get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>
Eirin Oda Lauvset

Forestill deg at du får vite at opplysningene som arbeidsgiveren din har om dine prestasjoner, ditt fravær og dine behov for spesialtilpasninger på jobben skal registreres i et nasjonalt register. Forklaringen som blir gitt er at sentrale myndigheter har behov for å kunne følge arbeidstakernes prestasjoner og utvikling over tid for å kunne styre arbeidsmarkedet og forske på utviklingstrekk.

Ville du akseptert dette? Neppe. Hvorfor skal du da akseptere det når det gjelder barna dine?

Foresatte vet per i dag altfor lite om hvilke opplysninger skolen samler inn om barna, hvordan opplysningene brukes og hvem de deles med. Dette vet vi i Datatilsynet fordi vi i høst har gjennomført flere tilsyn på skoler for å finne ut hvordan de bruker opplysninger om elever.

Vil registrere sensitive opplysninger om hver enkelt elev
Nå kan det dessuten bli enda vanskeligere både for elever og foresatte å ha kontroll med opplysningene. Kunnskapsdepartementet foreslår nemlig at sensitive og taushetsbelagte opplysninger om elever på 10. trinn i grunnskolen og i videregående skole, skal lagres i et sentralt register. Det betyr at Utdanningsdirektoratet får tilgang hver enkelt elevs fravær, karakterer, behov for spesialundervisning og andre taushetsbelagte opplysninger.

Departementet og direktoratet påstår at de trenger identifiserende informasjon for å forske på trender og utviklingstrekk, og for å administrere skolesektoren. Det er vi uenige i. Vi mener at de bør kunne klare seg med aggregert informasjon om elevene, det vil si opplysninger som ikke kan spores tilbake til hver enkelt elev.

Uakseptabelt med andre vilkår for barn enn for voksne
La det være helt klart; Datatilsynet er ikke mot forskning. Men vi mener at behovet for å forske på trender og utviklingstrekk kan løses på andre måter enn å opprette enda et nytt register. Sentrale utdanningsmyndigheter kan for eksempel bruke opplysninger som Statistisk sentralbyrå allerede har, eller de kan følge de samme spillereglene som andre forskningsmiljøer må følge – de må be om samtykke fra elevene det skal forskes på.

Det foregår mye forskning på utviklingstrekk i arbeidslivet, og det skjer uten at arbeidsgivere rapporterer inn arbeidstakernes prestasjoner og skavanker til et nasjonalt register. Datatilsynet mener at det er uakseptabelt at opplysningene om barn i skolen skal brukes på helt andre vilkår.

Elevene skal vite og kunne velge
Poenget er at alle, også skoleelever har rett til å vite hvem som har opplysninger om dem og hva personopplysningene brukes til. De må også kunne velge om de vil bidra til forskningen eller ikke.

Les også høringsuttalelsen vår om saken «Sentralt register med sensitive opplysninger om elever er unødvendig».