get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>
Guro Skåltveit

På Aftenposten (17.8.2015) oppfordrer en jente (21) alle foreldre til å følge med på sine barns sosiale liv på nett. Hun skriver: «Ja, alle har rett til privatliv, men er ikke dette noe man også bør gjøre seg fortjent til? Er du så dum at du sender nakenbilder på nett, er du ikke voksen nok til å ha fri tilgang til sosiale medier. Kjære foreldre, jeg ber dere om å snakke med barna deres! Gå gjennom facebooken deres sammen med dem, få dem til å vise dere alle grupper de er medlem av, gå igjennom vennelisten, sjekk Instagram og Snapchat». Det er litt uklart om hun mener at de helt skal fratas retten til privatliv og i hvilken grad hun mener foreldrene bør følge med. Her er derfor noen tanker om temaet.

Det er ingen tvil om at foreldre bør vise interesse for hva de unge driver med på nett. Engasjement fra foreldre er viktig for å skape et godt miljø for å snakke sammen om det som skjer på nettet. Ifølge Redd Barna er sårbare barn med dårlig foreldreoppfølging mest utsatt for skadelig nettbruk. Snakk derfor sammen, vis interesse og prøv å bevisstgjøre barna på konsekvenstenking og at alt innhold blir værende på nettet. Åpenhet og dialog er viktige stikkord.

Rett til privatliv
Men, for å repetere det vi sa da en lignende debatt gikk i vinter: Personvern er en grunnleggende beskyttelse av en persons privatliv. Denne rettigheten har barn og unge, på lik linje med voksne. Retten til privatliv er nedfelt i FNs barnekonvensjon, og betyr blant annet at de som har ansvaret for barn og unge må respektere at de ikke alltid får vite alt ungdommen gjør og kommuniserer.

Behovet for å ha et rom for seg selv som andre respekterer og ikke bryter seg inn i, varierer fra person til person. Noen synes det er greit å dele mye, mens andre er mer tilbakeholdne. Vi har likevel alle noe vi ikke ønsker å dele med alle andre. Det kan være følelser, tanker eller meninger om helse, seksualitet, religion eller politikk, eller rett og slett bare at man vil ha privatliv. Det handler om frihet.

Generelle råd om å snike seg tilgang til lukkede profiler tar vi derimot avstand fra. Slike fremgangsmåter vil sannsynligvis føre til at ungdommene finner andre arenaer å kommunisere på, samtidig som tilliten til foreldrene blir ødelagt. Spesielle tilfeller og alvorlig bekymring vil selvsagt kunne forsvare et slikt inngrep, men det må i så fall være helt klart at det er unntaket og ikke hovedregelen.

Følg med – uten overvåking og kontroll
Ved å gå inn i ungdommenes ulike sosiale profiler vil de voksne også kunne få innblikk i strengt private samtaler mellom nære venner, samtaler som ikke handler om noe ulovlig, men om ungdommenes innerste tanker og holdninger. Dette handler dermed også om tredjepersoner. Ved å være inne på kontoen til egne barn (med eller uten deres samtykke) vil man kunne få mye informasjon om andre ungdommer også. Informasjon som ikke var ment for den voksne, samtaler som ikke ville være skrevet slik dersom ungdommene visste at voksne spionerte på dem.

Det er klart at foreldre må følge med på hva ungdommene holder på med, det er jo deres ansvar, men det må ikke baseres på overvåking og kontroll.

Slik innlegget er skrevet av «jente (21)» kan det fremstå som om alle foreldrene skal tenke det verste om sine egne barn, og handle deretter. Utgangspunktet burde heller være at vi tror godt om våre barn og unge – uten å være naive. Vi må ha tro på at de bruker sosiale medier til god og sunn kommunikasjon med jevnaldrende, men samtidig må vi tørre å prate med dem, veilede dem og snakke om deres sosiale liv, både på og utenfor sosiale medier.

Tips til samtaletema på dubestemmer.no
Dersom dere som foreldre er usikre på hvordan dere skal gå frem når dere skal snakke med de unge om nettvett, kan dere finne mange gode tips og tanker på nettsiden dubestemmer.no. Der er det en egen side for foreldre.

Lykke til i arbeidet med å veilede de unge til å bli bevisste nettbrukere samtidig som dere ivaretar deres personvern!

Dette innlegget ble også publisert på aftenposten.no 18.8.2015