Samfunnssikkerhet handler ikke lenger bare om soldater, forsyningslinjer og fysisk infrastruktur, men også om data, teknologi og kontroll over informasjon. I en verden preget uro, er personvern en viktig del av vår nasjonale beredskap.

Dette innlegget er skrevet av Line Coll, direktør i Datatilsynet, og Kari Laumann, seksjonssjef for utredning, analyse og politikk i Datatilsynet. Innlegget ble først publisert i Altinget 28.01.2026.

Her hjemme har vi akkurat sparket i gang 2026, som av myndighetene er utpekt som Totalforsvarsåret. På bortebane ser vi at gamle allianser knaker og at den gamle regelbaserte verdensordenen utfordres. Teknologi har blitt et sentralt maktmiddel i geopolitikk, og personvern spiller en stadig viktigere rolle i sikkerhetspolitikken.

Tekoligarker og avhengighet

Store deler av Norges digitale infrastruktur er levert av en håndfull amerikanske selskaper. Disse selskapene er ikke bare teknologileverandører, men også globale maktaktører, og leverer alt fra fiber, datasentre, skytjenester og operativsystemer, både i privat og offentlig sektor i Norge.

Tekoligark var årets nyord i 2025. Begrepet viser til en ny maktkonsentrasjon der økonomisk, teknologisk og politisk innflytelse smelter sammen. Mange av teknologiselskapene har tette bånd til Trump-administrasjonen og liker ikke reguleringer som står i veien for kommersiell handlefrihet.

Det kommer stadig nye eksempler på hvilke konsekvenser dette har i praksis. Da Microsoft stengte e-postkontoen til sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ble mange europeiske land minnet om hvor sårbare vi er. Utestengelsen skjedde etter amerikanske sanksjoner mot domstolen, som følge av arrestordre mot statsminister Netanyahu og andre israelske tjenestemenn for påståtte krigsforbrytelser i Gaza.

I Kina, den andre teknologiske stormakten i verden, kan myndighetene pålegge kinesiske selskaper å dele personopplysninger med dem. Diskusjonen om de hundrevis av kinesiskproduserte bussene som kjører rundt i Norge er også illustrerende. Busser utgjør kritisk infrastruktur i for eksempel evakueringssituasjon – og spørsmålet som er reist er om disse kan fjernstyres eller settes ut av drift av produsenten.

Europeiske verdier under press

Personopplysningene våre befinner seg midt oppi det hele. De er tett vevd inn i tjenestene og den digitale infrastrukturen som kan utnyttes, enten til angrep, overvåking, påvirkning eller manipulering av informasjon.

Som et lite og sårbart land har Norge en lang tradisjon for å støtte opp under en regelbasert verdensorden. For å møte en fremtid som utfordrer denne tradisjonen ser vi et tydelig behov for å vurdere graden av kontroll vi har over teknologisk infrastruktur og dataene som flyter i den.

Personvernregelverket i Europa er ikke bare er et vern for den enkelte, men også et uttrykk for europeiske verdier og strategiske interesser. Kravene til dataminimering, rutiner og informasjonssikkerhet styrker den digitale beredskapen i norske virksomheter så vel som samfunnet som helhet. Godt personvern i norske virksomheter styrker samfunnets evne til å stå imot press, påvirkning og digitale angrep.

Personvern som kollektivt vern

I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må personvern forstås som en integrert del av Norges totalberedskap. Skal Norge lykkes i Totalforsvarsåret 2026, må personvern, regulering og digital infrastruktur ses i sammenheng – som en del av vårt kollektive vern.  Vi mener det er på tide å få på plass en helhetlig nasjonal plan for digital suverenitet som forener og balanserer innovasjon, sikkerhet og personvern.