I tidligere undersøkelser har man ofte funnet at mer kunnskap om teknologi gir større aksept for bruk av den. Det europeiske prosjektet SurPRISE viser motsatt effekt: kunnskap om hvordan teknologien fungerer gjør folk mer skeptiske.
Det norske Teknologirådet er del av EU-prosjektet SurPRISE der 1700 innbyggere fra ni land diskuterte overvåkning, sikkerhet og personvern i folketoppmøter. En av konklusjonene var at mer kunnskap om teknologien også gir mer kunnskap om risikoen og inngrep i personvernet, og fører derfor antakelig til at man i mindre grad aksepterer bruk av slik teknologi.
Nordmenn føler seg tryggere med sporing
I februar i fjor møttes 130 norske deltakere fra hele landet på et folketoppmøte i Oslo. Det er interessant å sammenligne de norske resultatene med de øvrige europeiske. På spørsmål om man føler seg tryggere ved sporing av smarttelefoner og overvåkning på nett ser vi en tendens til at nordmenn er mer positive enn det europeiske gjennomsnittet. Altså at de svarer at de føler seg tryggere med sporing og overvåkning.
Dette henger nok sammen med at nordmenn har større tillit til sikkerhetsmyndighetene enn innbyggerne i mange av de andre landene. Det er i tråd med at innbyggerne i de nordiske landene generelt sett har større tillit til sine myndigheter enn for eksempel øst- og søreuropeiske land, ifølge analysen til Teknologirådet. I land med politisk uro, eller nær historie med autoritære regimer, som i Tyskland og Ungarn, er det mindre tillit til myndighetene, og dermed også til overvåkning og sikkerhetstiltak.
Avmakt
Prosjektet gjennomførte også fokusgrupper som diskuterte sikkerhetsutfordringene som overvåkning og sikkerhetsteknologi er ment å bedre. Mange av deltakerne beskrev en følelse av hjelpeløshet når det gjelder overvåkning. De mente at det ikke var noen vits i å bekymre seg, fordi det allerede er så mye overvåkning i samfunnet, og at enkeltindivider ikke har noen mulighet til å påvirke eller forbedre situasjonen. Mange syns det var lettere å akseptere sikkerhetstiltak som kan hjelpe deg personlig (som for eksempel overvåkningskameraer og sporing av smarttelefoner) enn tiltak som skal øke samfunnssikkerheten, som for eksempel overvåkning på nett.
Hvis du er interessert i flere resultater fra prosjektet kan du sjekke ut infografikken og artikkelen til Teknologirådet. Hele rapporten finnes her.