For noen år siden gikk snoking i skatteopplysninger helt av skaftet. Avisene skrev side opp og side ned om hva folk tjente, og publiserte lister over fattiggater og hvem som var rikest i byer og grender. Folks interesse virker ubegrenset og det gikk rykter om søkefester, der folk kom sammen for å se hva naboer og venner tjente. Og googlet man et navn var det første treffet som kom opp hva vedkommende tjente.

Datatilsynet mottok hvert år mange henvendelser fra folk som var bekymret og irritert over denne krenkelsen av personvernet. Blant annet som følge av press fra oss, Skattedirektoratet og andre, ble reglene endret. Skattelistene ble fortsatt sendt til redaksjonene, men de fikk ikke gjøre dem søkbare på nett. Folk som ville se hva naboen tjente måtte gå inn på skatteetatens side. Resultatet var som forventet – antall søk på fra enkeltpersoner ble dramatisk redusert og medienes dekning mer avdempet. Klagene til Datatilsynet stoppet nærmest opp.

Nå vil Finansdepartementet gå et skritt videre og sendte nylig ut et forslag om at folk skal få innsyn i hvem som har søkt i deres skatteopplysninger. De som søker vil altså bli registrert, og fra et personvernståsted er dette problematisk. Samtidig er det ingen tvil om at forslaget vil virke etter hensikten og få slutt på søking i skattelistene. Derfor støtter Datatilsynet regjeringens forslag.

Det er tross alt en lite beskyttelsesverdig interesse å beskytte de som vil snoke i skattelistene, og dessuten veldig enkelt å unngå og bli registrert; man kan bare la være å se hva andre tjener.

En viktig grunn til vår støtte er at avisene fortsatt kan få tilsendt skattelistene og bruke disse i sitt journalistiske arbeid. Dermed kan vi sannsynligvis si farvel til snoking i skattelistene, og til at folks personopplysninger er et underholdningsprodukt.