get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>
Bjørn Erik Thon

De siste årene har vi hatt flere saker der opplysninger lagret hos store teknologiselskaper er brukt i kriminalsaker. Det var debatt om utlevering av Facebook-passord i Sigrid-saken, mens Øygarden-saken viste hvor stor beydning Skype-data kan ha.  Ettersom disse selskapene sitter med store mengder personopplysninger er det ikke overraskende at politiet har interesse for disse opplysningene. Desto mer gledelig er det at stadig flere tunge tekno-selskaper nå legger fram oversikt over hvor mange henvendelser de får fra politiet i ulike land og hva slags  informasjon som blir utlevert.

Nylig la Microsoft fram sin rapport om innsynsbegjæringer de mottar fra politiet i ulike land. Selskapet mottok 75 278 innsynsbegjæringer som potensielt rettet seg mot over 137 000 kontoer. Norsk politi kom med 187 henvendelser mot 426 kontoer. For Norges del ble det  ikke i noen tilfelle utlevert innholdsdata, typisk innhold i en hotmail-melding. Det ble derimot i nesten 90 prosent av henvendelsene utlevert annen type data (ikke innholdsdata). Dette dreide seg om informasjon om et kundeforhold, for eksempel hvem som er registrert som eier av en epost-adresse, vedkommendes alder og hvilken land som var oppgitt som bosted. Microsoft legger også fram et konkret eksempel på hva de opplyser om ved en standard  utlevering til politiet.

Også Google publiserer  slike rapporter. De mottok 66 249  begjæringer mot kontoer i 2012. Første halvår 2012 kom det 37 henvendelser fra norsk politi. I de tre årene rapportene er publisert  har de opplevd en betydelig økning i antallet henvendelser. I følge en bloggpost fra Center for Internet and Society på Stanford University mottok Twitter henvendelser knytta til 2 614 kontoer mens Dropbox mottok 164.

Datatilsynet  har etterlyst slike rapporter fra flere selskaper. Blant annet har vi oppfordret Facebook til å utarbeide en tilsvarende rapport, uten at dette så langt er etterkommet.

Derfor er det gledelig at Microsoft nå legger seg på en linje med større åpenhet om politiets innsynsbegjæringer. Her kan både norske selskaper og myndigheter ha noe å lære. Regjeringen har dessuten varslet at datalagringsdirektivet trer i kraft i løpet av 2013.

Vi forventer at det utarbeides god statistikk over hvor mange saker politiet ber om opplysninger i, hva slags opplysninger de ber om og hva som slags opplysninger de får. Åpenhet og gjennomsiktighet er viktige verdier i et liberalt demokrati, og vil dessuten bidra til at folk kan bruke retten til innsyn i hva som er lagret om dem.