Fra møtet med Presseforbundet og Redaktørforeningen. Generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen

Som jeg skrev om i et tidligere blogginnlegg har vi et etablert et samarbeide med vår søsterorganisasjon i Republikken Makedonia (FYROM). Det er særlig personvern i sosiale nettsamfunn og skytjenester som har fått mest oppmerksomhet under besøket, men vi var også innom mange andre temaer – til gjensidig nytte for både dem og oss i det norske Datatilsynet.

I tillegg til Datatilsynet har følgende institusjoner bidratt:

• KRIPOS: Om netthets og rasistiske ytringer, overgrep og utnyttelse av barn på Internett, «rød knapp» og politiets tips-linje
• Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund: Ytringsfrihet, offentlighetslovgivningen, presseetikk, redaktørplakat og PFU
• Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS): Om slettmeg.no, arbeidet med informsajonssikkerhet, demonstrasjon om mobilhacking
• Universitetet i Oslo, avdeling for forvaltningsinformatikk: Om pågående og planlagte forskningsprosjekter ved Senter for rettsinformatikk – og deres masterprogram
• Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI): Om norsk forvaltning, arbeidet med informasjonssikkerhet, digital forvaltning, bruk av sosiale medier i offentlig sektor og cloud computing
• Forbrukerrådet: Om tåkete brukervilkår i skylagringstjenester.

Det siste møtet under norgesbesøket var med en representant for Utenriksdepartementets Vest-Balkan-seksjon. I dette møtet presenterte vi arbeidet så langt i samarbeidsprosjektet. Vi benyttet også anledningen til å lufte noen tanker om  mulig videre samarbeide også etter at det nåværende prosjektet avsluttes i høst.

DIFIs Sanja Kostovska Skaar gir et overblikk over norsk forvaltning

Etter til sammen fire døgn i Norge, hvorav tre hektiske møtedager, var tilbakemeldingene fra våre makedonske venner at de var svært fornøyd med oppholdet. Jeg tillater meg å tro dem på det. Den viktigste årsaken til det er at alle de ulike institusjonene var godt forberedte på besøket og gav alle meget gode presentasjoner. Dere fortjener derfor alle en hjertelig takk for innsatsen!

Mange legger igjen tydelige fotspor på Internett. Noen av disse avgir man frivillig i blogger, i intervjuer eller på sosiale medier, andre uten at man selv vil det. Det kan være opplysninger om en konkursbegjæring, en dom eller at en restauranteier har mistet skjenkebevillingen. Slike opplysninger vil i en del tilfeller føles stigmatiserende og i verste fall være direkte ødeleggende for den enkelte. En sak Datatilsynet fikk inn da vi hadde ansvar for slettmeg.no er illustrerende. En rehabilitert narkoman opplevde at alle som søkte på hans navn, for eksempel en arbeidsgiver eller en huseier, fikk treff på en gammel avisartikkel der han sto fram og fortalte sin livshistorie. Hans ønske var at den gamle artikkelen ikke lenger skulle være søkbar på nettet.

I dette tilfellet valgte avisen å fjerne indekseringen. Men som oftest møter folk med lignende krav en kald skulder hos avisredaksjonene. Det har de også gjort hos f eks Google, men det blir det en endring på nå. Domstolen slår nemlig fast et veldig viktig prinsipp, nemlig at selskaper som Google har et selvstendig ansvar for det innholdet som blir gjort tilgjengelig når søkemotoren deres brukes. Den enkelte kan derfor rette et krav mot Google om at indekseringen skal fjernes. Vilkårene er ganske vage, men domstolen trekker fram enkelte typer innhold: Det som ikke er relevant, overskuddsinformasjon, feilaktig innhold, og innhold som ikke lenger er aktuelt på grunn av tiden som har gått.

Domstolen slår fast et viktig prinsipp, nemlig at selskaper som Google har et selvstendig ansvar for det innholdet som blir gjort tilgjengelig når søkemotoren deres brukes.

Det vil selvsagt ikke være fritt fram for alle å kreve indekseringen fjernet. Personer som har spilt en rolle i det offentlige rom kan for eksempel ikke med dommen i hånd kreve at klønete politiske uttalelser fra fortida blir gjort mindre tilgjengelig.

Hva skjer nå?

Det er fortsatt løse tråder som må nøstes, blant annet hva slags praksis Google og andre selskaper vil følge og hvor høyt de vil legge terskelen for å fjerne indekseringen. Det er imidlertid sikkert at denne avgjørelsen styrker den enkeltes rett til å få fjernet innhold fra indeksering. Det er imidlertid viktig å understreke at innholdet i seg selv ikke blir slettet, men det blir vanskeligere å finne det. Det kan være at de som leter etter informasjon om en person må søke flere steder, f eks i den enkelte avis sitt arkiv, eller i den enkelte kommunes offentlige postjournal.

Jeg ønsker avgjørelsen fra domstolen velkommen. Den slår fast et viktig prinsipp om at det som en gang er publisert på Internett ikke nødvendigvis skal ha evig liv. Folk skal ha mulighet til å legge ting bak seg og få en ny start. I et samfunn der informasjon deles i rasende fart og det er lett å miste kontrollen over spredningen, er dommen fra EU en viktig milepæl i styrkingen av personvernet.

Det er imidlertid også noen spørsmål vi må være observante på. Internett og spredning av informasjon er viktig for ytringsfrihet og for muligheten til å tilegne seg informasjon. Retten til å få fjernet innhold må ikke i for stor grad begrense denne retten. Dessuten legger denne avgjørelsen alt ansvar på søkemotorselskapene. Også pressen, kommuner, Staten og andre bør ta sin del av ansvaret, og enten la være å indeksere, eller etter nærmere kriterier fjerne indeksering.

Vinteren 2013 besøkte jeg blant annet Facebook på deres hovedkontor i Palo Alto utenfor San Francisco.  I en kantine som holdt samme kvalitet so en god norsk restaurant ruslet mange ansette rundt i pysjamas-bukse. Dagen før hadde nemlig selskapet feiret sin 9-års gebursdag. Mye kan sies om et besøk hos Facebook, men noe av det mest tankevekkende var nettopp det faktum at Facebook var kun ni år gammelt. Og i løpet av disse ni årene har selskapet, og mange andre selskaper som holdt til i samme nabolag, totalt endret måten vi kommuniserer på. Fra en verden der fax var hightec til en verden der vi deler alt. Hadde Facebook slik det i dag ser ut blitt lansert ”over natta” for ni år siden ville det blitt forbudt av både personvern- og forbrukermyndigheter sporenstreks! Men Facebook har jobbet smart – de har utvidet sine tjenester gradvis – og er i dag helt annerledes enn ved lanseringen.

Delingskulturen overgår vår fatteevne. I løpet av ett minutt laster vi opp 30 timer video på Youtube, det er 300 000 innlogginger på Facebook og mer enn 2 millioner søk på Google. Og det slutter ikke i der. 90% av verdens data er nemlig produsert de sist to årene, og i løpet av et drøyt år et det antatt at det vil være 12 milliarder enheter med internettilkobling. Muligheten for å analysere data er blitt dramatisk endret de siste årene. Vi snakker ofte om big data, eller stordata – analyse.

Gir det overhode mening å snakke om personvern med så stor datamengder og med så avanserte analysemuligheter?Så absolutt, men det krever mye både av de sosiale nettsamfunnene og ikke minst av den enkelte borger.

De sosiale nettsamfunnene har et stort ansvar for å legge til rette for at du skal kunne gå inn å bestemme hva du ønsker å dele med andre. Det må også klart og tydelig gi opplysninger om hva de bruker opplysningene til – og hva de vil bruke dem til i framtida. Flere nettsamfunn har blitt flinkere til å legge til rette for at man selv kan kontrollere hva man deler med andre, men det skorter fortsatt på viljen til å gi opplysninger om hva de sosiale nettsamfunnene selv bruker opplysningene til. Nylig ble Google ilagt en bot av det franske datatilsynet for ”ikke i tilstrekkelig grad [å ha] informert sine brukere om behandlingen av deres personopplysninger, og heller ikke informert tilstrekkelig om formålene med denne behandlingen”. Flere saker er under oppseiling, bl.a. i Nederland og Spania. Også Facebook har vært i personvernmyndighetenes søkelys. Også her i Norge, og har måttet gjøre store endringer.

Men den enkelte har også et ansvar for å ivareta sitt eget personvern, og det ansvaret vil trolig bli større i årene som kommer. En undersøkelse Datatilsynet og Teknologirådet gjennomførte i 2012/13 viste at 44% av norske Facebook-brukere har vært inne og endret personverninnstillingene sime. Det er et oppløftende tall. Samtidig viser samme undersøkelse at det er stor forskjell mellom aldersgruppene. Blant eldre Facebook-brukere har 60% aldri endret personverninnstillingene, så her ligger et klart potensiale for forbedring.

Det er laget mange lister med tips over hvordan den enkelte skal ivareta personvernet sitt på Facebook. Jeg vil nøye med meg seks gode råd:

– Gå gjennom personverninnstillingene jevnlig. Det er særlig viktig å være obs på hvem man vil dele opplysninger med

– Tenk før du skriver. Alt kan spres videre selv om du ikke velger det selv, og det kan være svært vanskelig å få slettet ting som er kommet på avveie

– Bruk ulike passord på ulike kontoer. Særlig viktig er det å ikke bruke samme passord som i nettbanken noe annet sted

– Tenk før du klikker på en lenke. Ofte følger spam og annen skadelig programvare med på vedlegg. Det er viktig å være sunt skeptisk til alle lenker – ser det useriøst så styr unna og slett umiddelbart.

– Hold anti-virusprogrammet oppdatert. Dette er svært viktig, men ingen sovepute for ikke å bruke hodet. Antivirus-programmene gir ikke 100% trygghet

– Søk hjelp dersom du opplever å bli krenket på nettet. www.slettmeg.no er et godt sted å begynne.