at det trolig ikke vil bli noen norske algoritmer fordi norske forskere ikke har tilgang til data. Datatilsynet mener Goodwin ikke treffer...