De siste dagene er det lagt fram beregninger som viser at nordmenn har 72 milliarder i kredittkortgjeld. Vi kan lese historier om folk som har tatt opp lån i mange kredittforetak, for til slutt å miste kontrollen på egen økonomi. Dette er svært alvorlig og dramatisk for de som rammes.

Og igjen kommer et krav om at det skal etableres et gjeldsregister i Norge, der alle forbrukslån og kredittkortgjeld skal registreres. Registeret skal brukes av kredittkortselskaper og andre som gir kreditt for å sjekke hvor stor søkerens samlede kredittkortgjeld er og hvor mange steder han har kreditt.

Et gjeldsregister vil være et inngrep mot personvernet. Selv om opplysninger om gjeld ikke er en sensitiv personopplysning vil de fleste oppfatte slike opplysninger som en del av den personlige sfære.  For at et slikt inngrep i personvernet kan forsvares må det påvises proporsjonalitet, det vil si det man oppnår med et gjeldsregister må være større enn ulempen for personvernet.

Står til stryk

Datatilsynet mener et gjeldsregister stryker på proporsjonalitetstesten. De aller fleste som tar opp kreditt  vil betjene gjelden uten problem. Det er derfor et inngripende tiltak å registrere følsomme opplysninger for en stor del av befolkningen for å forhindre at noen få personer skal ta opp for mye lån. Dette er i tillegg personer som i en del tilfelle bevisst holder tilbake opplysninger om egen økonomi i den hensikt å skaffe seg uberettiget kreditt. Dessuten er det en fare for at personopplysninger kommer på avveier og misbruk. Slike økonomiske opplysninger er selvsagt interessant for mange. Det er også fare for såkalt formålsutglidning. Mange vil ønske å gjøre bruk av de registrerte opplysningene, for eksempel politiet, forsikringsselskaper, NAV og Statens innkrevningssentral.

Alternativene er ikke utredet

Det er flere ganger utredet om det skal innføres et gjeldsregister. Den siste utredningen konkluderte med at dette var veien å gå. En stor svakhet med utredningen var imidlertid at det ikke var utredet alternativer til et gjeldsregister. I utredningen sto det blant annet at Finansieringsselskapene forening opplyser at kredittsøker vanligvis ikke blir bedt om å oppgi gjeld ved søknad om kredittkort. Dette er oppsiktsvekkende.

Må ikke opplyse om gjeld

Regjeringen trakk tilbake forslaget om å etablere et gjeldsregister. Det var en klok beslutning. I dagens VG sier statsråd Solveig Horne at «vi lurer oss selv dersom vi tror at et gjeldsregister er løsningen på alt». Dette er kloke ord fra statsråden. Og ekstra kloke blir de når vi vet at de som nå roper på et gjeldsregister er de samme som lånet ut penger til folk, og de samme som i følge rapporten gjengitt over ikke engang ber søkerne opplyse om gjeld når de søker om kreditt. Jeg mistenker at dette skyldes enkel matematikk: Det er grunn til å tro at kredittyter har lite å tjene på å innføre bedre kredittvurdering. Ettersom renten på kreditt er svært høy, tilsier enkel markedsmekanisme at man velger å gi kreditt til mange med høy rente og en viss misligholdsprosent fremfor å gi lån til noe færre og bruke mer tid på kredittvurdering. Tapene hentes inn gjennom en høyere rente. Et eksempel er illustrerende: Dersom man låner 5 000 kroner av Folkia med nedbetaling etter 30 dager er effektiv rente 414 prosent! 

Jeg har tidligere fremmet tre forslag som kan være et alternativ til gjeldsregister:

• Vurder å innføre rentetak – i dag kan man ta 25-30 prosent rente, den effektive renten kan komme opp i flere hundre prosent.
• Pålegg bedre kredittvurdering – i dag er den i mange tilfeller mangelfull.
• Sett en stopper for aggressiv markedsføring av kredittkortgjeld.

Min oppfordring til statsråden er klar: Stå i mot presset fra de som tror et gjeldregister løser alt, og ta hensyn til norske borgeres personvern!