Chatbot på rømmen
Dette innlegget stod først «på trykk» i Medier24 30. mai 2025.
VG har lansert chatboten heiVG og det har allerede blitt oppdaget at den gir uriktige opplysninger om levende personer. Hvem har ansvaret når chatboten gjør feil?
Feilinformasjon er utvilsomt et samfunnsproblem. Ikke bare gir det folk feil fakta, men det kan også bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier hvis de formidler den type informasjon.
Redaktørstyrte medier er én av vår siste, og kanskje viktigste, skanser mot flommen av oppspinn. Hvordan blir det da når VG lanserer en upålitelig chatbot?
Under lanseringen uttalte VG at «Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på.»
En ny måte journalistikk konsumeres og formidles på? Da må det vel være underlagt redaktøransvaret og medieansvarsloven?
Ikke ifølge VG. På nettsiden opplyser de at «heiVG er en ikke-redaksjonell tjeneste og feil kan forekomme.»
Feil kan forekomme? Eksempelet som kom frem i media var uriktig omtale av om en person som hadde begått et lovbrudd. Datatilsynet behandler allerede i dag en klagesak på en annen tjeneste, der en person feilaktig ble beskyldt for å ha drept sine egne barn.
Har det noe å si? Ja. For hvis tjenesten er ikke-redaksjonell så er den underlagt personvernlovgivning hvor et av hovedprinsippene er at personopplysninger skal være korrekte. For selv uriktig informasjon om en person kan være personopplysninger.
En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse. Faren er at vi slutter å bry oss om sannheten hvis vi stadig utsettes for løgn.
Så VG, hva blir det til? Redaktøransvar eller underlagt et regelverk som skal sikre korrekt informasjon?
Ikkje hopp på KI-toget uten ein plan for å hoppe av
Det har vore ein røff start på året for mykje av den skinnegåande trafikken her i landet. Berre ordet "tog" kan nok framkalle fukt i augekroken for pendlarar. Men KI-toget dundrer vidare. Kanskje faretruande fort? Og mange kan nok kjenne på ei frykt for å bli...
Har vi kontroll over personopplysningene våre?
Retten til å ha kontroll over egne personopplysninger står sentralt i personvernregelverket. Samtidig samler de fleste nettsider og apper inn informasjon om vår adferd på nett, hva vi er interessert i, og hvor vi befinner oss. I hvilken grad føler nordmenn at de har...
Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett? Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet,...
Politiets behandling av personopplysninger om romer
Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 11. august. Det er et tilsvar til et innlegg av Natalina Jansen i Aftenposten 7. august. Bakgrunnen er et tilsyn vi gjennomførte tidligere i år. I innlegget forteller Jansen om systematiske og grusomme handlinger som norske...
Hva betyr den danske Chromebook-saken for Norge?
Datatilsynet har i lengre tid etterlyst sterkere sentral styring av personvernarbeidet i norsk skole. En avgjørelse fra Datatilsynet i Danmark gir oss enda en mulighet til å løfte opp temaet på den politiske dagsordenen. Den 30. januar kom det danske datatilsynet med...
Personverndagen 2024 oppsummert: Kunstig intelligens møter personvern
Nylig gikk den 12. markeringen av den internasjonale personverndagen av stabelen i regi av Teknologirådet og Datatilsynet. Etter både fysisk og digitalt oppmøte å dømme, er årets tema brennhett. 2023 har vært et sammenhengende gjennombrudd for generativ kunstig...
Verdens første KI-lov til Norge: Hvilke utfordringer vil reglene løse?
Dette innlegget, signert direktør Line Coll og seksjonssjef Tobias Judin, sto på trykk i Aftenposten 29. januar 2024. EU finpusser verdens første kunstig intelligens(KI)-lov, og en lekket versjon begynte å sirkulere på nett denne uken. Hvilke utfordringer vil reglene...
Algoritmene har innfridd – hva nå?
Algoritmene er kodet for å påvirke oss, og har langt på vei lykkes med å forandre livene våre. Det påkaller et krav om at politikerne våre også må være politikere i det digitale samfunnet. Bare slik kan vi styre teknologien i riktig retning. Vi har alle sett den...
Teknologilandskapet fremover sett med personvernbriller
Det teknologiske landskapet flommer over av personopplysninger og mer skal det bli. Hvilke teknologier vil utfordre personvernet fremover, og på hvilken måte? Fremover vil flere trender og teknologier utfordre personvernet. Spesielt kunstig intelligens (KI) er for...
Kameraovervåking med personvern i fokus?
«Intelligente» overvåkingskameraer blir stadig oftere tatt i bruk. Disse kameraene gjør dyptgående analyser av atferden til de som blir overvåket, og kan derfor potensielt være særdeles inngripende. Men hvordan sikrer vi personvernet ved bruk av slik teknologi?...