Et varsko for barns personvern
Regjeringen ønsker å opprette nasjonale individdataregistre over barnehagebarn og skoleelever. Konsekvensen blir enda mer overvåking, og nok en gang settes barn og unges personvern under press.
Kunnskapsdepartementet jobber i disse dager med et nytt lovforslag som har vært på høring. Målet er å opprette to nasjonale registre med personopplysninger om alle landets barnehagebarn og skoleelever. Forslaget innebærer et radikalt inngrep i befolkningens, og særlig barnas, personvern. Vi er derfor svært bekymret for hvor liten oppmerksomhet dette vies i offentligheten.
Se Datatilsynets høringssvar på lovforslaget.
Mangelfull utredning og manglende vurderinger
Begrunnelsen for å opprette registrene, er et ønske om sentrale datakilder som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling av barnehagen og skolen. Vi anerkjenner at det trengs mer kunnskap om skolens bidrag til læring. Registrering og kobling av personopplysninger innebærer samtidig en betydelig svekkelse av personvernet. Det avgjørende spørsmålet er om denne svekkelsen kan forsvares opp mot samfunnsnytten. Utdanningsforbundet og Datatilsynet mener at departementet ikke har besvart dette spørsmålet, og at vurderingene deres ikke er begrunnet godt nok.
Høringsforslaget mangler blant annet beskrivelser av konkrete utfordringer som skal løses, hvilke typer løsninger registrene kan bidra til eller hva samfunnsnytten egentlig består i. At det faktisk innebærer et inngrep i personvernet når staten registrerer og lagrer store mengder sensitive personopplysninger om alle barn og unge, er heller ikke synliggjort i tilstrekkelig grad.
Vi er svært bekymret for hvor liten oppmerksomhet dette vies i offentligheten.
I en tid med stor politisk uro, og risiko for skadelig bruk av personopplysninger, er det betimelig å understreke at datasikkerhet alene ikke er et absolutt vern mot misbruk av omfattende individregistre. Selv om en rekke datasikringstiltak iverksettes, vil ikke slike tiltak kompensere for det store personverninngrepet opprettelsen av individdataregistrene innebærer.
Overvåkning uten samtykke
Gjennom høringsnotatet er det lett å forledes til å tro at individregistrene er uproblematiske og lite kontroversielle. Departementet foreslår imidlertid å opprette registre med et svært generelt formål, en vid adgang til å utlevere individdata til forskningsformål uten kontrollmuligheter og en tilnærmet ubegrenset adgang til å koble persondata mot andre statlige registre. Potensialet i disse opplysningene er at de kan gi et fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav.
I tillegg innebærer forslaget at til dels svært sensitive personopplysninger om alle barn i Norge skal registreres uten krav om samtykke eller en mulighet til å reservere seg. Med dette fratas også foreldrene sin mulighet til å beskytte sine barns personlige integritet. Barna og foreldrenes personvern svekkes ytterligere når det ikke gis adgang til grunnleggende rettigheter som å protestere, be om sletting eller retting av egne personopplysninger.
Potensialet i disse opplysningene er at de kan gi et fullstendig bilde av et enkeltindivids liv fra vugge til grav.
Svekket personvern svekker tilliten i samfunnet
Personvern er en fundamental demokratisk verdi, som legger grunnlag for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og meningsdannelse. Personvern er med andre ord avgjørende for tilliten i samfunnet, både mellom borgerne og ikke minst mellom borgerne og staten.
Regjeringens ønske om å opprette individregistre innebærer en endret maktbalanse mellom myndighetene og enkeltindividet. Dette kan føre til en generell svekket tillit til staten.
Følg Grunnloven
For litt over 15 år siden ble lignende registre foreslått, men forkastet av hensyn til personvernet. Siden den gang har personvernet fått en sterkere posisjon i norsk lovgivning. Ved grunnlovsjubileet i 2014, vedtok Stortinget å styrke vernet om den personlige integriteten i Grunnlovens § 102. Det er altså ikke mer enn drøyt 10 år siden vi fikk grunnlovsfestet at «statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet».
Om regjeringen nå velger å se bort fra dette, må Stortinget være seg sitt ansvar bevisst og sikre at Grunnlovens personvernbestemmelse også får reell betydning for barn og unge i Norge.
Legers feilrapportering gir alvorlige konsekvenser for pasientens personvern
Av Grete Alhaug og Veronica Jarnskjold Buer. NRK Brennpunkt viste 2. mai hvordan pasienter opplever seg misbrukt fordi leger feilrapporter til Helfo for å oppnå økonomisk gevinst, på deres bekostning. Pasienten sitter igjen med en journal som ikke svarer til...
Hvorfor er personvern viktig for kommunikatører?
I mai 2018 får vi nye personvernregler. Dette er den største utviklingen på personvernfeltet på neste 20 år. Og det er jammen på tide. Hverdagen vår er svært annerledes enn i 2001, da dagens personopplysningslov trådte i kraft. Hvordan treffer så det nye regelverket...
Tre ting vi kan lære av Facebook-skandalen
Ny lov vil tvinge frem større åpenhet om hvordan våre data samles inn og brukes. (Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 20. april 2018) Forrige uke satt en av verdens rikeste og mektigste menn skolerett i det amerikanske Senatet. Spørsmålet fra en av...
Facebook er i hardt vær – men er det noe nytt?
Cambridge Analytica-skandalen har åpnet øynene til mange. Facebook-brukere er usikre på om de kan stole på nettsamfunnet. Facebook på sin side bedyrer at dette var en tabbe som nå er reparert og at brukerne kan føle seg trygge i fremtiden. I tillegg slapp nettopp...
Opplæringen i digital dømmekraft er altfor tilfeldig
For at de unge skal bli trygge nettbrukere, trenger de å utvikle digital dømmekraft. Dessverre er det store forskjeller fra kommune til kommune, fra skole til skole – til og med fra klasse til klasse – hvilken opplæring elevene får. En sentral del av opplæringen i...
Hva vet de om deg?
Hvor mye lagrer fire helt vanlige, norske virksomheter om kundene sine? To testpersoner har brukt innsynsretten for å finne det ut. Jeg snakker med mange enkeltpersoner og virksomheter i løpet av et år. Noen trenger veiledning om loven, noen mener Datatilsynet ikke...
Autoritær Intelligens
Med tilgang til enorme datamengder - og få restriksjoner på hvordan disse kan utnyttes - tar Kina nå ledertrøyen i kappløpet om utviklingen av kunstig intelligens. (artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 15. februar 2018) Kina har vokst frem som et gigantisk...
Vi trenger en ny IKT-sikkerhetsstrategi
Regjeringen la i juni 2017 frem stortingsmeldingen IKT-sikkerhet – Et felles ansvar. For å følge opp denne er det satt i gang et arbeid med en ny nasjonal strategi, med tilhørende handlingsplaner. Disse skal erstatte Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet og...
Hvorfor enda en konkurranse?
Datatilsynet utlyste i august 2017 konkurransen Innebygd personvern i praksis. Målet med konkurransen er å skape fokus på og få etablert personvernfremmende teknologi. Innlegget er skrevet av Martha Eike og Veronica Jarnskjold Buer. Digitaliseringsskrivet fra...
Personvern og kunstig intelligens
I en kronikk på Ytring beskylder Morten Goodwin Datatilsynet for å være en bremsekloss for bruken av kunstig intelligens, at folk vil ofre personvernet sitt for bedre helsetjenester og at det digitale Norge bør få like stor tilgang på data som Facebook. Vi mener at...