«Nedkjølingseffekten» er i denne sammenheng ideen om at vi endrer oppførsel dersom vi mistenker at noen titter oss over skulderen. Begrepet beskriver at vi lar være å gjøre noe fordi vi frykter at personopplysningene vi etterlater oss kan få negative konsekvenser. Begrepet er omstridt og det er vanskelig å måle, men funnene fra Oxford-studien bekrefter altså en nedkjølingseffekt etter Snowden-avsløringene i 2013.

Ill: Birgitte Blandhoel

Den nye studien viser at det var 20 prosent nedgang i sidevisninger på Wikipedia-artikler som handlet om terrorisme, og som for eksempel nevnte «Al-Qaeda», «bilbombe» eller «Taliban». En av forskerne uttalte følgende til The Washington Post: «Hvis folk blir skremt eller usikker på konsekvensene av å lese om viktige politiske temaer som terrorisme og nasjonal sikkerhet, er det en reell trussel for den opplyste demokratiske debatten».

Nedkjøling i Norge
I november 2013, akkurat seks måneder etter Snowden-avsløringene, gjorde Datatilsynet en internettundersøkelse blant nordmenn der vi spurte om de har unnlatte å gjøre noe fordi de er usikker på hvordan opplysningene kan bli brukt senere.

Tallene fra 2013 viser at en vesentlig andel av befolkningen svarte at de har unnlatt å gjøre enkelte aktiviteter fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt senere. Det er verdt å merke seg at så mange som 26 prosent har unnlatt å skrive under på opprop og at 16 prosent har unnlatt å foreta bestemte søk på nett.

Å legge bånd på seg både på nett og i det virkelige liv kan ofte være en god ting og er en del av den kritiske dømmekraften enhver av oss har med oss når vi ferdes på nett. Men når vi lar være å støtte en sak, søke på et tema vi er interessert i eller på annen måte engasjere oss i samfunnet er det problematisk.

Nedkjøling av demokratiet
Et eksempel på en problematisk konsekvens av nedkjølingseffekten er at PEN America fant at en av seks skribenter hadde tilpasset innholdet i sine tekster i frykt for overvåkning. 250 amerikanske skribenter deltok i studien i oktober 2013, og resultatet viste som nevnt at hele 20 prosent sensurerte seg selv fordi de var usikre på om de var overvåket av myndighetene.

En sentral følge av nedkjølingseffekten er press på ytringsfriheten, som i neste konsekvens kan svekke demokratiet ved at borgerne begrenser sin deltakelse i åpen meningsutveksling. Men nedkjølingseffekt handler også om at usikkerhet knyttet til hvordan våre personopplysninger blir brukt, kan føre til at vi unngår helt ordinære gjøremål. Vi kan for eksempel unngå å låne en bestemt bok på biblioteket eller å ringe psykologen, i frykt for hvordan disse opplysningene eventuelt kan bli brukt senere.

Rammene for intervjuet var at han ikke skulle intervjues om personlige forhold, for eksempel hvordan han hadde det i Moskva. Den dyktige journalisten Per Anders Johansen i Aftenposten stilte imidlertid flere spørsmål om dette, og Snowden svarte villig vekk. Blant annet sa han at han levde et ganske normalt liv. Han ville heller levd i USA, men dypest sett levde han livet sitt på internett – og det kunne han gjøre fra Moskva. Amerikanske myndigheter kunne heller ikke nekte ham å undervise på Princeton og Harvard. Men samtidig var livet vanskelig, han hadde forlat «paradiset Hawaii», forlatt kjæresten sin og det var vanskelig å treffe familien.

Mest interessant var imidlertid Snowdens politiske budskap. Det store skillet var, ifølge Snowden, at man ikke lenger trengte fysisk tilstedeværelse for å overvåke noe, og at det ikke var noen teknologiske begrensninger i hva som var mulig å iverksette av overvåkningstiltak i terrorbekjempelsens navn. Og som hans sa: Hva annet kan de bruke dataene til? Mellom linjene sagt; absolutt alt.

Snowden snakket også om metadata og understreket hvor ekstremt avslørende slike data er. Han mente det var viktig å utvikle ny teknologi og nye standarder for å sikre beskyttelse av personvernet. Han understreket også betydningen av kryptering er for å sikre trygg kommunikasjon.

 

For Edvard Snowden var dette det aller viktigste: Sannheten kom fram og det ble avslørt at myndighetene ikke hadde tillit til sin egen befolkning.

Et spørsmål mange lurte på var om Snowden angret på det han hadde gjort. Han svarte et klare nei på det, og det var åpenbart at han mente han hadde gjort en forskjell. Han trakk bl.a. fram at flere av de overvåkingsprogrammene han hadde avslørt var avsluttet. Han nevnte viktige vedtak i kongressen og senatet (uten å være spesifikk på hvilke) og viktige domstolsavgjørelser, blant annet EU-domstolens avgjørelse om at datalagringsdirektivet var ugyldig. Han mente også at hans avsløringer hadde bidratt til å vise at massiv overvåking av befolkningen faktisk ikke hadde noen effekt for å avdekke og forebygge terror og alvorlig kriminalitet. Som han sa: «De visste hvem terroristen var, men klarte ikke å stoppe ham».

Edvard Snowden mottar Bjørson-prisen

For Snowden handler personvern dypest sett om demokrati og ytringsfrihet. Han fryktet en utvikling der folk unnlot å gjøre ting dersom de følte seg overvåket. «Hvilken bok vil du ikke tørre å lese» spurte han retorisk.

Folks likegyldighet var hans siste tema. Mange sier de ikke er opptatt av personvern fordi de ikke har noe å skjule. Snowdens elegante resonnement er at det er som å si at man ikke er opptatt av ytringsfrihet fordi man ikke har noe å si. Han mente alle kunne gjøre en forskjell og at alle hadde en ansvar for å engasjere seg. Han snakket ned sin egen betydning og mente han var en vanlig fyr. Han innså imidlertid at han hadde gjort en viktig jobb. Og for Edvard Snowden var dette det aller viktigste: Sannheten kom fram og det ble avslørt at myndighetene ikke hadde tillit til sin egen befolkning.

Og mannen som snakket hadde mer på lager. Han snakket om viktigheten av kryptert informasjon. Kanskje fikk han også fram gåsehuden hos tilhengerne da han dro følgende frase: «We believe that people have a fundamental right to privacy. The American people demand it, the Constitution demands it, morally.»

Så er spørsmålet: Hvem sa disse Pauli ord? Overraskende nok: Apple-sjef Tim Cook, som tok et oppgjør med en forretningsmodell som er rådende blant mange av de stor teknologiselskapene, som Google og Facebook: Det er våre personopplysninger som er betalingen for de tjenestene vi får.

Jeg har lenge undret meg over hvorfor ikke flere selskaper forsøker å gjøre personvern til et konkurransefortrinn. Nå har Apple både ett og to personvernsvin på skogen, men det er interessant å se at en av de virkelig store, og utvilsomt mest ikoniske teknologiselskapene, så klart og tydelig taler personvernets sak. Vi må selvsagt ikke innbille oss annet enn at Tim Cook gjør dette for å tjene penger, og ære være ham for det, men fortjenesten skal skaffes ved å fri til de som er opptatt av personvern.

Vi har sett det også tidligere. I kjølvannet av Edward Snowdens avsløringer ble det skapt usikkerhet om hvor trygt amerikansk skylagring var. Flere norske selskaper opplevde stor tilstrømning av kunder, og de markedsførte seg med godt personvern og trygg lagring utenfor amerikanske klør. Det har nærmest vært en bølge blant amerikanske teknologiselskaper om å innføre kryptering, og de aller fleste selskaper publiserer transparancy reports, der de offentliggjør hvor mange forespørsler om innsyn de mottar fra politiet i ulike land. Hensikten er å spille personvernkortet, å vise åpenhet overfor sine kunder, å tilby sikkerhet og trygghet slik at de … nettopp! kan tjene flere penger.

Det er umulig å forutse hvordan utviklingen blir fremover. Det avhenger også av om regelverket legger til rette for at folk kan ta med seg dataene sine dersom de bytter selskap, slik vi kan med mobilnummeret vårt når vi bytter mobilabonnement. I EUs forslag til ny personvern-forordning er det foreslått å innføre dataportabilitet, som på visse vilkår åpner for at vi forbrukere kan kreve våre data overført til et nytt selskap. Og for en personverner som meg: Til det selskapet som er best på personvern. Og hvis teknologiselskapene begynner å konkurrere om det kan vi se framtida lysere i møte.

Den 5. juni 2013 var Edward Snowden en ukjent mann. Kort etter var han på alles tunger. Nå er han foreslått som kandidat til Nobels fredspris og støttes av et imponerende knippe samfunnstopper.

Snowden avslørte at vår nærmeste allierte USA sto bak massiv overvåking av både Jørgen Hattemaker og Angela Merkel. Kilden til informasjonen var våre hverdagstjenester og arbeidsverktøy fra selskaper som Microsoft, Facebook og Google. Avsløringer av denne typen fører selvsagt til sterk kritikk og nedsettelse av refsende komiteer. Men hva har den egentlig virkningen av saken vært, nå ett år etter?

Oppslag i Washington post 7. juni 2013.

Ny personvernforordning

I flere år har EU jobbet med en ny personvernforordning. Arbeidet sto i stampe, og EU-parlamentet slet med å komme fram til enighet. Til manges overraskelse kom EU-parlamentet i mars i år fram til enighet om et forslag som på mange punkter styrket personvernet. Blant de interessante forslagene var at enhver behandling av data i Europa skal følge EUs regelverk. En amerikansk bedrift som retter sin virksomhet mot europeiske borgere kan altså ikke lenger unnskylde seg med at den ikke er etablert i Europa.

Datalagringsdirektivet kjent ugyldig

Datalagringsdirektivet ( DLD) ble vedtatt i Norge i april 2011 etter omfattende debatt, og loven skulle tre i kraft 1. juli 2015. I april i år kom imidlertid EU-domstolen til at direktivet var i strid med EUs charter for grunnleggende rettigheter. Domstolen la blant annet vekt på at datalagringsdirektivet på en alvorlig måte grep inn i borgernes grunnleggende rett til respekt for sitt privatliv og til beskyttelse av sine persondata. Lagring av trafikkdata kunne, ifølge dommen, gi borgerne en følelse av at deres privatliv var under konstant overvåking. EU-domstolen la stor vekt på at direktivet omfattet lagring av alle typer trafikkdata uten noen form for differensiering eller begrensning i lys av direktivets formål, som var å bekjempe alvorlig kriminalitet. Man burde altså skilt mellom ulike typer trafikkdata.

Lagring av trafikkdata kunne, ifølge dommen, gi borgerne en følelse av at deres privatliv var under konstant overvåking

Press for økt åpenhet

Snowdens avsløringer har naturlig nok også vakt reaksjoner hos de store teknologiselskapene. I et forsøk på å utvise åpenhet, og slå tilbake påstanden om at de hadde samarbeidet med sikkerhetsmyndighetene i USA, har stadig flere selskaper laget såkalte transparency reports. Der fremgår det blant annet hva slags og hvor mange henvendelser de har fått fra politiet i ulike land og hva slags opplysninger de etterspør. Microsoft og Google frontet et søksmål mot Justisdepartementet fordi de mente regelverket stengte for å offentliggjøre visse type opplysninger. Resultatet ble et kompromiss der selskapene bl.a. kunne offentliggjøre antall saker som falt inn under de såkalte FISA-regelverket (som gjelder registrering av utenlandske statsborgere) og det totale antall henvendelser de mottok fra myndighetene.

Økt interesse for personvern

Datatilsynet ønsket også å se om Snowden-saken har endret folks holdninger til personvern. I en undersøkelse høsten 2013 spurte vi folk om i hvor stor grad de var opptatt av personvern. 87 prosent svarte at de var ganske opptatt eller svært opptatt av personvern, mens kun 13 prosent svarte at de var lite opptatt av personvern. Tallene i 1997 var henholdsvis 77 prosent og 23 prosent. Vi spurte også om de hadde blitt mer eller mindre opptatt av personvern de to-tre siste årene. 49 prosent svarte at det var like opptatt, mens hele 46 prosent svarte at de var mer opptatt av personvern enn før. Tallene bekrefter vår antagelse, nemlig at folk er blitt mer opptatt av personvern.

Datatilsynets undersøkelse viser tydelig at folk har blitt mer opptatt av personvern de siste årene

Hva nå?

Jeg er ikke i tvil om at Snowdens avsløringer har hatt stor påvirkning på personvernforordningen, på DLD-dommen, på teknologigigantenes åpenhet og på folks holdninger til personvern. Personvern er blitt en interesse som ikke lenger kan overses. Hva så med Norge? Vi noterer med glede at DLD ble lagt bort og at gjeldsregisteret fortsatt ikke er vedtatt. Flere viktige saker nærmer seg regjeringens bord. Vil den følge opp PSTs forslag om å få overvåke folks tastaturer? Vil det komme forslag om et nytt, alternativt datalagringsdirektiv? Vil sikkerhet- og sårbarhetsutvalget i tilstrekkelig grad ta hensyn til at tung sikring av data ofte innebærer overvåking av enkeltmennesker? Vil gruppen som evaluerer EOS-utvalget overskue den enorme teknologiutviklingen som nå foregår i samfunnet og gi utvalget de musklene det trenger?

Personvern er blitt en interesse som ikke lenger kan overses.

Vi ser med tilfredshet at personvern er mer tilstede i debatten enn noen gang. Men det er mye tapt terreng å vinne tilbake. Vi får håpe EUs domstol og parlament inspirerer våre nasjonale beslutningstakere.

En interessant del av slike møter er å høre hva som foregår i andre land. Danmark fortalte nettopp om den pågående Se og Hør-skandalen i hjemlandet, Portugal har lansert et «data protection survival kit» – et sted å få hjelp til selvhjelp i et krevende personvernlandskap, og Japan redegjorde for sin nye måte å organisere personvernarbeidet på.

Flere viktige temaer står på agendaen, blant annet kroppsnær teknologi, BYOD, SmartTV, sosiale nettsamfunn og «Snowden»-saken. Selv om Berlin-gruppen ikke har noen formell myndighet, har den en klar dagsordenfunksjon. I tillegg til å dele informasjon, skriver gruppen rapporter og utredninger. Disse plukkes ofte opp av mer formelle organer, som f eks EUs Working party 29, så aktiv deltagelse i Berlin-gruppen er en viktig satsing for Datatilsynet.

På dette møtet har den norske delegasjon (som i tillegg til meg består av Catharina Nes og Martha Eike)  flere viktige oppgaver.  Catharina Nes har flere ganger skrevet om big data på personvernbloggen.no, og bl.a. som følge av det arbeidet vi har gjort på dette området i Norge har vi nå skrevet en rapport om big data for Berlin-gruppen. Det er først gang vi skriver en slik rapport for denne gruppen, så dette er en stor tillitserklæring. I tillegg skal vi legge fram tallene fra personvernundersøkelsen 2014 om en begynnende nedkjøling-effekt i Norge. Vi vil også gi innspill blant annet til en rapport om kroppsnær teknologi, som skrives av Canada.

Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over de ti ulike dokumentarprogrammene,  og når de blir sendt på NRK2. Du finner selvsagt også disse tilgjengelig på NRK nett-TV så snart de enkelte innslagene har vært vist på tv. Noen av linkene fungerer med andre ord ikke riktig enda.

(Omtalen er hentet fra NRK. Jeg tar forbehold om at jeg kan ha bommet enkelte steder mht sendeskjemaet)

Datalagringsdirektivet. Norsk dokumentar. Mer åpenhet, mer demokrati eller mer overvåking? I 2015 settes datalagringsdirektivet ut i livet. Alle data om kommunikasjonen mellom oss skal lagres. Hvor langt er vi villige til å strekke oss for å få et tryggere samfunn?

Sendes på NRK2: Onsdag 02.04. kl 12:30, lørdag 05.04 kl 19.40 eller søndag 06.04 kl 15.10.
NRK nett-tv:  http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet

Du er googla. Svensk dokumentar. Kva finn arbeidsgjevaren, kollegaene eller den nye kjærasten din om deg på nettet? Bengt og Tina veit kva som kan hende dersom ein mister kontrollen over namnet sitt i Google sitt søk. Og kan ein lage eit meir attraktivt bilde av seg sjølv på nettet? Produsent Johan Ripås forsøker å ta makten over sin eigen digitale identitet.

Sendes på NRK2: Torsdag 03.04 kl 22:50, lørdag 05.04 kl 00:25.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid33001312/du-er-googla

Overvåkingssamfunnet. Nederlandsk dokumentar. Det er få som har noe å skjule. Men kontroll av folks privatliv øker. Grensen mellom overvåking og å gi beskyttelse kan være flytende. Hvordan overvåkes vi, og hvorfor er liberale land spesielt utsatt? (Panopticon)

Sendes på NRK2: Torsdag 03.04 kl 20:15, fredag 04.04 kl 14:45, søndag 06.04 kl 16:25.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid20001114/tema-dine-digitale-spor-overvaakningssamfunnet

Vilkår og betingelser. Kanadisk dokumentar. En tankevekkende film om avtalene alle skriver under på, men ingen leser. I en tid der alle er bestyrtet over de amerikanske myndighetenes overvåking av den globale nettrafikken, er det et tankekors at så mange av oss ivrer etter å dele den samme informasjonen via sosiale medier. (Terms and Conditions May Apply)

Sendes på NRK2:  Tirsdag 01.04 kl 21:31, onsdag 02.04 kl 12.55, fredag 04.04 kl 20:00, søndag 06.04 kl 14:10.
NRK nett-tv: http://137.117.134.253/program/koid27003413/tema-dine-digitale-spor-vilkaar-og-betingelser

Big data – en ny tidsalder. Britisk dokumentar. I Los Angeles avverger politiet kriminelle handlinger ved hjelp av data som allerede er samlet inn. Hver dag produserer vi mennesker en større mengde informasjon enn vi gjorde fra sivilisasjonens fødsel og fram til år 2000. Hvordan går det an å finne fram i en så stor mengde informasjon, og hvordan kan den komme til nytte? (The Age of the Big Data)

Sendes på NRK2: tirsdag 01.04 kl 23.20,  lørdag 05.04 kl 18:50, søndag 06.04 kl 13:20, mandag 07.04 kl 09:40.
NRK nett-tv:  http://tv.nrk.no/program/koid27002613/tema-dine-digitale-spor-big-data-en-ny-tidsalder

Datajournalistikk og Big data. Nederlandsk dokumentar. Analyse av store datamengder gir nye muligheter for undersøkende journalistikk. Basert på dokumenter fra wikileaks og andre kilder kom nederlandske journalister på sporet av forretningshemmeligheter hos oljeselskapet Shell. Til tross for internasjonal handelsboikott ble det bevist at Shell drev forretninger med Iran. (Big Data: The Shell Search)

Sendes på NRK2: Lørdag 05.04. kl. 21:10, søndag 06.04 kl 13:20.
NRK nett-tv: http://137.117.134.253/program/koid21003114/tema-dine-digitale-spor-datajournalistikk-og-big-data

GPS – kven har kontroll. Fransk dokumentar. GPS, det satellittbaserte radionavigasjonssystemet, har gjort livet vårt enklere. Nå er flere land i ferd med å utvikle nye lignende systemer. Men kan disse brukes parallelt? Og er amerikanerne villig til å gi opp sitt monopol? Norsk kommentar: Gry Molvær(GPS – A Global War)

Sendes på NRK2: Onsdag 02.04 kl. 21:40, torsdag 03.04 kl 14:50, søndag 06.04 kl 15:35, mandag 07.04 kl 10:30
NRK nett-tv: http://137.117.134.253/program/koid27004113/tema-dine-digitale-spor-gps-kven-har-kontroll

Et møte med Edward Snowden. It-spesialisten Edward Snowden kom i verdens søkelys da han lekket store mengder amerikanske etterretningsdokumenter. Siden 23. juni 2013 har han oppholdt seg i Russalnd, der han er invilget politisk asyl. Dette intervjuet, gjort for den tyske tv-kanalen ARD, forteller Edward Snowden sin versjon av historien.

Sendes på NRK2: Onsdag 02.04 kl. 22:50, fredag 04.04 kl 14:15, fredag 04.04 kl 19:30.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden

Kampen mot hackerne. Britisk dokumentar. Eksperter på fysikk, matematikk og data jobber intenst for å ligge i forkant av forbryterne som stjeler informasjon og penger fra cyberspace. Ved hjelp av avansert kryptologi og matematikk jobber globale aktører for å sikre verdiene våre. (Horizon: Defeating the Hackers)

Sendes på NRK2: Fredag 04.04 kl 21:30, lørdag 05.04 kl 11:10, søndag 06.04 kl 17:20, mandag 07.04 kl 12:15.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid25007513/tema-dine-digitale-spor-kampen-mot-hackerne

Kroppslig overvåking. Britisk dokumentar. Snart kan vi overvake alt frå søvn, kaloriforbruk og symptom på sjukdom med enkle digitale hjelpemiddel. Dr. Kevin Fong gjer eit eksperiment. Han vil finne ut om vi blir friskare av å bruke dei nye teknologiane. (Horizon: Monitor Me)

Sendes på NRK2: Søndag 06.04 kl 20:05, mandag 07.04 kl 13:05.
NRK nett-tv: http://tv.nrk.no/program/koid25002313/kroppslig-overvaaking

Ved dagens markering av den internasjonale personverndagen er det umulig å komme utenom Edward Snowden. Hans avsløringer om hvordan amerikanske National Security Agency jobber, gir oss et omfattende bilde av hvilke utfordringer personvernet står overfor akkurat nå. Vi vil oppsummere det i fire punkter:

 1. Overvåking har blitt billig

NSA samler inn nærmere 200 millioner tekstmeldinger daglig, og gjør nærmere fem milliarder registreringer fra basestasjoner i mobilnett over hele verden. Fremveksten av Internett, smarttelefoner og skytjenester gjør slik masseovervåkning mulig, enkelt og billig. Tidligere var teknologien og økonomien med på å begrense hva etterretningsbransjen kunne gjøre. Nå er disse barrierene i ferd med å viskes ut. Når forskjellen på hva etterretningstjenester har lov til å gjøre og hva de faktisk er i stand til å gjøre blir stadig større, gjør det personvernet mer sårbart.

 2. E-tjenestene har gått fra harpun til trål

I tradisjonell etterretning har man hentet inn informasjon om personer som er under mistanke. Snowden har avdekket at etterretningen nå samler inn informasjon om et stort antall mennesker som ikke er mistenkt for noe kriminelt. NSA har fått anledning til å samle inn, lagre og analysere telefoni-metadata, ikke bare til én mistenkt, men også kontakter i tre ledd. Hvis hver person har 40 kontakter, betyr det at over 2,5 millioner mennesker kan trekkes inn i én enkelt sak. 

3. Metadata er den nye oljen

Metadata er «data om data», og en forutsetning for at denne typen masseovervåking kan skje. Det omfatter informasjon om hvem som er avsender og mottaker av f.eks. en e-post, klokkeslett, tid og sted. Slike data er et nødvendig biprodukt av våre digitale liv og virker kanskje uskyldige alene. Satt i riktig sammenheng kan de imidlertid tegne et svært detaljert bilde av hvem du er, hva du gjør og hvem du omgås. Metadata avslører ikke innholdet i en telefonsamtale, men kan vise at du ringte gynekologen din, pratet i 23 minutter og like etter ringte en abortklinikk. Eller de kan avsløre hvem som mest sannsynlig er kilden til journalist Per Anders Johansens siste artikkel i Aftenposten.

 4. Persondata lever farlig utenlands

De fleste land har lovbestemmelser som skal beskytte innbyggerne mot overvåking fra sine egne myndigheter, men vi er nærmest rettsløse når våre data kommer i hendene på andre lands etterretning. I USA har de største overskriftene naturlig nok dreid seg om overvåkingen av amerikanere, ikke oss andre.

 Vi ser klare tegn på en nedkjølingseffekt

I en fersk undersøkelse har vi spurt folk om de har latt være å gjøre noe fordi de er usikre på hvordan opplysningene vil bli brukt senere. Her svarer èn av fire nordmenn at de har unnlatt å skrive under på et opprop, og like mange har heller tatt en muntlig samtale enn å kommunisere elektronisk. 16 prosent har latt være å gjøre et søk på nett. Dette peker klart i retning av en nedkjølingseffekt som kan true kildevernet for varslere og ytringsfriheten, og begrense folks frie kommunikasjon. Den dagen folk ikke tør å ringe for å bestille time hos psykologen, eller ringe en gammel venn som har sittet i fengsel, har vi mistet en vesentlig samfunnsverdi. Da kan det være for sent å snu utviklingen.

 Ved et veiskille?

Mye tyder på at vi nå står ved et veiskille for personvernet. Dette gir grunn til bekymring, men også optimisme. Aldri har vi sett så sterke reaksjoner på et overvåkningstiltak som det Snowden avslørte. Obama har varslet innstramminger i NSAs praksis. Konkurrentene Google og Microsoft, har gått sammen i et søksmål mot amerikanske myndigheter for å få vise større åpenhet om hva slags data de må utlevere til sikkerhetsmyndighetene. Beregninger viser at amerikanske skyselskaper kan tape opp mot 35 milliarder fordi virksomheter ikke lenger ønsker å lagre data i USA. Personvernundersøkelsen viser dessuten at folk bryr seg om personvern. Nesten halvparten er mer opptatt av personvern enn for to-tre år siden, og hele 88 prosent ser godt personvern som en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn.

En ny personvernpolitikk

 Dette gir et godt utgangspunkt for en debatt om norsk personvernpolitikk. Etter vår mening står disse spørsmålene sentralt:

 – Er kontrollen med de hemmelige tjenestene god nok? Det bør vurderes om EOS-utvalget trenger utvidede fullmakter, mer ressurser, nye metoder og større teknologisk kompetanse.

 – Bør det opprettes internasjonale kontrollorganer for hemmelige tjenester? På samme måte som etterretningsmyndighetene samarbeider og utveksler informasjon, bør også kontrollorganene gjøre det.

 – Når Datalagringsdirektivet trer i kraft, vil metadata kunne samles inn i stort omfang også i Norge. Er det tatt høyde for hvor potente disse dataene er?

 – Bør norske data lagres på norske servere, fremfor utenlandske? For å sikre innbyggerne mot overvåkning utenfra, utforsker nå flere land mulighetene for å utvikle mer nasjonale internettløsninger. Brasil vurderer å pålegge aktører som Facebook å lagre data om brasilianske brukere lokalt. Vi kan stille tydeligere krav til markedsaktørene for å sørge for at data om norske borgere er sikret gjennom norsk personvernlovgivning.

 – Det må gjøres grundige vurderinger av personvernvernkonsekvenser ved alle lovforslag, også med tanke på hva det vil bety for totaliteten av personverninngripende tiltak.

For den som vil ha et innblikk i hva personvern betyr, serverer vi dette på sølvfat ved å invitere til nettstreamet personvernfrokost.

Sammen med Teknologirådet gjentar vi fjorårets suksess og arrangerer seminaret ”Personvern -tilstand og trender 2014”. Årets seminar var fullt allerede et par uker etter at vi åpnet påmeldingen, vi har derfor flyttet arrangementet til større lokaler på Stratos og det er lang venteliste. Alle som ikke får plass inviteres derfor til å følge streamingen av seminaret her fra kl 09.00

I år som i fjor åpnes seminaret med en presentasjon begivenheter i året som gikk, som har hatt stor betydning for den enkelte borgers personvern og hvilke personvernrelaterte trender vi kan forvente i 2014. Vi presenterer også tall fra en ny undersøkelse om personvern.

Etter de innledende presentasjonene blir det spennende paneldebatt med:

• Paul Chaffey – statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet. Paul har lang erfaring som politiker, adm. dir. for Abelia, stortingsrepresentant og blogger.
• Trine Skei Grande – Venstreleder, svært erfaren politiker og trofast personvernforkjemper. Trine  takker aldri nei til en god debatt om personvern.
• David Mothander – Nordisk Policy Counsel hos Google. David har blant annet jobbet som advokat, og for NRA Sweden før han begynte hos Google. Han er ansvarlig for arbeidet med policy work og myndighetskontakt mellom Google og de nordiske land samt Estland og Latvia.
• Håkon Wium Lie – Teknologidirektør i Opera Software. Håkon er doktor i informatikk og forkjemper for publisering av åpne offentlige data. Han har blant annet jobbet på Televerkets forskningsinstitutt, for CERN, WC3 og MIT Media Lab før han begynte i Opera.
• Bjørn Erik Thon – direktør i Datatilsynet.

Debatten ledes av Tore Tennøe, direktør i teknologirådet, og panelet skal debattere hendelser i året som gikk. Her snakker vi Snowden, NSA, PRISM og om dette har hatt en nedkjølingseffekt (det vil si at man endret hva de er villig til å dele på nettet for å unngå at det registreres), om folk bryr seg om personvern, metadata og kroppsnær teknologi.

Dette gleder vi oss til!

Datatilsynet har en rekke veiledere og annet temastoff på nettsidene som er vel verdt å bruke tid på.

Les mer om:

• Hva er personopplysninger?
• Hva er personvern?
• Hva er personvernprinsippene?
• Hva er reglene for kameraovervåking?
• Hvilke bilder av barna bør jeg ikke publisere på nett?
• Hvilke regler er det for internkontroll og informasjonssikkerhet?

Om ikke noe av dette frister kan du lese vår rapport om Big Data eller ”Hva vet appen om deg” eller teste hvor utsatt du er for ID-tyveri eller om virksomheten din er god nok til å sikre egne og kunder personopplysninger (Sikker ID-testen)?

God personverndag!