get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>
Dag Mostuen Grytli

Søkemotorveien videre

Personvernorienterte søkemotorer blir stadig mer vanlig og får stadig bedre funksjonalitet. På tide å dukke unna Googles sporingsregime?

Har du noen gang følt på et ubehag når du tenker på alt de store teknologiselskapene vet om deg? Har du innimellom tenkt at annonsene du blir vist treffer litt for godt? Å ferdes på nettet innebærer å underlegge seg et registreringsregime hvor tjenestetilbyderne loggfører nettaktiviteten din og tjener store summer på å selge informasjonen videre til annonsører og andre tredjeparter på en global, annonsebørs i sanntid. De største aktørene sitter på astronomiske mengder informasjon blant annet om dine nettvaner, surfemønstre og søkehistorikk. Google er den dominerende aktøren på søkemotorfeltet, med en markedsandel på i overkant av 90 prosent i Norge. Selskapet setter dermed andre aktører, som Bing og Yahoo!, totalt i skyggen. Norske Kvasirs markedsandel ligger på mellom én og to promille.

I tillegg finnes det en underskog av søkemotorer som ikke følger deg som en skygge fra side til side, og som vinner stadig ny grunn i konkurranse med Google. Mer om dem senere.

Google tjener store penger på dine søk

Søkemotorer er programvare som leter frem informasjon og rangerer den etter gitte kriterier. På mange måter er teknologien så allestedsværende at mange nok vil tenke på den som synonymt med internett, en nøytral teknologi som lister opp svarene på spørsmål vi stiller og porsjonerer treffene i passe store biter. Søkemotorene hjelper oss til å navigere i den uhåndgripelige informasjonsmengden som finnes. Selskapene som eier dem gjør på ingen måte denne jobben gratis, men drives av annonsesalg med milliarder av kroner i omløp på internasjonal annonsebørser hvor profiler basert på dine personopplysninger kjøpes og selges i sanntid. Per juni 2018 står annonsesalg for 86 prosent av Googles inntekter. Googles markedsdominans kan gjøre at mange kvier seg for å oppsøke andre alternativer, eller ikke engang reflekterer over at det finnes alternativer der ute. Selskapet er tross alt så ensbetydende med internettsøk at det har krøpet inn i dagligtalen i form av verbet «å google». Det er lett å tenke at personvernorienterte søkemotorer er for spesielt interesserte, og krever en datakompetanse de fleste ikke besitter. Det finnes imidlertid gode argumenter for å velge bort Google, og man behøver verken være personvernfundamentalist eller dataingeniør for å gjøre det.

Å velge en personvernorientert søkemotor hindrer at informasjon om nettvanene dine samles inn, lagres og analyseres av privateide selskaper. Mange vil nok foretrekke at annonsene de ser persontilpasses, men informasjonen du gir fra deg kan benyttes til andre, langt mer invaderende formål, slik vi så i Cambridge Analytica-skandalen. Det finnes imidlertid også flere argumenter for å velge en annen søkemotorvei.

Filterbobler, polarisering og solidaritet

Hvilke sider som kommer opp når du taster inn et søkeord i Google er langt fra tilfeldig. Treffene påvirkes av tidligere søk, lokasjonsdata og surfehistorikk. Denne funksjonaliteten, som også blant annet Facebook benytter seg av, er verdifull for annonsører. Men den fører også til at det skapes såkalte filterbobler, en effekt som oppstår ved at personer får filtrert og sortert bort informasjon på internett fordi de bruker nettsteder som tilbyr individuelt tilpasset innhold. En kvinnerettsforkjemper vil med andre ord kunne få andre svar enn en mannssjåvinist på spørsmålet «hva er feminisme?». Å løsrive seg fra Googles fangarmer vil bidra til at du eksponeres for kunnskap du ellers ikke ville blitt eksponert for, og dermed potensielt gjøre deg klokere. I et makroperspektiv er det også verdifullt å jobbe mot filterboblene, i en tid hvor den digitale offentligheten blir stadig mer polarisert.

Et siste argument for å gjemme seg unna teknologiselskapenes tallknusere handler om solidaritet. Nettet er globalt og mange mennesker lever i land hvor å miste kontrollen over informasjonen om hva du leser på nett potensielt kan være livsfarlig. Dissidenter i Kazakhstan, homofile i Uganda og menneskerettighetsforkjempere i Tyrkia er ofte avhengige av gode, anonyme alternativer til de vanlige digitale verktøyene. For hver nye bruker av personvernvennlig teknologi styrkes disse selskapene i konkurranse med sine storebrødre. Det gjelder også dersom den nye brukeren sitter i trygge Norge.

De personvernvennlige alternativene blir stadig bedre

Til tross for at Google kan framstå som monopolist på søkemotormarkedet finnes det som nevnt en underskog av gode alternativer som ikke samler inn informasjon om nettlivet ditt. Den største av disse, DuckDuckGo, har de siste årene vokst i et enormt tempo, og nærmer seg faktisk en prosents markedsandel. DuckDuckGo finansieres også delvis av annonsesalg, men i motsetning til Google, vises annonser kun basert på det faktiske søkeordet, og ikke med utgangspunkt i en detaljert profil basert på nettsteder du har sett på, hva du har likt på Facebook eller lokasjonsdata. Søker du etter sykler vil det muligens dukke opp en annonse fra XXL, men der stopper også informasjonsflyten. DuckDuckGo er tilgjengelig som app, i tillegg til at du kan velge den som standard søkemotor i blant annet Firefox og Apples Safari. I fjor lanserte i tillegg DuckDuckGo et personvernorientert nettlesertillegg som eksponerer og blokkerer informasjonskapsler og gir hvert nettsted karakter etter hvor godt de ivaretar brukernes personvern.

Flere og flere kjenner på et ubehag knyttet til mangelen på kontroll over innsamlingen av personopplysninger på internett. Det har imidlertid lenge vært vanskelig å se for seg reelle alternativer til de dominerende aktørenes verktøy, men nå vokser de personvernorienterte alternativene frem i høyt tempo – og de blir stadig bedre. Å bytte søkemotor er enkelt, og med et bytte vil du få bedre kontroll over hvem som vet hva om deg. Kanskje du også kommer ut av filterbobla og blir sittende og lese en artikkel om feminisme som får deg til å tenke litt ekstra.

Catharina Nes

Snart kan sjefen «se» alt du gjør

Ny teknologi gjør det mulig å effektivisere arbeidsprosesser, men samtidig også å overvåke ansatte på nye og mer invaderende måter. (Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 10. august 2018) For et par år siden gikk journalisten James Bloodworth...

les mer
Tobias Judin

Ingen frihet uten personvern

De nye personvernreglene trår i kraft i dag. Du kommer kanskje ikke til å merke dem til vanlig, men du hadde merket det hvis de ikke var der. [Denne teksten sto på trykk i VG 20. juli 2018.] I dag feirer vi at personvernet styrkes. Denne styrkingen er nødvendig i en...

les mer
Bjørn Erik Thon

En personvernguide til Arendalsuka

Den nye personopplysningsloven trer i kraft 20. juli 2018. Mange norske virksomheter har gjort en formidabel jobb med å tilpasse seg det nye regelverket, men det er først nå, når reglene trer i kraft, vi vil se om forberedelsene har vært gode nok. Ikke minst er det...

les mer
Eirin Oda Lauvset

Jeg vil vite om noen vil sette meg i bås…

…og få et valg om å slippe det! «Hvorfor i all verden får jeg tilsendt helt andre tilbud fra nærbutikken enn naboen?!» Disse ordene falt i en telefonsamtale mellom meg og min far for et år tilbake da min far (76) hadde oppdaget at nærbutikken brukte opplysninger om...

les mer
Knut Kaspersen

Personvernlovgivningen er 40 år

Lørdag 9. juni er det 40 år siden personregisterloven ble vedtatt i Stortinget. Bakgrunnen for at denne loven kom, var at utviklingen av «databanker» i det offentlige skapte bekymring. Man så en utstrakt registering av enkeltmenneskers og gruppers adferd. I en...

les mer
Catharina Nes

Tre ting vi kan lære av Facebook-skandalen

Ny lov vil tvinge frem større åpenhet om hvordan våre data samles inn og brukes. (Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 20. april 2018) Forrige uke satt en av verdens rikeste og mektigste menn skolerett i det amerikanske Senatet. Spørsmålet fra en av...

les mer
Tobias Judin

Facebook er i hardt vær – men er det noe nytt?

Cambridge Analytica-skandalen har åpnet øynene til mange. Facebook-brukere er usikre på om de kan stole på nettsamfunnet. Facebook på sin side bedyrer at dette var en tabbe som nå er reparert og at brukerne kan føle seg trygge i fremtiden. I tillegg slapp nettopp...

les mer

Arkiv

Følg oss:

Ønsker du å motta e-post når nye innlegg postes på Personvernbloggen, kan du registrere din e-postadresse her.

E-postadressen blir lagret på vår server og kun brukt til dette formålet. Om du velger å slutte å følge oss, vil e-postadressen bli slettet fra vår server. Du samtykker til denne bruken av din e-postadresse ved å registrere den her.