Et varsko for barns personvern
Regjeringen ønsker å opprette nasjonale individdataregistre over barnehagebarn og skoleelever. Konsekvensen blir enda mer overvåking, og nok en gang settes barn og unges personvern under press.
Kunnskapsdepartementet jobber i disse dager med et nytt lovforslag som har vært på høring. Målet er å opprette to nasjonale registre med personopplysninger om alle landets barnehagebarn og skoleelever. Forslaget innebærer et radikalt inngrep i befolkningens, og særlig barnas, personvern. Vi er derfor svært bekymret for hvor liten oppmerksomhet dette vies i offentligheten.
Se Datatilsynets høringssvar på lovforslaget.
Mangelfull utredning og manglende vurderinger
Begrunnelsen for å opprette registrene, er et ønske om sentrale datakilder som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling av barnehagen og skolen. Vi anerkjenner at det trengs mer kunnskap om skolens bidrag til læring. Registrering og kobling av personopplysninger innebærer samtidig en betydelig svekkelse av personvernet. Det avgjørende spørsmålet er om denne svekkelsen kan forsvares opp mot samfunnsnytten. Utdanningsforbundet og Datatilsynet mener at departementet ikke har besvart dette spørsmålet, og at vurderingene deres ikke er begrunnet godt nok.
Høringsforslaget mangler blant annet beskrivelser av konkrete utfordringer som skal løses, hvilke typer løsninger registrene kan bidra til eller hva samfunnsnytten egentlig består i. At det faktisk innebærer et inngrep i personvernet når staten registrerer og lagrer store mengder sensitive personopplysninger om alle barn og unge, er heller ikke synliggjort i tilstrekkelig grad.
Vi er svært bekymret for hvor liten oppmerksomhet dette vies i offentligheten.
I en tid med stor politisk uro, og risiko for skadelig bruk av personopplysninger, er det betimelig å understreke at datasikkerhet alene ikke er et absolutt vern mot misbruk av omfattende individregistre. Selv om en rekke datasikringstiltak iverksettes, vil ikke slike tiltak kompensere for det store personverninngrepet opprettelsen av individdataregistrene innebærer.
Overvåkning uten samtykke
Gjennom høringsnotatet er det lett å forledes til å tro at individregistrene er uproblematiske og lite kontroversielle. Departementet foreslår imidlertid å opprette registre med et svært generelt formål, en vid adgang til å utlevere individdata til forskningsformål uten kontrollmuligheter og en tilnærmet ubegrenset adgang til å koble persondata mot andre statlige registre. Potensialet i disse opplysningene er at de kan gi et fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav.
I tillegg innebærer forslaget at til dels svært sensitive personopplysninger om alle barn i Norge skal registreres uten krav om samtykke eller en mulighet til å reservere seg. Med dette fratas også foreldrene sin mulighet til å beskytte sine barns personlige integritet. Barna og foreldrenes personvern svekkes ytterligere når det ikke gis adgang til grunnleggende rettigheter som å protestere, be om sletting eller retting av egne personopplysninger.
Potensialet i disse opplysningene er at de kan gi et fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav.
Svekket personvern svekker tilliten i samfunnet
Personvern er en fundamental demokratisk verdi, som legger grunnlag for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og meningsdannelse. Personvern er med andre ord avgjørende for tilliten i samfunnet, både mellom borgerne og ikke minst mellom borgerne og staten.
Regjeringens ønske om å opprette individregistre innebærer en endret maktbalanse mellom myndighetene og enkeltindividet. Dette kan føre til en generell svekket tillit til staten.
Følg Grunnloven
For litt over 15 år siden ble lignende registre foreslått, men forkastet av hensyn til personvernet. Siden den gang har personvernet fått en sterkere posisjon i norsk lovgivning. Ved grunnlovsjubileet i 2014, vedtok Stortinget å styrke vernet om den personlige integriteten i Grunnlovens § 102. Det er altså ikke mer enn drøyt 10 år siden vi fikk grunnlovsfestet at «statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet».
Om regjeringen nå velger å se bort fra dette, må Stortinget være seg sitt ansvar bevisst og sikre at Grunnlovens personvernbestemmelse også får reell betydning for barn og unge i Norge.
Barn fortjener bedre personvern i skolen
Når hver enkelt kommune må utforme sin egen digitale skolehverdag kan mye gå galt. Kanskje ligger løsningen på nasjonalt nivå. Denne bloggen står som kronikk i Aftenposten på den internasjonale personverndagen 28. januar. I dag markeres den internasjonale...
Hvorfor kunstig intelligens krever økt fokus på personvern og etikk
Dette innlegget ble holdt på fremleggelsen av regjeringens strategi for kunstig intelligens den 15. januar 2020. Personvern er svært viktig når vi skal utvikle gode løsninger for kunstig intelligens. Innsatsfaktoren i mange av de løsningene som de neste årene vil bli...
Intellektuell gjeld – den skjulte kostnaden ved kunstig intelligens
Det er ikke bare den kunstige intelligensen som feiler som bør bekymre oss. Vi må også ha oppmerksomheten rettet mot den kunstige intelligensen som gir gode svar, men svar vi ikke kan forklare. (Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv den 10. januar 2020) I 1897...
Samisk etnisitet for statistikk- eller forskningsformål
Dette innlegget ble holdt på Sametingets høring 20. november 2019 Først vil jeg si mange takk for invitasjonen. Jeg er veldig glad for å bli invitert hit for å diskutere denne viktige saken. Målet mitt er å gi et innspill til debatten om statistiske data om samer i...
Barns rett til personvern og foreldres eksponering
Høyesterett har nylig avsagt dom i en historisk sak, der en mor er straffedømt for å ha krenket sitt barns rett til privatliv. Dommen bidrar til å trekke en grense for foreldres deling av barns private øyeblikk på sosiale medier. Den belyser et stadig tilbakevendende...
Kloke råd fra ett personvernombud til oss 1 700 andre
I mine to roller som henholdsvis Datatilsynets eget personvernombud og kontaktperson for de over 1 700 personvernombudene «der ute», har jeg fått god kjennskap til hvor spennende, men også utfordrende, ombudsrollen kan være. Personvernombudene opplever å ha...
Menneskerettigheter er ingen synsesak
(Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. oktober 2019.) Føyen og Langeland stiller seg kritiske til en mulig lovendring som de mener «vil gi Datatilsynet mer makt». De mistolker innholdet i lovendringen, unnlater å nevne bakgrunnen og hopper bukk over...
En personvernguide til Arendalsuka 2019
Et av årets personvernhøydepunkter nærmer seg, nemlig Arendalsuka! Datatilsynet har vært aktivt tilstede de siste årene, og 2019 blir intet unntak. Vi ser med glede at personvern er på agendaen i mange sesjoner, og selv om det ikke alltid er hovedtema, er personvern...
Ikke mulig å omgå personvernreglene
Tenk deg at virksomheter bestemte selv hvilke personopplysninger de kunne behandle. La oss for eksempel si at de digitale tjenestene du bruker hver dag, plutselig skrev inn i vilkårene sine at de vil spore deg overalt alltid, og så måtte du bare finne deg i det. Høres...
Foreldres eksponering av barn
Nylig avsa Hålogaland lagmannsrett en dom mot en mor for å ha delt bilder og videoer av datteren sin på en Facebook-gruppe. Bildene viste blant annet bilder av datteren som gråt. Gruppen var opprettet som et ledd i kvinnens kamp mot barnevernet. NRK har nylig skrevet...