I DN 14. februar uttrykker PST frustrasjon over at ansatte i norske virksomheter i mindre grad er tilgjengelige for forebyggingssamtaler. Kan det være at PSTs metoder utfordrer rettsstaten på en slik måte at de gjør arbeidet med å sikre Norge vanskeligere?

Hva er forebyggingssamtaler?

PST gjør forebyggingssamtaler med personer som ikke har gjort noe straffbart. De bruker det som et konkret virkemiddel for å kartlegge og forebygge trusler. Forutsetningen for å gjennomføre en samtale er at PST har kartlagt enkeltpersoner eller miljøer som potensielt utgjør en trussel.

Dette er en form for over overvåkning, og nettopp uklarhetene rundt forebyggingssamtalene kan forsterke de negative effektene av overvåkning.

Rettsstatens prinsipper bygger tillit

Rettsstatsprinsipper er til for å verne borgerne. Som en heldig bieffekt gir de også en stat bygget på tillit. Utgangspunktet i en rettsstat er at myndighetene ikke har noe med privatlivet til borgerne eller opplysningene til virksomhetene å gjøre, uten at det er godt begrunnet. Gode grunner kan for eksempel være kriminalitetsbekjempelse, nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnshensyn. Men det må også rammes inn av et solid lovverk.

Problemet med forebyggingssamtaler er at de beveger seg i rettsstatens yttergrense. De har et svakt og lite utviklet rettslig grunnlag. Både form og innhold kan disse politimetodene skape usikkerhet knyttet til overvåkning og bruk av makt.

Eksempler på problematisk metodebruk

Når det gjelder form, så kan både DNs artikkel 14. februar med personer i sikkerhetssensitive virksomheter, og PSTs «dawn raid» mot ungdom som er aktive i radikale grupper på nettet, tjene som eksempel metodebruk som kan forsterke negative konsekvenser.

PST oppsøkte en rekke barn hjemme tidlig om morgenen 13. juni i fjor, i en koordinert aksjon for å ta en prat om ytringer de hadde kommet med på nett. PST selv omtaler det som en « «skånsom håndsrekning». Det er enkelt å tenke seg mer skånsomme måter å gjennomføre en forebyggingssamtale på.

Uformelle møter svekker tilliten

I DNs artikkel leser vi om at enkeltpersoner kontaktes direkte og at samtalen kan gjennomføres på «kafé eller restaurant. Det kan være å gå en tur i en park, eller ta en biltur.» Men det er også påpekt at det ikke må virke for hemmelig.

Personer som er undergitt virksomhetenes taushetsplikt, skal altså dele informasjon med PST på et tynt rettslig grunnlag, gjerne på en kafé og uten noen form for notoritet. Hvem ville i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i dra på kafé med en tilfeldig person for å snakke om sikkerheten i virksomheten?

Dette innlegget sto på trykk først i DN 7. mars 2025.

I den landsdekkende undersøkelsen vi gjennomførte i november 2013 spurte vi om respondentene deler påloggingsinformasjon til sine personlige kontoer, for eksempel for å la andre foreta en betaling, eller å sende selvangivelsen for seg. Respondentene ble spurt om de frivillig har gitt ut påloggingsinformasjon som passord, pin-koder og kodekalkulator.

Trykk på bildet for å se grafen i full størrelse

Tre av fire sier at de ikke har gitt ut påloggingsinformasjon til andre. 13 prosent svarer imidlertid at de har delt denne typen informasjon. Det er mest vanlig å dele tilgangen til e-post og nettbank. Tallene viser at de 13 prosentene som deler innlogging med andre, gjerne deler innlogging til flere type tjenester.

De yngste deler i større grad påloggingsinfo med andre

Sorterer vi svarene fordelt på alder, ser vi signifikante forskjeller.

Trykk på bildet for å se grafen i full størrelse

De eldre er mer restriktive med å gi ut påloggingsinformasjon, enn den yngre delen av befolkningen. 82 prosent av de over 50 år har aldri gitt ut denne typen informasjon til andre, sammenlignet med 59 prosent i den yngste aldersgruppen. I samtlige kategorier, bortsett fra offentlige portaler, deler de yngste i større grad påloggingsinformasjon enn de eldre. Særlig i kategorien ”sosialt nettsamfunn” er det stor forskjell mellom yngre og eldre. Nesten 20 prosent i alderen 15-29 år har delt påloggingsinformasjon til sosiale nettsamfunn, mens snittet for den øvrige befolkningen ligger på rundt seks prosent.

Tallene sier ingenting om i hvilken grad de som gir ut påloggingsinfo til andre har opplevd personopplysninger på avveier eller misbruk av egne opplysninger. Det kan imidlertid være lurt å tenke seg om to ganger før man gir andre slike tilganger. Spesielt den yngste gruppen kan ha grunn til å trå varsomt siden mange deler innloggingsinfo til sosiale nettsamfunn. Nettsamfunnene inneholder mye sensitiv informasjon og kommunikasjon som kan sette kontoeieren i en sårbar situasjon hvis uvedkommende snoker eller misbruker kontoen – noe som ikke er helt uvanlig i følge ungdommene vi snakker med når vi er på skolebesøk.

Undersøkelsen er utført av Opinion Perduco i november 2013 via webpanel. 1501 respondenter i alderen 15 og oppover svarte på undersøkelsen.

Se alle tallene om bekymring og informasjonssikkerhet fra vår undersøkelse her. Ta gjerne også en kikk på våre tips for å lage gode passord.  

Trykk på bildet for å se grafen i full størrelse

Identitetstyveri er den trusselen flest er bekymret for at skal ramme dem. Hele tre av fire i undersøkelsen sier at identitetstyveri er en av de to truslene de er mest bekymret for. På andreplass kommer hacking eller tyveri av personopplysninger, fulgt av følsomme personopplysninger på avveier.

Folk er minst bekymret for overvåking fra politi, etterretning og offentlige etater. Det kan tyde på at tilliten til myndighetene er relativt høy, mens det er større bekymring knyttet til at tredjeparter stjeler personopplysninger og bruker disse på en uønsket måte.

Kvinner frykter bilder på avveier
Tallene viser at begge kjønn stort sett har samme bekymringer. Det er imidlertid noen forskjeller verdt å merke seg:

Trykk på bildet for å se grafen i full størrelse

 Sammenlignet med menn er kvinner mer bekymret for uønsket bildepublisering, identitetstyveri og følsomme personopplysninger på avveier. Menn på sin side er mer bekymret for overvåking fra politi, etterretning og offentlige etater. Dette kan tyde på at menn har lavere tillit til myndighetene, mens kvinner i større grad frykter at informasjon om dem selv kommer på avveier og kan bli misbrukt av tredjeparter. At kvinner er spesielt opptatt av uønsket bildepublisering og identitetstyveri kan være knyttet til at de deler et større volum av personlig innhold på nettet. Dette er noe vi tydelig så i en annen undersøkelse, gjennomført i januar 2013.

De yngste er mer bekymret for uønsket bildepublisering og overvåking fra myndighetene
Når vi ser på alder er det interessante forskjeller knyttet til tre av truslene:

• Kun 55 prosent av de i aldersgruppen 15-29 år er bekymret for identitetstyveri, sammenlignet med ca 80 prosent av alle som er over 30 år.
• De yngste er derimot mer bekymret for uønsket bildepublisering (18 prosent), sammenlignet med den mer voksne delen av befolkningen. Kun 10 prosent av de som er 50 år og eldre er bekymret for det samme.
• De yngste er også mer bekymret for overvåking fra politi og etterretning (15 prosent), sammenlignet med resten av befolkningen (rundt seks prosent). Vi ser den samme tendensen når det gjelder overvåking fra offentlige etater.

Den yngste gruppen skiller seg altså ut ved at de er mer bekymret for uønsket bildepublisering og overvåking, sammenlignet med den øvrige delen av befolkningen. Vi vet at de yngste er storkonsumenter av Internett og digitale tjenester. De føler seg kanskje derfor ekstra sårbare fordi mye av livene deres er eksponert gjennom bilder og annet personlig innhold i sosiale nettverk. Bakgrunnen for at de yngste er mer bekymret for myndighetsovervåking er uklar, men kanskje kan det knyttes til det siste årets mediefokus på avsløringene om massiv amerikansk overvåking. Fordi de yngste i stor grad lever livene sine på nett, er det mulig at de i større grad føler seg rammet av denne type overvåking.

Undersøkelsen er utført av Opinion Perduco i november 2013 via webpanel. 1501 respondenter i alderen 15 og oppover svarte på undersøkelsen.

Se alle tallene om bekymring og informasjonssikkerhet fra vår undersøkelse her.