get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>
Magnus Mühlbradt

Under pandemien innførte Stortinget en kriselov som sidesatte vanlige demokratiske prosesser og lot regjeringen innføre nye midlertidige tiltak i ekspressfart. Men kan midlertidige løsninger gi varige konsekvenser?

Stortinget innførte kriseloven i mars 2020. Formålet var at regjeringen raskt skulle kunne innføre tiltak for å håndtere konsekvensene av covid-19-utbruddet. Tiltakene som var omfattet av loven kunne bli innført uten vedtak i Stortinget, og gjerne med kort høringsfrist.

Men innføring av nye tiltak i ekspressfart reiser viktige spørsmål: Har konsekvensene av tiltakene blitt synliggjort? Og har viktige prinsipielle hensyn, som hensynet til personvern, blitt ivaretatt?

Selve kriseloven ble innført uten alminnelig høring. Datatilsynet kommenterte derfor ikke proposisjonen. Forslag til tiltak som var omfattet av kriseloven ble sendt ut med korte høringsfrister. Mens vanlig høringsfrister vanligvis er tre måneder, hadde mange av disse høringene frist på bare én uke. Mange organisasjoner fikk dermed ikke tid til å gi innspill til forslagene.

Nødvendig med godt beslutningsgrunnlag

Både i ordinære tider og i krisetider er det viktig at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag når statlige tiltak skal innføres. Et svakt beslutningsgrunnlag kan føre til sløsing med ressurser og at viktige hensyn ikke blir ivaretatt.

En undersøkelse fra Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) viser at beslutningsgrunnlaget ofte er dårlig når nye tiltak skal innføres. DFØ fremhever tidspress som én av utfordringene når tiltak skal utredes. Når kriseloven legger til rette for enda hurtigere innføring av regelverk, er det derfor grunn til å spørre om konsekvensene av nye tiltak blir tilstrekkelig utredet. Det må også settes spørsmålstegn ved om viktige prinsipielle hensyn, slik som personvern, blir vurdert.

Datatilsynet med flere kritiske tilbakemeldinger

Selv om tiltakene som ble foreslått på bakgrunn av kriseloven ble sendt ut med korte høringsfrister, ga Datatilsynet likevel utfyllende, og ofte kritiske, kommentarer til enkelte av forslagene:

Det er vanlig at det kommer kritikk i høringsrundene. Dette gir departementer og direktorater muligheten til å revurdere tiltak og løsninger før de innføres. I etterkant av høringsrunden valgte Nav å ikke innføre sitt mest kontroversielle tiltak: å innhente og lagre inntektsopplysninger fra folk som ikke hadde søkt om ytelser eller tjenester fra Nav.

Permanente løsninger på midlertidige problemer?

«Det er ofte ikke noe mer permanent enn det midlertidige», lyder et vanlig ordtak som det er verdt å ha i bakhodet i slike krisetider som vi nå opplever.

Det har vært utydelige tidsavgrensninger for mange av krisetiltakene som ble innført under pandemien. Det ble som nevnt over foreslått permanente endringer i boliglovene, selv om høringsrunden varte i bare én uke. I forslaget om å effektivisere Navs saksbehandling, skrev departementet at tiltaket skulle vare så lenge som Nav hadde «uvanlig høy saksinngang og saksbehandlingstid» på grunn av pandemien. I etterkant av kritikken mot denne utydeligheten, ble forskriften likevel gjort tidsbegrenset.

Tiltak som blir innført i krisetid uten å følge den vanlige demokratiske prosessen, bør ikke vare lenger enn strengt tatt nødvendig og de må ha en fastsatt utløpsdato. Hvis ikke risikerer vi en utglidning utover normaltilstanden, hvor tiltak som påvirker samfunnet ikke har solid demokratisk forankring. Dersom det er aktuelt å forlenge varigheten på tiltakene, bør de evalueres og være gjenstand for en ny formell prosess. Dette vil være en garanti for at viktige hensyn blir ivaretatt.