Lovforslaget bygger i stor grad på det såkalte Lysne II-utvalgets utredning som Datatilsynet sa et klart nei til i 2017, se bloggen «Nei til digitalt grenseforsvar». Også Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter konkluderte med at forslaget trolig var grunnlovsstridig: Høringsuttalelse til Forsvarsdepartementet om Lysne II-utvalgets utredning «Digitalt grenseforsvar». 

Det er en meget grundig utredning som ligger til grunn for lovforslaget, og vi vil svare med den samme grundighet i vårt høringssvar som vil foreligger før høringsfristen går ut 12. februar 2019. Allerede nå er det imidlertid grunn til å påpeke følgende: I Jeløya-plattformen gikk regjeringen inn for å oppnevne en Personvernkommisjon som blant annet skal «se på personvernet i justissektoren». Det er svært gledelig at en slik kommisjon ser dagens lys, ettersom det aldri er foretatt en slik gjennomgang når det gjelder justissektoren. I vårt innspill til mandat understreket vi imidlertid at det vil være svært uheldig å gå videre med forslaget om digitalt grenseforsvar før personvernkommisjonen har sluttført sitt arbeid.

I vår høring understreket vi at det vil være svært uheldig å gå videre med forslaget om digitalt grenseforsvar før personvernkommisjonen har sluttført sitt arbeid.

Nå er det nettopp det som er i ferd med å skje. Forslag til digitalt grenseforsvar er sendt på høring, men Personvernkommisjonen er fortsatt ikke nedsatt. For at en slik kommisjon skal ha noe for seg, må den både gi en beskrivelse av nå-tilstanden for overvåkningen i Norge, og ta stilling til hva det betyr for den enkelte borgers personvern dersom digitalt grenseforsvar innføres. Sentrale spørsmål er blant annet om det vil medføre en nedkjølingseffekt blant vanlige folk og om vi vil se at opplysningen som samles inn brukes til nye formål. Det er også viktig at kommisjonen løfter blikket og legger grunnlaget for en debatt om hva slags samfunn vi ønsker, og hvor langt det er riktig å gå når det gjelder å begrense innbyggernes frihet. Dersom digitalt grenseforsvar vedtas før kommisjonen har sagt sitt til forslaget, blir en slik debatt uten særlig betydning.

Det er viktig at personvernkommisjonen løfter blikket og legger grunnlaget for en debatt om hva slags samfunn vi ønsker, og hvor langt det er riktig å gå når det gjelder å begrense innbyggernes frihet.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte til NRK tidligere i dag at digitalt grenseforsvar vil føre til bedre personvern fordi det vil forhindre alvorlig kriminalitet. En slik uttalelse viser to ting; at forsvarsministeren ikke forstår hva personvern er, og at han setter en standard på debatten som bringer oss rett ned i skyttergravene for debatten om datalagringsdirektivet. Også der forsøkte tilhengerne å omdefinere hva som er godt personvern til å gjelde kriminalitetsbekjempelse. For det første er dette et argument uten en logisk grense, for det er uendelig mye som kan føre til mindre kriminalitet, for eksempel massiv overvåkning av befolkningen. Vet man hvor alle til enhver tid er og hva de holder på med vil det utvilsomt føre til mindre kriminalitet, men det vil undergrave folks personvern. Personvern handler om retten til selvbestemmelse, retten til å kommunisere mest mulig fritt og uhindret og retten til å ha private rom der man kan utfolde seg fritt uten å måtte kikke seg over skulderen, for å nevne noe. Det forsvarsministeren i realiteten sier, satt litt på spissen, er at det er godt personvern å tillate overvåkning av alle norske borgeres grensekryssende kommunikasjon, og å lagre det i 18 måneder. Det er et veldig dårlig utgangspunkt for en god debatt.

Arendalsuka vokser og vokser, og det er et uendelig antall arrangementer å velge mellom. Men hvordan velge riktig? Hvordan kan den personverninteresserte virksomhet sende sine beste menn og kvinner på riktig sted? Hvor bør den glade forbruker og bevisste borger gå for å bli en enda bedre utgave av seg selv?

I denne guiden lister jeg opp de viktigste personvernarrangementene. Det er ingen uttømmende liste. Mange andre arrangementer, som digitalisering, helse og transport handler også om personvern, selv om dette ikke er angitt som tema.

Norge anno 2030 (mandag 13. august kl. 20.00)

Det er vanskelig å spå om fremtiden, men det er oppgaven til panelet som skal snakke om hvordan ble vi et grønt, digitalt og smart samfunn. En ting er sikkert; mengden persondata vil være mangedoblet om 12 år, men kanskje har vi utviklet teknologi som gjør at personvernet kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. Og mon tro om Facebook, Google og Amazon fremdeles er verdens største selskaper. Jeg kan vel si såpass at jeg slett ikke er sikker.

Arrangører er Tekna, og jeg sitter i panelet sammen med blant annet president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg og Høyres Henrik Asheim, som leder finanskomiteen på Stortinget.

Se programmet her

Den digitale kommune – Best for deg? (tirsdag kl. 09.30–11.00)

Alle bor i en kommune, og vi er allerede fra før vi blir født brukere av kommunens tjenester. Kommune-Norge digitaliseres i stadig større fart, og enkelte steder har man en fremtidsvisjon om at vi får tildelt barnehageplass ved fødselen, og viktige kommunale tjenester skal tildeles uten søknad.

Dette er vel og bra, men det fordrer innsamling og analyse av enorme mengder data, også av sensitiv karakter. Vi har gjennom mange tilsyn de siste årene avdekket av mange norske kommuner slett ikke har kontroll på data de har om innbyggerne sine. Det er derfor grunn til å spørre om de er klare for den digitale revolusjonen.

Dette arrangement er en del av hovedprogrammet, og arrangerer i samarbeid mellom Datatilsynet, KS og Arendalsuka. Jeg sitter i panelet sammen med blant annet KS sin leder Gunn Marit Helgesen og direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe.

Se programmet her

Kan man regulere internett? (tirsdag kl. 11.00–12.00)

Regulering av internett er en stor debatt i Norge og mange andre land. Hvilke muligheter har myndighetene til å regulere internett, og hva vil kreves for å kunne gjøre dette? Skal norske forbrukere kunne oppsøke alt man ønsker så lenge det er på internett, eller er det eller bør det være begrensninger for dette? Hvor går i så fall grensen?

Programmet for dette arrangementet er ikke klart enda, men fra Datatilsynet deltar juridisk direktør Jørgen Skorstad.

Arrangør er Kindred Group.

Skal roboter passe på bestemor? (tirsdag 14. august kl. 12.15–13.00)

Vi snakker ofte om at eldreomsorgen trenger varme hender, men varme hender kan også bli klamme hender. Bruk av velferdsteknologi har mange gode sider; folk kan bo hjemme lenger, de eldre kan føle at privatlivet deres i mindre grad blir invadert av andre og det kan gi større trygghet.

Dette er blant temaene vi berører når vi samles på Aftenpostens arrangement på Mediebåten, der teknologikommentator i Aftenposten, Joacim Lund, samler teknologieksperter til en samtale. Jeg faller neppe helt inn i den kategorien, men jeg vil utdype personvernperspektivene i denne viktige debatten.

Se programmet her

Sikkerhet, personvern og elleville vilkår i «smart»-produkter (tirsdag 14. august kl. 13.00–14.30)

Antall produkter som er koblet til internett er enormt, og økende. Det siste året har Datatilsynet blant annet behandlet saker knyttet til bruk av smartklokker for barn, og vi noterer samtidig med glede at den nye personvernforordningen legger opp til at det skal tas særlig hensyn til barns personvern.

Vi ser også at personvernspørsmål har blitt forbrukerspørsmål. Hvordan dataene våre behandles handler om deg og meg og oss.

Arrangementet er et samarbeid mellom Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) og Datatilsynet, og jeg deltar i panelet sammen med blant annet Forbrukerrådets direktør Randi Flesland, direktør i Forbrukertilsynet Elisabeth Lier Haugseth og statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn.

Se programmet her 

Dine data i fremmede makters valgkamper? Hvordan skal personvernet beskyttes? (tirsdag 14. august kl. 17.00–18.00)

Hvordan utfordrer den teknologiske utviklingen personvern og menneskerettigheter? Har den endret offentlighetene våre? Og hvordan kan vi styre teknologien?
Dette er spørsmål vi skal snakke om på om tirsdag ettermiddag

Aftenposten er arrangør og det hele foregår på Mediebåten, der jeg deltar sammen med fagdirektør i Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter, Anine Kierulf og Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten.

Se programmet her  (merk: ny tekst kommer)

Pasientens helsetjenester – mine og dine data? (onsdag 15. august kl. 08.30–13.30)

Det samles inn helsedata om oss hele livet gjennom. Dette er de mest sensitive dataene som finnes, samtidig kanskje de som kan gi størst samfunnsnytte. Men vet vi hva som egentlig skjer med mine og dine helsedata? Og hvordan utfordrer bruk av helsedata personvernet? Dette er blant de spørsmålene som skal diskuteres på dette mini-seminaret.

Arrangementet er i regi av e-Helsealliansen, Sørlandet Sykehus HF, Digin, Aust-Agder Fylkeskommune, Senter for e-helse/UiA, Egde Consulting AS. Fra Datatilsynet deltar seniorrådgiver og leder for helsegruppa, Camilla Nervik.

Se programmet her

Tilkoblede barn – hvordan kan vi sørge for at barn er trygge digitale forbrukere? (onsdag 15. august kl. 09.00–10.00)

I dag er TV-en smart, klokkene er smarte og leketøyene smarte og de kan snakke til barna våre. Men hvordan gjør vi barna digitalt smarte, når vi vet at det er svært vanskelig å vite hva man egentlig takker ja til? Vi stiller også spørsmål ved hvilket ansvar foreldre og næringslivet har i å oppdra barna til gode digitale borgere.

Arrangementet er et samarbeid mellom Forbrukertilsynet, Datatilsynet og Medietilsynet. I tillegg til direktørene for de tre tilsynene, møter vi representanter fra næringslivet for meningsutveksling og debatt. Blant deltagerne er Stian Barsnes-Simonsen fra Nordic Screens og Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten junior.

Som oppvarming anbefaler jeg kommunikasjonsrådgiver Guro Skåltveit sin blogg om manglende opplæring i digital dømmekraft

Se programmet her

Deit med Forbrukertilsynet, Datatilsynet eller Medietilsynet – spør oss om barn og digitale medier (onsdag 15. august kl. 10.00–11.00)

Hvem drømmer ikke om en deit med Datatilsynet? Nå er sjansen der! Utviklere, produsenter, distributører, innovatører, foreldre, barn og besteforeldre – alle er velkomne til å stille spørsmål til oss om markedsføring rettet mot barn, vilkår og innsamling av data.

Fra Datatilsynet møter du erfarne jurister, teknologer og samfunnsvitere. Deiter deles ut der og da etter førstemann-til-mølla-prinsippet.

Se programmet her

Hvordan gjøre cyber-Norge tryggere? (onsdag 15. august kl. 10.30–11.30)

2018 er året Norge får både et nasjonalt cybersikkerhetssenter og et nasjonalt senter mot cyberkriminalitet. Bakgrunnen for disse nyetableringene er den økende digitale trusselen. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet står bak arrangementet, der vi blant annet vil diskutere om slike sentre vil hjelpe og om vi kan beskytte folk og virksomheter bedre enn i dag.

Mitt perspektiv blir selvsagt hva mer sammenstilling, analyse og bruk av data betyr for innbyggernes personvern. De andre deltagerne er avdelingsdirektør Hans Petter Pretorius i NSM, politiinspektør Hans-Petter Torgersen i Kripos og sikkerhetsdirektør Hanne Tangen Nilsen i Telenor.

Se programmet her

Skjeve data & slemme roboter: Hvordan gi kunstig intelligens moralsk kompass? (onsdag 15. august kl.11.45 –14.00)

Mennesket fases ut av stadig flere beslutninger. Intelligente maskiner vil i fremtiden bestemme om vi skal få trygd, lån og forsikring, og hva slags behandling vi skal få når vi blir syke. Dette har utvilsomt mange fordeler, men samtidig er det ingen grense for hvilke opplysninger som kan bli samlet inn og brukt i «det godes tjeneste».

Derfor er det viktig at vi allerede nå, i en tidlig fase av utviklingen stiller de riktige spørsmålene: hvilke rammer trenger vi for å kunne realisere mulighetene kunstig intelligens gir oss på en sikker og rettferdig måte? Hvordan håndterer norske virksomheter som har begynt å ta i bruk KI personvernhensyn?

Arrangementet er et samarbeid mellom Telenor og Datatilsynet, og består av tre deler: En innledning av Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, hard-talk mellom Arbeiderpartiets Torstein Tvedt-Solberg og Høyres Mari Holm Lønseth (ikke endelig avklart). Deretter skal et ekspert-panel bestående av bl .a. IT-direktør i NAV Torbjørn Larsen, Ruters direktør Bernt Reitan – Jenssen og meg selv diskutere temaet.

Som en oppvarming anbefales Datatilsynets rapport om kunstig intelligens og personvern (januar 2018)

Se programmet her

Kunstig intelligens, sikkerhet og fremtidens teknologi i et globalt og inkluderende samfunn (onsdag 15. august kl. 14.00–15.00)

Dette er et arrangement i samarbeid mellom IKT-Norge og Sopra Steria. Program og deltakere er ikke helt avklart enda, men det som er sikkert er at Datatilsynets fagdirektør Catharina Nes deltar.

Som en oppvarming anbefaler vi rapporten vår om Kommersiell bruk av personopplysninger

Les gjerne også Catharinas blogg om utviklingen i Kina

Se programmet her

Det digitale skiftet – Fantastisk eller Forferdelig? (onsdag 15. august kl. 17.00 – 19.00)

Dette er et arrangement i regi av Centre for Digital Transformation ved Universitetet i Agder. Programmet vil bli oppdatert. Datatilsynets fagdirektør Catharina Nes deltar sammen med IKT-Norges Torgeir Waterhouse, og gode rykter sier at det blir skråblikk med Bare Egil også!

Se programmet her

Helsedata – mirakelkur med bivirkning? (torsdag 16. august kl .12.00–14.00)      

Det har den siste tiden blitt gjennomført en rekke utredninger og evalueringer som har endt opp med ulike forslag til hvordan vi bedre og mer effektivt skal kunne bruke helsedata til ulike formål, og hvordan vi skal kunne realisere gevinstene av disse dataene. Det er bred enighet om at helsedata har stor verdi, og det brukes ofte store ord som den nye oljen og det nye arvesølvet.

Dette er en debatt med mange nyanser og dilemmaer. Kan den økte bruken ha noen kostnader? Kan det gå på bekostning av befolkningens tillit? Og hvilke krav stiller Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og det nye personvernregelverket til bruken av helsedata i forskning og utvikling.

Datatilsynet står som arrangør av dette arrangementet, og i debatten møter du direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, prosjektleder i BIgMed-prosjektet Thomas Smedsrud, styreleder i Legemiddelindustrien Veronika Barrabes og meg.

Les gjerne min blogg om framtidas helsevesen på Personvernbloggen

Se programmet her

I desember 2016 slo EU-domstolen fast at bl.a. de svenske og engelske datalagringslovene var ulovlige: Generell innsamling og lagring av kommunikasjonsopplysninger om en ubegrenset krets av personer ble ansett å være i strid med menneskerettighetene. Slik datalagring kan bare tillates dersom det gjelder data knyttet til et tidsrom, et geografisk område eller en personkrets som på en eller annen måte kan være innblandet i alvorlige lovovertredelser.

Særlig på bakgrunn av disse dommene konkluderte både Datatilsynet og Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter med at utvalgets forslag var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og Grunnloven. Dommene kom etter rapportens fremleggelse, men utvalget var godt kjent med at disse avgjørelsene var under oppseiling, og skrev: «[Når] de foreligger, vil DGF naturligvis også måtte vurderes i lys av disse».

En slik vurdering har imidlertid ikke utvalget gjort. Det naturlige ville imidlertid vært å gjøre en vurdering av om forslaget de la fram, i lys av rettsutviklingen, er i strid med EMK og den norske Grunnloven.

Utvalget selv fryktet dessuten formålsutglidning, altså at de innsamlede dataene brukes til nye formål og av andre organer enn opprinnelig vedtatt.

De fremmet forslag som skulle virke begrensende, blant annet at politiet, og andre, ikke kan søke eller bestille informasjon fra DGF, til eget formål, og at data fra DGF ikke kunne brukes som bevis i konkrete straffesaker.

Riksadvokaten var, i høringen sin, ikke enig i dette, og skrev. «[Det er] viktig at loven åpner for at overskuddsinformasjon om begått eller pågående alvorlig kriminalitet mot en person liv [], kan deles med politi og påtalemyndighet». Kripos mente at opplysninger fremkommet ved DGF i noen tilfeller må deles med andre og benyttes.

Men også her har utvalgets medlemmer reagert med taushet. Skal man delta i en debatt om eget forslag, må man også ta inn over seg at svært sentrale rettsavgjørelser og uttalelser fra sentrale høringsinstanser rokker helt grunnleggende ved utvalgets konklusjoner. Dette gjelder særlig når utvalget selv sa dette:

«For å oppnå et rettslig forsvarbart DGF, er det etter utvalgets oppfatning ikke mulig å fravike dette oppsettet i stor grad, og selv små svekkelser i kontrollmekanismene kan føre til at menneskerettigheter og personvernhensyn vil bli ansett som brutt».

Min oppfordring er derfor klar: Utvalgets medlemmer må klargjøre hvordan de ser på sitt eget forslag i lys av utviklingen etter at de fremla sin rapport. Denne debatten er alt for viktig til å late som om ingen ting har skjedd!

Dette innlegget sto på trykk i Aftenposten, tirsdag 30. mai 2017.