Personvern er beredskap i en urolig verden
Samfunnssikkerhet handler ikke lenger bare om soldater, forsyningslinjer og fysisk infrastruktur, men også om data, teknologi og kontroll over informasjon. I en verden preget uro, er personvern en viktig del av vår nasjonale beredskap.
Dette innlegget er skrevet av Line Coll, direktør i Datatilsynet, og Kari Laumann, seksjonssjef for utredning, analyse og politikk i Datatilsynet. Innlegget ble først publisert i Altinget 28.01.2026.
Her hjemme har vi akkurat sparket i gang 2026, som av myndighetene er utpekt som Totalforsvarsåret. På bortebane ser vi at gamle allianser knaker og at den gamle regelbaserte verdensordenen utfordres. Teknologi har blitt et sentralt maktmiddel i geopolitikk, og personvern spiller en stadig viktigere rolle i sikkerhetspolitikken.
Tekoligarker og avhengighet
Store deler av Norges digitale infrastruktur er levert av en håndfull amerikanske selskaper. Disse selskapene er ikke bare teknologileverandører, men også globale maktaktører, og leverer alt fra fiber, datasentre, skytjenester og operativsystemer, både i privat og offentlig sektor i Norge.
Tekoligark var årets nyord i 2025. Begrepet viser til en ny maktkonsentrasjon der økonomisk, teknologisk og politisk innflytelse smelter sammen. Mange av teknologiselskapene har tette bånd til Trump-administrasjonen og liker ikke reguleringer som står i veien for kommersiell handlefrihet.
Det kommer stadig nye eksempler på hvilke konsekvenser dette har i praksis. Da Microsoft stengte e-postkontoen til sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ble mange europeiske land minnet om hvor sårbare vi er. Utestengelsen skjedde etter amerikanske sanksjoner mot domstolen, som følge av arrestordre mot statsminister Netanyahu og andre israelske tjenestemenn for påståtte krigsforbrytelser i Gaza.
I Kina, den andre teknologiske stormakten i verden, kan myndighetene pålegge kinesiske selskaper å dele personopplysninger med dem. Diskusjonen om de hundrevis av kinesiskproduserte bussene som kjører rundt i Norge er også illustrerende. Busser utgjør kritisk infrastruktur i for eksempel evakueringssituasjon – og spørsmålet som er reist er om disse kan fjernstyres eller settes ut av drift av produsenten.
Europeiske verdier under press
Personopplysningene våre befinner seg midt oppi det hele. De er tett vevd inn i tjenestene og den digitale infrastrukturen som kan utnyttes, enten til angrep, overvåking, påvirkning eller manipulering av informasjon.
Som et lite og sårbart land har Norge en lang tradisjon for å støtte opp under en regelbasert verdensorden. For å møte en fremtid som utfordrer denne tradisjonen ser vi et tydelig behov for å vurdere graden av kontroll vi har over teknologisk infrastruktur og dataene som flyter i den.
Personvernregelverket i Europa er ikke bare er et vern for den enkelte, men også et uttrykk for europeiske verdier og strategiske interesser. Kravene til dataminimering, rutiner og informasjonssikkerhet styrker den digitale beredskapen i norske virksomheter så vel som samfunnet som helhet. Godt personvern i norske virksomheter styrker samfunnets evne til å stå imot press, påvirkning og digitale angrep.
Personvern som kollektivt vern
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må personvern forstås som en integrert del av Norges totalberedskap. Skal Norge lykkes i Totalforsvarsåret 2026, må personvern, regulering og digital infrastruktur ses i sammenheng – som en del av vårt kollektive vern. Vi mener det er på tide å få på plass en helhetlig nasjonal plan for digital suverenitet som forener og balanserer innovasjon, sikkerhet og personvern.
Sandbox Experiments: controlled explosions
Dette er et utdrag av et innlegg som ble holdt av Datatilsynets direktør, Line Coll, i EU-parlamentet den 7. mars 2023. Anledningen var et seminar om "EU AI Act", en ny forordning foreslått av EU-kommisjonen for å regulere kunstig intelligens. Coll snakket om...
Kunsten å invitere på teknologisk blåtur
Kunstig intelligens er som en ustoppelig arbeidshingst. Den kan kjapt kan se sammenhenger, som tradisjonell intelligens kanskje aldri ville oppdaget. Kunstig intelligens (KI) kan derfor gi mange nye muligheter. Akkurat til hva, kan likevel være vanskelig å spå før...
Menneskerettslige perspektiver i den digitale tidsalderen
Den grunnleggende retten til en privat sfære, fri for andres blikk, er under press når samfunnets behov for sikkerhet blir ivaretatt ved å ta i bruk kraftige digitale overvåkningsverktøy. Dette truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Denne bloggen er basert på...
I møte med ny teknologi trenger vi også luddittenes opprørskraft
Dette innlegget sto på trykk i Morgenbladet 24. januar. Dag Mostuen Grytli er fast bidragsyter i avisens serie "Menneske og maskin". Tonje Brenna kan lære litt av en terrorist fra 1800-tallet. «Du er og blir en ludditt», har jeg flere ganger slengt etter min kone når...
Når er det nok overvåking?
Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 8. februar, og er skrevet av direktør Line Coll og seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen. Masseinnsamling av personopplysninger og myndighetsovervåking av hensyn til nasjonal sikkerhet er blitt kraftig utvidet gjennom flere...
God cybersikkerheit er også godt personvern
Dette innlegget er eit innspel til debatten om forskrift om overvaking i arbeidslivet vs. behovet for god informasjonssikring. Innspelet sto på trykk i Dagens Næringsliv 8. februar 2023, og dette er ein forlengd versjon. Personvernet vil lide dersom ei verksemd lar...
Reisebrev fra Israel
Jeg dro til Israel for å dele kunnskap, men den som lærte mest, var nok meg. Idet jeg lander i Tel Aviv, får jeg en melding: Du bør ikke dra til Jerusalem i morgen, for det har vært et terrorangrep der. Jeg fikk også råd om å holde meg unna Tel Aviv sentrum lørdag...
Den personvernpolitiske vendingen
Denne teksten er deler av et innlegg jeg holdt under Personverndagen 2023: Neste generasjons personvern (datatilsynet.no). Personvern er en individfokusert rettighet. Personvernforordningen gir enkeltindivider rettigheter og pålegger virksomheter plikter for å møte...
Digital masseovervåking
Forslaget til ny etterretningslov vil begrense vår frihet og vårt demokrati. Den må endres. Dette innlegget ble først publisert i NRK Ytring 25.10.2022. Innlegget er skrevet av juridisk senirorådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen og direktør Line Coll i Datatilsynet. På...
Vi vet mer enn nok om teknologigigantenes makt til å handle
Dessverre bidrar ikke Ytringsfrihetskommisjonen på langt nær nok til å belyse politikeres handlingsrom. Ytringsfrihetskommisjonens hovedkonklusjon om at ytringsfriheten har gode kår i Norge kan synes betryggende. Men ser vi bak den mest innlysende forståelsen av...