Funn fra en ny studie fra Universitetet i Oxford bekrefter en nedkjølingseffekt etter Snowden-avsløringene.
«Nedkjølingseffekten» er i denne sammenheng ideen om at vi endrer oppførsel dersom vi mistenker at noen titter oss over skulderen. Begrepet beskriver at vi lar være å gjøre noe fordi vi frykter at personopplysningene vi etterlater oss kan få negative konsekvenser. Begrepet er omstridt og det er vanskelig å måle, men funnene fra Oxford-studien bekrefter altså en nedkjølingseffekt etter Snowden-avsløringene i 2013.
Den nye studien viser at det var 20 prosent nedgang i sidevisninger på Wikipedia-artikler som handlet om terrorisme, og som for eksempel nevnte «Al-Qaeda», «bilbombe» eller «Taliban». En av forskerne uttalte følgende til The Washington Post: «Hvis folk blir skremt eller usikker på konsekvensene av å lese om viktige politiske temaer som terrorisme og nasjonal sikkerhet, er det en reell trussel for den opplyste demokratiske debatten».
Nedkjøling i Norge
I november 2013, akkurat seks måneder etter Snowden-avsløringene, gjorde Datatilsynet en internettundersøkelse blant nordmenn der vi spurte om de har unnlatte å gjøre noe fordi de er usikker på hvordan opplysningene kan bli brukt senere.
Tallene fra 2013 viser at en vesentlig andel av befolkningen svarte at de har unnlatt å gjøre enkelte aktiviteter fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt senere. Det er verdt å merke seg at så mange som 26 prosent har unnlatt å skrive under på opprop og at 16 prosent har unnlatt å foreta bestemte søk på nett.
Å legge bånd på seg både på nett og i det virkelige liv kan ofte være en god ting og er en del av den kritiske dømmekraften enhver av oss har med oss når vi ferdes på nett. Men når vi lar være å støtte en sak, søke på et tema vi er interessert i eller på annen måte engasjere oss i samfunnet er det problematisk.
Nedkjøling av demokratiet
Et eksempel på en problematisk konsekvens av nedkjølingseffekten er at PEN America fant at en av seks skribenter hadde tilpasset innholdet i sine tekster i frykt for overvåkning. 250 amerikanske skribenter deltok i studien i oktober 2013, og resultatet viste som nevnt at hele 20 prosent sensurerte seg selv fordi de var usikre på om de var overvåket av myndighetene.
En sentral følge av nedkjølingseffekten er press på ytringsfriheten, som i neste konsekvens kan svekke demokratiet ved at borgerne begrenser sin deltakelse i åpen meningsutveksling. Men nedkjølingseffekt handler også om at usikkerhet knyttet til hvordan våre personopplysninger blir brukt, kan føre til at vi unngår helt ordinære gjøremål. Vi kan for eksempel unngå å låne en bestemt bok på biblioteket eller å ringe psykologen, i frykt for hvordan disse opplysningene eventuelt kan bli brukt senere.