Digital svindel: Ikke gjør personvernet til syndebukk
GDPR er ikke hinderet for å bekjempe svindel gjennom datadeling. Når personvernreglene får skylden, mister vi raskt blikket for de reelle utfordringene og løsningene.
Innlegget er skrevet av juridisk direktør Erlend A. Methi og juridisk spesialrådgiver Miriam Karlsen. Det stod først på trykk i DN 24.11.2025
I fjor forsøkte svindlere å tappe norske banker for over 4,2 milliarder kroner. Faktiske tap ble mer enn 1,2 milliarder, en økning på 32 prosent fra året før. DN har i det siste satt søkelys på problemet, og løsningen virker enkel: Mer deling av informasjon mellom banker, politi og andre aktører, slik også et nytt lovforslag legger opp til.
Datatilsynet støtter forslaget i stort. Vi har i høringsuttalelsen vår bygget på erfaringer fra vår regulatoriske sandkasse med Finanstilsynet og flere finansforetak, der vi diskuterer rammer for hvordan svindel kan forebygges i praksis. En erfaring er tydelig: Informasjonsdeling er viktig, men likevel bare ett virkemiddel.
Andre midler handler gjerne om strengere kontroll av eID, mindre vekt på lettvinte digitale løsninger og tettere samarbeid på tvers av sektorer.
En annen erfaring er at det ikke er personvernforordningen (GDPR) som har hemmet deling, men nasjonale regler om taushetsplikt i finansforetaksloven. Det er disse som nå foreslås endret.
For oss som arbeider i feltet er det ikke ukjent at GDPR brukes som syndebukk, mens bildet i realiteten er mer nyansert og kan handle om manglende tekniske løsninger, kommersielle prioriteringer, overforsiktige fortolkninger, ønske om brukervennlighet og digitaliseringstempo – eller rett og slett andre hensyn og krav.
Forordningen åpner for deling av personopplysninger når det tjener viktige allmenne interesser, som svindelbekjempelse. Ved å gjøre GDPR til festbrems, risikerer vi at diskusjonen ikke kommer dit den bør: Til de virkelige utfordringene og løsningene. Hvordan sikrer vi målrettet og trygg informasjonsdeling – og rammer, kontrollmekanismer og tiltak som faktisk monner?
Formål og rammer for deling er viktige; ikke fordi personvernet til kriminelle veier tyngre enn kampen mot svindel, men fordi finansforetak forvalter store mengder data om oss alle. Satt sammen kan dette gi et detaljert bilde av folks liv. Det er data med stor verdi, mye skjer bak lukkede dører, og formålsutglidning og feil kan få store konsekvenser.
GDPR er ikke hinderet, men snarere et verktøy for å gjøre datadeling og videre bruk trygg, målrettet og tillitvekkende. Slik kan vi bekjempe svindel effektivt, uten å skylle ut noe annet viktig med badevannet.
Kunsten å invitere på teknologisk blåtur
Kunstig intelligens er som en ustoppelig arbeidshingst. Den kan kjapt kan se sammenhenger, som tradisjonell intelligens kanskje aldri ville oppdaget. Kunstig intelligens (KI) kan derfor gi mange nye muligheter. Akkurat til hva, kan likevel være vanskelig å spå før...
Menneskerettslige perspektiver i den digitale tidsalderen
Den grunnleggende retten til en privat sfære, fri for andres blikk, er under press når samfunnets behov for sikkerhet blir ivaretatt ved å ta i bruk kraftige digitale overvåkningsverktøy. Dette truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Denne bloggen er basert på...
I møte med ny teknologi trenger vi også luddittenes opprørskraft
Dette innlegget sto på trykk i Morgenbladet 24. januar. Dag Mostuen Grytli er fast bidragsyter i avisens serie "Menneske og maskin". Tonje Brenna kan lære litt av en terrorist fra 1800-tallet. «Du er og blir en ludditt», har jeg flere ganger slengt etter min kone når...
Når er det nok overvåking?
Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 8. februar, og er skrevet av direktør Line Coll og seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen. Masseinnsamling av personopplysninger og myndighetsovervåking av hensyn til nasjonal sikkerhet er blitt kraftig utvidet gjennom flere...
God cybersikkerheit er også godt personvern
Dette innlegget er eit innspel til debatten om forskrift om overvaking i arbeidslivet vs. behovet for god informasjonssikring. Innspelet sto på trykk i Dagens Næringsliv 8. februar 2023, og dette er ein forlengd versjon. Personvernet vil lide dersom ei verksemd lar...
Reisebrev fra Israel
Jeg dro til Israel for å dele kunnskap, men den som lærte mest, var nok meg. Idet jeg lander i Tel Aviv, får jeg en melding: Du bør ikke dra til Jerusalem i morgen, for det har vært et terrorangrep der. Jeg fikk også råd om å holde meg unna Tel Aviv sentrum lørdag...
Den personvernpolitiske vendingen
Denne teksten er deler av et innlegg jeg holdt under Personverndagen 2023: Neste generasjons personvern (datatilsynet.no). Personvern er en individfokusert rettighet. Personvernforordningen gir enkeltindivider rettigheter og pålegger virksomheter plikter for å møte...
Digital masseovervåking
Forslaget til ny etterretningslov vil begrense vår frihet og vårt demokrati. Den må endres. Dette innlegget ble først publisert i NRK Ytring 25.10.2022. Innlegget er skrevet av juridisk senirorådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen og direktør Line Coll i Datatilsynet. På...
Vi vet mer enn nok om teknologigigantenes makt til å handle
Dessverre bidrar ikke Ytringsfrihetskommisjonen på langt nær nok til å belyse politikeres handlingsrom. Ytringsfrihetskommisjonens hovedkonklusjon om at ytringsfriheten har gode kår i Norge kan synes betryggende. Men ser vi bak den mest innlysende forståelsen av...
Nå er det tid for personvern i skolen
Det er på høy tid å slukke den digitale brannen i skolen. Alle er enige om at det er stort behov for trygg og lovlig digitalisering i skolen. Det har lenge vært snakket om hvor viktig det er å ivareta våre barns grunnleggende rett til personvern. Personvernkommisjonen...