Vi må snakke om kartleggingsverktøy i barnehagen.
Denne uken gikk høringsfristen ut for et forslag til endring av barnehageloven som berører barnas personvern. Kunnskapsdepartementet har lagt frem et lovforslag som innebærer at opplysninger om barnehagebarns ferdigheter kan registreres og systematiseres uten at foreldrene skal samtykke til dette. Lovforslaget legger opp til at barnehageeier skal bestemme bruk av kartleggingsverktøy som skal avdekke for eksempel språklige, motoriske og sosiale ferdigheter, og angi om barnets ferdigheter er innenfor det som er ansett for å være «normalt».
Har advart mot standardiserte løsninger
Nå er det på tide at vi tar en åpen debatt om bruken av disse kartleggingsverktøyene. En stor gruppe fagpersoner med inngående kunnskap om barn og barnehagepedagogikk har i flere år advart mot standardiserte kartleggingsverktøy som verken tar hensyn til barnas særegenheter eller barnehagelærerens metodefrihet. De stiller spørsmål ved kvaliteten og sannhetsgehalten i de analysene man får ut av disse verktøyene. Et ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet selv gjorde sågar en vurdering av de mest brukt kartleggingsverktøyene i bruk i norske barnehager, og konkluderte med at ingen av verktøyene alene var egnet til å møte behovene hos de ulike målgruppene. Når det gjaldt språkkartlegging spesielt, konkluderte utvalget med at de fleste verktøyene som kommunene i dag pålegger barnehagene å bruke, er lite egnet til å kartlegge flerspråklige barn.
Det må stemme
Prinsippet om at personopplysninger som registreres skal være riktige er helt sentralt i personvernsammenheng. Opplysningenes kvalitet er viktig fordi det som står skrevet om oss i offentlige og private registre ofte er avgjørende for hvordan vi blir møtt. Dersom opplysningene om oss ikke er korrekte kan vi risikere å bli møtt på feil premisser, eller i verste fall fratas rettigheter vi har.
Barn har hele livet foran seg og skal bli møtt på mange ulike arenaer. Vi må legge til rette for at de blir møtt for den de er – ikke utfra en angivelse av om de er innenfor eller utenfor en snever og forhåndsdefinert «normalstandard».
Selvsagt skal barna bli sett og hørt, og tilbudt hjelp når de trenger det. Spørsmålet er om vi oppnår dette ved å pålegge barnehagelærerne å bruke tiden sin til å fylle ut standardskjema som i mange tilfeller ikke har noen effekt.
Foreldre må involveres
Dersom barnehagen er bekymret for barnas språkutvikling eller utvikling av andre ferdigheter, bør vi som har barn i barnehagen dessuten kunne forvente at vi blir involvert. Vi bør også kunne forvente at bruk av metoder for å avdekke sviktende ferdigheter blir forbeholdt de tilfellene hvor barnehagens ansatte mener det kan være et behov for et slikt tiltak. Kartlegging av ferdigheter skal ikke bare skje for kartleggingens skyld.
Barna kan ikke samtykke på egne vegne. Det er foreldrene som ivaretar barnas rettigheter inntil de er myndige. Vi vil at foreldre skal få se og få forklart hvordan kartleggingsverktøyene blir brukt, og gis anledning til å velge om dette er noe som kan være nyttig for sitt barn.
Kunnskapsdepartementet har fått inn over 60 høringsuttalelser, og mange av høringsinstansene gir klart uttrykk for at det ikke er ønskelig med en lovendring som åpner for massekartlegging og mindre involvering av foreldre. Vi håper departementet lytter til god argumentasjon og snur i sin innstilling av hensyn til barnas personvern.