Språkmodellers inntog fører til økning i klager
I tillegg til at vi mottar stadig flere klager fra enkeltpersoner, er klagene også vanskeligere og mer tidkrevende å behandle.
Som enkeltperson kan du klage til Datatilsynet dersom du har opplevd noe du mener er et brudd på personvernregelverket.
De siste årene har Datatilsynet opplevd en markant økning i antall klager vi mottar, og veksten tok skikkelig fart i 2025. Fra 2024 til 2025 mer enn doblet antallet seg, fra 902 til 1848 klager. Basert på antallet klager så langt i år, er det mye som tyder på at denne trenden fortsetter.
Denne økningen sammenfaller med en annen trend: Offentlig sektor i hele landet opplever en dramatisk økning i saker fra enkeltpersoner som er utformet ved hjelp av generativ kunstig intelligens (KI), mer spesifikt språkmodeller som for eksempel ChatGPT eller Gemini.
I Datatilsynet har vi analysert klagene som virker å være generert ved hjelp av KI. Ikke bare får vi flere klager, men klagene som er skrevet ved hjelp av KI er ofte vanskeligere og mer tidkrevende å behandle på vår kant.
Hvor mange klager får vi som virker å være KI-generert?
For å finne ut i hvor stor grad KI blir brukt i klager, har vi gått igjennom klagene fra noen utvalgte måneder i løpet av det siste året.
Vi delte klagene i tre kategorier:
- Uten KI – Klager som ikke ser ut til å ha vært laget ved hjelp av språkmodeller
- Hybrid – Klager som ser ut til å være delvis skrevet selv og delvis skrevet ved hjelp av språkmodeller
- Med KI – Klager som gjennomgående hadde et karakteristisk preg av å være skrevet av enspråkmodell
Se kriteriene vi brukte for å vurdere hvorvidt en klage er KI-generert eller ikke nederst i denne teksten.

Ett av funnene våre var at andelen klager vi mottok, som hadde et karakteristisk KI-preg gjennom hele teksten, økte fra 15 prosent i mars 2025 til 34 prosent i desember 2025 (se figur over). Dette betyr at ved årets slutt kan så mye som én av tre klager ha blitt utformet med hjelp av KI.
For å få et innblikk i når denne trenden startet, sammenlignet vi også klagene vi mottok i mai 2024 med samme måned i 2025. I mai 2024 var det kun 2 prosent av klagene som hadde et karakteristisk preg av å være utarbeidet ved hjelp av KI, mot 23 prosent i 2025. Siden den tid har altså andelen vokst ytterligere
Hvordan påvirker KI saksbehandlingen?
Mange av de KI-genererte klagene mangler en beskrivelse av hva som faktisk har skjedd, og dokumentasjon på kontakt med virksomheten eller personen som de ønsker å klage på. Dette gjelder spesielt de tilfellene der klageren i liten grad redigerer tekstforslaget fra språkmodellen før de sender klagen til oss.
Vi ser også ofte at slike klager inneholder overflødig og generell informasjon, og kan dermed bli svært omfattende. Klagere presenterer gjerne en rekke klagemål og henviser til bestemmelser i lovverket som angivelig har blitt brutt, gjerne også bestemmelser som ikke gir klageadgang, eller ikke eksisterer. Resultatet ser imponerende ut, men mangler ofte vesentlig eller korrekt informasjon.
På mottakersiden sitter en saksbehandler som må forholde seg til store mengder tekst, et mangelfullt faktagrunnlag, og hvor det er uklart hva klageren egentlig ønsker å klage på. For å kunne behandle saken må saksbehandleren avgrense klagen og etterspørre nødvendig informasjon fra klager, et merarbeid som gir lengre saksbehandlingstid.
Klage til Datatilsynet? Bare fakta, takk!
Enten du skriver klagen ved hjelp av KI eller helt for egen maskin: Her er noen tips til deg som skal sende inn en klage som kan bidra til mest mulig effektiv og god behandling.
Sørg for at klagen inneholder:
1. En kort forklaring om hva den du klager på har gjort med dine personopplysninger som du mener er ulovlig.
For eksempel: «Min arbeidsgiver har satt opp kameraer på min arbeidsplass som peker mot min arbeidsstasjon, lageret og pauserommet. Sjefen min bruker opptakene til å kontrollere eller sjekke om jeg gjør jobben min riktig. Sjefen sitter hjemme og følger med på hva jeg gjør og ringer for å kjefte når hen mener jeg gjør noe galt.»
2. Dokumentasjon på hvilken kontakt det har vært med virksomheten eller personen du klager på. Om dere ikke har vært i kontakt, forklar hvorfor.
For eksempel: «Jeg har sendt en epost til sjefen min og sagt ifra om at dette ikke er ok, og fikk beskjed om at jeg bare måtte finne meg i det eller slutte. Se vedlagt e-postutveksling».
Det er ikke nødvendig å vise til hvilke bestemmelser i regelverket som kan ha blitt brutt, eller hva Datatilsynet skal gjøre for å løse saken. Dette er oppgaver som Datatilsynet selv vil kunne identifisere basert på faktagrunnlaget.
Hva så vi på for å vurdere om klagen var utformet ved hjelp av KI?
- Format: Hyppig bruk av fet skrift, punktlister, lange tankestreker m.m.
- Språk og tone: Uvanlig korrekt og polert språk, henvisninger til lovhjemler, krav m.m.
- Struktur: Rapportformat, lange avsnitt, generelle argumenter m.m.
- Innhold: Mangler detaljer som dato, navn, hendelser og steder, kommunikasjon m.m.
Hva betyr den danske Chromebook-saken for Norge?
Datatilsynet har i lengre tid etterlyst sterkere sentral styring av personvernarbeidet i norsk skole. En avgjørelse fra Datatilsynet i Danmark gir oss enda en mulighet til å løfte opp temaet på den politiske dagsordenen. Den 30. januar kom det danske datatilsynet med...
Personverndagen 2024 oppsummert: Kunstig intelligens møter personvern
Nylig gikk den 12. markeringen av den internasjonale personverndagen av stabelen i regi av Teknologirådet og Datatilsynet. Etter både fysisk og digitalt oppmøte å dømme, er årets tema brennhett. 2023 har vært et sammenhengende gjennombrudd for generativ kunstig...
Verdens første KI-lov til Norge: Hvilke utfordringer vil reglene løse?
Dette innlegget, signert direktør Line Coll og seksjonssjef Tobias Judin, sto på trykk i Aftenposten 29. januar 2024. EU finpusser verdens første kunstig intelligens(KI)-lov, og en lekket versjon begynte å sirkulere på nett denne uken. Hvilke utfordringer vil reglene...
Algoritmene har innfridd – hva nå?
Algoritmene er kodet for å påvirke oss, og har langt på vei lykkes med å forandre livene våre. Det påkaller et krav om at politikerne våre også må være politikere i det digitale samfunnet. Bare slik kan vi styre teknologien i riktig retning. Vi har alle sett den...
Teknologilandskapet fremover sett med personvernbriller
Det teknologiske landskapet flommer over av personopplysninger og mer skal det bli. Hvilke teknologier vil utfordre personvernet fremover, og på hvilken måte? Fremover vil flere trender og teknologier utfordre personvernet. Spesielt kunstig intelligens (KI) er for...
Kameraovervåking med personvern i fokus?
«Intelligente» overvåkingskameraer blir stadig oftere tatt i bruk. Disse kameraene gjør dyptgående analyser av atferden til de som blir overvåket, og kan derfor potensielt være særdeles inngripende. Men hvordan sikrer vi personvernet ved bruk av slik teknologi?...
En reklamefri skole uten sporing skulle vel bare mangle?
Denne bloggen er opprinnelig et innlegg som ble sendt inn i tilknytning til debatten om reklame i skole som har gått på NRK Ytring (nrk.no). De valgte dessverre å ikke publisere vårt tilsvar til Tonje Brenna, men det kan leses i sitt hele her. Innlegget er signert...
En personvernguide til Arendalsuka 2023
Den andre uka av august, butt i butt med sommerferien for mange, er det Arendalsuka igjen. I år som i fjor er digitalisering og kunstig intelligens tema hos flere. Et raskt søk i programmet viser ikke overraskende at generativ AI har gjort sin inntogsmarsj. Hele 13...
Vurdering av personvernkonsekvenser i lovprosessen
Uten en oversikt over personvernkonsekvensene av et lovforslag, er det svært vanskelig for Stortinget å sørge for at innbyggernes personvern er ivaretatt. Denne teksten er utdrag fra et foredrag jeg holdt under Lovkonferansen i juni 2023. Norge er et av verdens mest...
GDPR: Fem år med spennende utfordringer – og litt magi
Personvern er et praktisk fag. Alle norske virksomheter må, i en eller annen utstrekning, forholde seg til personvernregelverket – personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. Det å tilegne seg både grunnleggende kunnskap om selve regelverket og praktisk...