Datadeling og personvern – la oss løse utfordringene sammen
Dette innlegget ble først publisert på digi.no 24. mars 2025.
Yngve Milde og Elias Meling belyser en rekke utfordringer knyttet til datadeling i Norge i sitt innlegg i Digi.no. De peker blant annet på at en streng tolkning av personvernregler kan hindre effektiv datadeling, noe som igjen kan forsinke digitaliseringen av offentlige tjenester. De mener at Datatilsynet oppleves som «et organ som setter terskelen for akseptabel risiko så høyt at det for mange oppleves som nullrisiko».
Det er viktig å finne en balanse mellom personvern og behovet for datadeling. Datatilsynet har som oppgave å sikre at personvernlovgivningen etterleves, og dette er et regelverk med et klart handlingsrom og som absolutt ikke krever nullrisiko. Formålet med regelverket er å nettopp legge til rette for bruk og deling av data – innenfor trygge rammer.
Slik vi ser det er personvern ikke en hindring, men en ressurs for å sikre forsvarlig digitalisering. Datatilsynet jobber hver dag for at regelverket praktiseres på en måte som legger til rette for innovasjon og utvikling, innenfor de rammene loven gir. Vi har både prosjekter i den regulatoriske sandkassen og løpende veiledning som går helt i kjernen av dette. Hvert år har vi over 5000 veiledningssamtaler der vi gir råd i håndtering av regelverket. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i Mildes og Melings påstander om at vi utelukkende hindrer datadeling og er ute etter nullrisiko-løsninger.
Vår visjon er at vi skal jobbe sammen for menneskeverd og tillit i det digitale Norge. I dette ligger det at også Datatilsynet skal være med på den utviklingen Norge og samfunnet må ha, for å løse tidens og fremtidens utfordringer. Vi er imidlertid ikke så opptatt av at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 – vi vil heller at Norge skal bli verdens best digitaliserte land.
Vi ønsker derfor debatten om datadeling velkommen. Den er viktig for å komme videre, og skape en bedre gjensidig forståelse av utfordringene og hvordan vi skal nå målet. Verken forsiktighetskultur og nullrisiko eller for stor risikoappetitt er positivt. Flere faktorer spiller inn i mulighetsbildet: Både intern kultur, kompetanse, datakvalitet, tekniske løsninger og jussen kan legge begrensninger for datadeling. Det må også konkretiseres hvilke datakilder man ønsker å dele fra og mellom, for å gjøre gode vurderinger av behov, hindringer og løsninger. For å avklare faktiske hindringer trenger vi flere konkrete eksempler og en mer nyansert debatt om balansegangen mellom personvern og datadeling.
I samarbeid med Finanstilsynet utforsker vi nå fem sandkasseprosjekter innen finanssektoren, der målet er å bekjempe økonomisk kriminalitet gjennom trygg og lovlig datadeling. Vår erfaring viser at veiledning fungerer best når vi jobber med faktiske problemstillinger, hvor personvern er med fra start. Vi ønsker derfor at flere bransjer kommer sammen, identifiserer spesifikke utfordringer og tar dem opp med oss i Datatilsynet.
Ansvarlig datadeling er et av Datatilsynets hovedfokusområder. Vårt arbeid må alltid skje innenfor rammene av personvernforordningen (GDPR), som er et felles europeisk regelverk som Norge er forpliktet til å etterleve. Samtidig er det alltid et tolkningsrom i regelverk, og dette rommet er vi i Datatilsynet opptatt av å utforske. Rettsutvikling er imidlertid en prosess som tar tid – saker må behandles, eventuelt overprøves, og i noen tilfeller kan det være behov for nye lover eller forskrifter, noe som er lovgivers ansvar. Nødvendig og etterspurt rettsutvikling er også avhengig av saker som rommer problemstillinger hvor det er behov for endring.
For å sikre best mulig digitalisering i Norge må vi finne løsninger sammen. Vi inviterer derfor næringslivet, offentlig sektor og bransjeaktører til å delta i vår regulatoriske sandkasse og dialogbaserte veiledning. Vi ønsker saker om datadeling, slik at vi sammen kan finne måter å realisere digitaliseringsgevinster uten at personvernet svekkes. La oss ta debatten fra teori til praksis.
Personvernlovgivningen er 40 år
Lørdag 9. juni er det 40 år siden personregisterloven ble vedtatt i Stortinget. Bakgrunnen for at denne loven kom, var at utviklingen av «databanker» i det offentlige skapte bekymring. Man så en utstrakt registering av enkeltmenneskers og gruppers adferd. I en...
Legers feilrapportering gir alvorlige konsekvenser for pasientens personvern
Av Grete Alhaug og Veronica Jarnskjold Buer. NRK Brennpunkt viste 2. mai hvordan pasienter opplever seg misbrukt fordi leger feilrapporter til Helfo for å oppnå økonomisk gevinst, på deres bekostning. Pasienten sitter igjen med en journal som ikke svarer til...
Hvorfor er personvern viktig for kommunikatører?
I mai 2018 får vi nye personvernregler. Dette er den største utviklingen på personvernfeltet på neste 20 år. Og det er jammen på tide. Hverdagen vår er svært annerledes enn i 2001, da dagens personopplysningslov trådte i kraft. Hvordan treffer så det nye regelverket...
Tre ting vi kan lære av Facebook-skandalen
Ny lov vil tvinge frem større åpenhet om hvordan våre data samles inn og brukes. (Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 20. april 2018) Forrige uke satt en av verdens rikeste og mektigste menn skolerett i det amerikanske Senatet. Spørsmålet fra en av...
Facebook er i hardt vær – men er det noe nytt?
Cambridge Analytica-skandalen har åpnet øynene til mange. Facebook-brukere er usikre på om de kan stole på nettsamfunnet. Facebook på sin side bedyrer at dette var en tabbe som nå er reparert og at brukerne kan føle seg trygge i fremtiden. I tillegg slapp nettopp...
Opplæringen i digital dømmekraft er altfor tilfeldig
For at de unge skal bli trygge nettbrukere, trenger de å utvikle digital dømmekraft. Dessverre er det store forskjeller fra kommune til kommune, fra skole til skole – til og med fra klasse til klasse – hvilken opplæring elevene får. En sentral del av opplæringen i...
Hva vet de om deg?
Hvor mye lagrer fire helt vanlige, norske virksomheter om kundene sine? To testpersoner har brukt innsynsretten for å finne det ut. Jeg snakker med mange enkeltpersoner og virksomheter i løpet av et år. Noen trenger veiledning om loven, noen mener Datatilsynet ikke...
Autoritær Intelligens
Med tilgang til enorme datamengder - og få restriksjoner på hvordan disse kan utnyttes - tar Kina nå ledertrøyen i kappløpet om utviklingen av kunstig intelligens. (artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 15. februar 2018) Kina har vokst frem som et gigantisk...
Vi trenger en ny IKT-sikkerhetsstrategi
Regjeringen la i juni 2017 frem stortingsmeldingen IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. For å følge opp denne er det satt i gang et arbeid med en ny nasjonal strategi, med tilhørende handlingsplaner. Disse skal erstatte Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet og...
Hvorfor enda en konkurranse?
Datatilsynet utlyste i august 2017 konkurransen Innebygd personvern i praksis. Målet med konkurransen er å skape fokus på og få etablert personvernfremmende teknologi. Innlegget er skrevet av Martha Eike og Veronica Jarnskjold Buer. Digitaliseringsskrivet fra...