
To see or not to see?
Pandemisituasjonen i Norge og verden har med sjumilssteg tvunget fram en evolusjon som har forvandlet oss til digitale samfunnsdeltakere. Møter med mennesker utenfor den nærmeste familien skjer i stor grad i et blålig lys via kamera og skjerm. Mange av oss har slutta å gå på jobb, vi har i stedet begynt å skru den på.
Det samme gjelder skoleelever og studenter. I et år har de skrudd på skolen, mange hjemmefra, på rommet sitt.
Digitale jobbmøter er en god erstatning når vi ikke kan gjennomføre fysiske, selv om alle er enige om at det er en kommunikasjonsform som er betydelig mer krevende. Men fungerer digitale klasserom og forelesningssaler like godt som erstatning?
Les også: Fem tips om bruk av kamera i skole- og undervisningshverdagen.
Fra et personvernståsted er det i alle fall klart at det er et alternativ som innebærer nye problemstillinger vi ikke har vært vant til å håndtere i skole- og utdanningssektoren. Personvern har plutselig blitt et tema bare ved å være tilstede. Kontrasten fra det fysiske klasserommet er stor, og bruken av kamera har blitt et omdiskutert tema. Kan påskrudde kameraer hos elever kompensere for det vi mister i klasserommet, eller mister vi enda mer?
Påskrudd hele dagen?
I jobbsammenheng har vi alle deltatt i møter hvor noen eller vi selv har vært representert gjennom et svart bilde. Ofte begrunnet i hakkete lyd og dårlig linje, men kanskje egentlig fordi vi er lei av å se på oss selv på skjermen? Eller at vi trenger en pause fra å være synlig som aktiv, overtydelig lytter. Selv om det er hyggelig å se levende ansikter i bildet, har vi en aksept og forståelse for dette behovet. Men hva hvis dette ikke var et alternativ? Og at vi i arbeidslivet alltid måtte bevise at vi var tilstede gjennom levende bilder og kameraet påskrudd?
Første skritt på veien for å vurdere om det er balanse, er å definere hva man ønsker å oppnå.
Det er realiteten for mange elever og studenter. Vi hører stadig historier om skoler og utdanningsinstitusjoner som stiller krav om at kameraene skal være skrudd på gjennom hele skoledagen. Og det er mange gode grunner som legges på bordet, for eksempel kontroll av deltakelse og fravær, eller at læreren har et behov for å se elevene for å kunne gi god undervisning.
Det er utvilsomt også mange gode grunner som taler i motsatt retning. Elevene og studentene opplever ubehag, stress og følelsen av å bli overvåket. Mange forteller om hjemmeforhold som de ikke ønsker å vise frem. De er bekymret for å ikke ha kontroll med skjermbildet av seg selv. Og det har store konsekvenser å ikke følge kravet.
Balansegang
Personvernregelverket krever at det er en balanse i regnskapet når man behandler personopplysninger. Det man oppnår må være verdt kostnaden.
Første skritt på veien for å vurdere om det er balanse, er å definere hva man ønsker å oppnå. Formålene med å bruke personopplysninger, må klart angis. Kontroll av fravær kan være et slikt formål. Lærerens arbeidsforhold kan være et annet.
Videre må man blant annet vurdere om behandlingen av opplysninger er egnet og nødvendig for å oppnå formålene.
Det er en kjent sak at unge mennesker er blant de som sliter mest i pandemisituasjonen, og som har det tungt med at samfunnet er stengt ned. Og vi ser nå at de uttrykker klart at det oppleves som en merbelastning å måtte være synlig gjennom påskrudde kameraer gjennom hele skolehverdagen. Det går tydelig frem at kostnaden for elevene og studentene regnes som høy.
Lytt til studenter og elever
For å kunne skape balanse, må man derfor prøve å redusere kostnadene. Datatilsynet oppfordrer til å lytte til studentene og elevenes motforestillinger. Vi oppfordrer til å legge kostnaden inn i regnskapet, og erkjenne at dette er en stor belastning for de det gjelder. Ved å begrense omfanget av når man krever kameraet påskrudd der det er rom for det, vil det kanskje også oppleves som mer greit når det faktisk må være på.
De unge menneskene betaler allerede en høy pris i pandemidugnaden. Kanskje må skoler og utdanningsinstitusjoner i denne dugnaden tåle litt mindre mulighet for kontroll. Kanskje de unge skal gis noe mer tillit til at de tar ansvar for sin egen utdanning – uten at det sjekkes gjennom kontinuerlig påskrudde kameraer. La de også ha hakkete lyd og dårlig linje, som vi voksne har.

Barn fortjener bedre personvern i skolen
Når hver enkelt kommune må utforme sin egen digitale skolehverdag kan mye gå galt. Kanskje ligger løsningen på nasjonalt nivå. Denne bloggen står som kronikk i Aftenposten på den internasjonale personverndagen 28. januar. I dag markeres den internasjonale...
les mer
Hvorfor kunstig intelligens krever økt fokus på personvern og etikk
Dette innlegget ble holdt på fremleggelsen av regjeringens strategi for kunstig intelligens den 15. januar 2020. Personvern er svært viktig når vi skal utvikle gode løsninger for kunstig intelligens. Innsatsfaktoren i mange av de løsningene som de neste årene vil bli...
les mer
Intellektuell gjeld – den skjulte kostnaden ved kunstig intelligens
Det er ikke bare den kunstige intelligensen som feiler som bør bekymre oss. Vi må også ha oppmerksomheten rettet mot den kunstige intelligensen som gir gode svar, men svar vi ikke kan forklare. (Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv den 10. januar 2020) I 1897...
les mer
Samisk etnisitet for statistikk- eller forskningsformål
Dette innlegget ble holdt på Sametingets høring 20. november 2019 Først vil jeg si mange takk for invitasjonen. Jeg er veldig glad for å bli invitert hit for å diskutere denne viktige saken. Målet mitt er å gi et innspill til debatten om statistiske data om samer i...
les mer
Barns rett til personvern og foreldres eksponering
Høyesterett har nylig avsagt dom i en historisk sak, der en mor er straffedømt for å ha krenket sitt barns rett til privatliv. Dommen bidrar til å trekke en grense for foreldres deling av barns private øyeblikk på sosiale medier. Den belyser et stadig tilbakevendende...
les mer
Kloke råd fra ett personvernombud til oss 1 700 andre
I mine to roller som henholdsvis Datatilsynets eget personvernombud og kontaktperson for de over 1 700 personvernombudene «der ute», har jeg fått god kjennskap til hvor spennende, men også utfordrende, ombudsrollen kan være. Personvernombudene opplever å ha...
les mer
Menneskerettigheter er ingen synsesak
(Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 7. oktober 2019.) Føyen og Langeland stiller seg kritiske til en mulig lovendring som de mener «vil gi Datatilsynet mer makt». De mistolker innholdet i lovendringen, unnlater å nevne bakgrunnen og hopper bukk over...
les mer
En personvernguide til Arendalsuka 2019
Et av årets personvernhøydepunkter nærmer seg, nemlig Arendalsuka! Datatilsynet har vært aktivt tilstede de siste årene, og 2019 blir intet unntak. Vi ser med glede at personvern er på agendaen i mange sesjoner, og selv om det ikke alltid er hovedtema, er personvern...
les mer
Ikke mulig å omgå personvernreglene
Tenk deg at virksomheter bestemte selv hvilke personopplysninger de kunne behandle. La oss for eksempel si at de digitale tjenestene du bruker hver dag, plutselig skrev inn i vilkårene sine at de vil spore deg overalt alltid, og så måtte du bare finne deg i det. Høres...
les mer
Foreldres eksponering av barn
Nylig avsa Hålogaland lagmannsrett en dom mot en mor for å ha delt bilder og videoer av datteren sin på en Facebook-gruppe. Bildene viste blant annet bilder av datteren som gråt. Gruppen var opprettet som et ledd i kvinnens kamp mot barnevernet. NRK har nylig skrevet...
les mer
Siste kommentarer