Takk for at jeg fikk muligheten til å snakke om foreldrenes rolle som digitale grensesetter og støttespiller. Det jeg kan om dette er todelt. Jeg kan noe i min rolle som far til to barn og også farfar til en digital innbygger, og jeg kan noe som leder av et tilsyn som er opptatt av at barn og unge skal kunne ivareta sitt eget personvern og respektere andres. I forlengelsen av dette har jeg også noen tanker om hvordan foreldrene kan hjelpe barna på veien.

Jeg hadde en livsfarlig oppvekst. Mitt barndomshjem lå helt inntil E18, hovedveien mellom Oslo og Stockholm. Det var færre biler den gangen, men det var like farlig å bli påkjørt den gangen som nå. Likevel lekte vi i veikanten, vi bygde demninger av overvannet som rant fra veien og ut i grøftekanten. Dette var noe av det absolutt morsomste jeg visste. Foreldrene mine var klare over farene, men aksepterte risikoen. Og de lærte meg opp til å forstå hva som var farlig og hva jeg måtte passe på.

Foreldrene må ta de nødvendige samtalene

Hvis noen hadde lekt i veikanten utenfor mitt barndomshjem i dag, ville barnevernet vært der på flekken. Men det ligger en lærdom i den enkle fortellingen over. Man er som internett- og mobiltelefonforelder i dag nødt til å stole på at barna tar riktige valg, for de er konstant oppe i situasjoner de må håndtere på egenhånd. Da er det viktig at foreldrene tar de nødvendige samtalene for å gjøre barna rustet til å møte disse situasjonene.

På meg virker det som om mange foreldre viker unna. De mener de ikke vet hva barna holder på med og forstår seg ikke på det. De har selvsagt helt rett, og slik har det alltid vært. Satt på spissen: Foreldre har aldri forstått hva barna deres holder på med, og hva barna deres blir utsatt for. Hvor mange historier har vi ikke hørt om barn som har blitt mobbet eller plaget uten at foreldrene visste om det? Det er en naturlig unnskyldning at man ikke forstår hva barna gjør, men det er også en dårlig unnskyldning. Å vise interesse, spørre, se hva de gjør, forsøke å sette seg inn i hva ungene holder på med, er utrolig viktig. Selv om de aller færreste skjønner seg på teknologi og sjargong.

Respekt og tillit, ikke kontroll

Dessverre ser vi også en del foreldre som velger å i alt for stor grad kontrollere hva barna deres gjør, eller som til enhver tid vil vite hvor barnet deres er. Det er helt forståelig. Vi har nok alle opplevd en klo av angst og usikkerhet, og vi har ønsket veldig sterkt å vite mer. Noen kjøper da klokker som overvåker barna, noen tyr til snoking.

Det er mange viktige ting vi må lære barna våre, og en av de viktige tingene er å respektere andres personvern og ikke plage andre digitalt slik som å ikke dele bilder uten samtykke eller sende slemme meldinger.

Men hvordan skal foreldre kunne lære barn å respektere andres personvern, når de samme foreldrene ikke respekterer sine egne barns personvern? Eksemplets makt er sterkt.

Jeg nevnte over at vi må stole på at barn tar riktige avgjørelse. Det betyr ikke at jeg er motstander av for eksempel regulering av aldersgrenser på sosiale nettsamfunn. Vi må huske på at alle reglene i personvernforordningen faktisk også gjelder barn og unge. Men digital kompetanse er uhyre viktig. Dubestemmer.no er en nettressurs om personvern, digital dømmekraft og nettvett. Her finner man filmer, diskusjonsopplegg og gode råd. Nettressursen kan brukes av både lærere, foreldre og alle andre for å øke bevisstheten, skape refleksjon og gi kunnskap. Vi er veldig stolte over hva vi har fått til med Du Bestemmer de siste årene i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, og vi oppfordrer alle til å gå inn på nettsiden.

Sett deg inn i hva barna driver med

2021 er året for å lære seg noe nytt. Mitt mål er å bli mye bedre på å bruke Excel. Kanskje bør de med barn ha som mål å lære seg litt mer om hva ungene deres gjør når de sitter med nesa i skjermen. Opprett profil på TikTok, test Snapchat, følg noen youtubere eller noen influensere på Instagram. Dere vil garantert bli overrasket.

Til slutt en liten historie jeg lærte veldig mye av. På Pride Parade i 2019 sto jeg ved siden av to mødre med tenåringsdøtre. Det var ingen jeg kjente, men jeg ble oppmerksom på samtalen dem imellom, og særlig da Erna Solberg kom gående. Foreldrene ble svært ivrige og fortale ungdommene at «Se, der er statsministeren», noe de to ungdommene var ganske uinteresserte i. Litt etterpå kom en lastbil med youtubere på lasteplanet. Da tok de derimot helt av. De rødmet, hoppet, skrek og jublet: «Det er youtubere, mamma. Se, det er youtubere!». Og foreldrene skjønte åpenbart ikke hva ungene deres snakket om, eller hvorfor de var så begeistret…

Ha en fin Trygg internettdag!

Det var i anledning Safer Internet Day 2016 at Datatilsynet arrangerte en workshop som blant annet fikk besøk av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. I løpet av en time «sveipet» 10. klasseelevene 22 apper. De skulle blant annet forsøke å finne ut om appene samler inn personopplysninger og i så fall hvilke, om de kunne finne en personvernerklæring og om appen hjelper oss å ivareta personvernet vårt. Til slutt ga de hver enkelt app en sur eller en blid «smiley» avhengig av de syns om appen hadde godt personvern eller ikke.

Alle appene, unntatt en, samlet inn personopplysninger. Den ene som ikke samlet opplysninger var en spill-app som lot brukerne være anonyme dersom de ønsket det. Under er en oversikt over hvilke type personopplysninger appene samler inn mest av:

Vi var så heldige å få besøk av statsråd Jan Tore Sanner som ble veldig imponert over hvor flinke elevene var til å finne fram og forstå informasjonen i appene. Det er nemlig ikke alltid like lett å vite om appen samler inn informasjon slik som kontaktopplysninger eller GPS. Og de lange personvernerklæringene kan ofte virke vanskelige og avskrekkende, men det stoppet ikke elevene fra Fyrstikkalleen.

Elevene fant ut at 77 prosent av appene hadde personvernerklæring – og det er bra! Men dessverre var det bare 36 prosent som ga brukeren mulighet til å slette brukerkontoen, og kun 41 prosent som hadde mekanismer for å ivareta personvernet til brukeren (slik som personverninnstillinger og lignende).

Da det kom til oppsummering, besto 59 prosent av appene testen, mens de resterende 41 prosentene ikke kom gjennom nåløyet til elevene. Her er det med andre ord forbedringspotensiale.

Vi i Datatilsynet har sjekket apper før, men det er første gang vi har fått hjelp av ungdommer. Det var en suksess og jeg tror både de og vi lærte en god del. Vi kommer nå til å bruke denne workshopen som utgangspunkt for å lage en tilsvarende en aktivitet i nettressursen Dubestemmer.no som skal lære barn og unge om personvern og nettvett. Slik kan elever rundt om på skolene bli mer bevisste hva de deler av personlig informasjon når de bruker apper.

Her følger noen tips for hvordan du kan passe på personvernet ditt når du bruker apper:

• Vurder personvernet i en app før du laster den ned. Spør deg selv: Virker det som om appen ønsker å samle inn mer opplysninger om meg enn den egentlig trenger? Har den en personvernerklæring? Virker det som en seriøs app? Bestem deg for om dette er en app du vil laste ned.
• Se om du finner alternative apper som ivaretar personvernet ditt på en bedre måte.
• Ikke oppgi mer informasjon enn du må, og ikke gi appen tilgang til mer enn du synes den bør ha tilgang til.
• Ta en opprydning av og til: Slett apper du ikke bruker, og slett innhold i apper (bilder, meldinger osv.) som du ikke lengre har bruk for.
• Gjennomgå innstillingene på mobilen din – ofte kan du se og styre hva appene har tilgang til.

Av Karoline Tømte, Senter for IKT i utdanningen og prosjektleder for Dubestemmer.no og Guro Skåltveit, seniorrådgiver Datatilsynet.

Media er mer uoversiktlig og komplisert i dag enn det var for bare noen år siden. Det gjør det vanskeligere å være mediebruker også. Og når vi alle kan publisere uten sensur, bør vi også få opplæring i lovverket som tross alt gjelder for publisering og spredning av innhold.

Barn, unge og voksne må få vite at visse handlinger og ytringer kan være straffbare, og ikke bare ufine. De må forstå hvilke konsekvenser det kan få om de skriver stygge kommentarer eller sprer bilder og video. Og loven skiller ikke nødvendigvis på om det er gjort via epost, på sosiale medier eller som direktemelding til et telefonnummer.

For at barn og unge skal bli trygge og reflekterte nettbrukere, trenger de en skole som utvikler digitale ferdigheter og evne til å tenke kritisk. Det er fortsatt store ulikheter i barn og unges kompetanse, akkurat som det er ulikheter i voksnes kompetanse på området.

Bruk av teknologi hjemme og på skolen
I Norge har vi god tilgang til teknologi i skolen. Det sier også ICILS-studien, en undersøkelse som sammenlikner ungdomsskoleelevers digitale ferdigheter i 18 land. Studien viser at 75 % av elevene her i landet bruker datamaskin daglig hjemme, mens bare 8 % gjør det på ungdomsskolen. Det som er langt mer skremmende, er at ca 1/3 av de unge mangler grunnleggende digitale ferdigheter. De er med andre ord ikke i stand til å navigere trygt i vårt digitale informasjonssamfunn.

Funnene viser at elevenes bakgrunn har betydning for hvordan de presterer på prøven. Det er altså sånn at sosiale og økonomiske forhold i familien påvirker resultatene. Skolen er viktig for å bygge bro over de skillene som teknologien nå er med på å forsterke. Det gjelder ikke bare bruken, men også tilgangen til teknologi.

EU Kids Online-studien viser at digital kompetanse øker med bruk, og at barn som har moderat bruk er flinkere til å håndtere fare og risiko enn barn med veldig lav bruk. Og for å kunne bruke teknologi, trenger de tilgang. De barna som ikke har tilgang til teknologi hjemme, trenger en skole som gir dem veiledning og tilgjengelig utstyr for å øve seg, slik at de også kan øke sin kompetanse.

Digital dømmekraft
Kunnskapsløftet fra 2006 definerer digitale ferdigheter som én av fem grunnleggende ferdigheter, og sier dermed at alle skolebarn i Norge skal få opplæring i digital dømmekraft. Digital dømmekraft handler om å gi elever trygghet og kompetanse, slik at de er og blir ansvarlige og reflekterte nettbrukere. Det handler om dannelse og etisk bevissthet, samt faktiske ferdigheter som gjør elever i stand til å ivareta eget og andres personvern. Det å diskutere og reflektere rundt spørsmål om personvern, digital mobbing, deling av bilder og tekst, gjør elevene mer bevisste på at de har valg, at de gjør valg og at de er ansvarlige for valgene de gjør.

Hva er det som gjør at et søketreff rangeres høyt på Google hvis jeg søker, men lavt hvis kameraten min søker? Hvorfor dukker det opp reklame i min Facebook-strøm for et par sko jeg nettopp har kikket på i en nettbutikk? Har elevene kunnskap om konsekvenser av mulige valg, kan de også ta ansvar. Det handler ikke lenger om hvorvidt man skal bruke digitale verktøy, men hvordan man bruker de kritisk og bevisst.

Skolens oppgave å utjevne forskjeller
Digital dømmekraft handler også om dannelse. Dermed er det en del av skolens samfunnsoppdrag. Skolen har en viktig rolle for å utjevne digitale skiller og sørge for at alle barn i Norge har like muligheter gjennom opplæringen. Vi vet at noen barn fra ressurssvake hjem trenger ekstra opplæring på skolen, så også innenfor digitale ferdigheter og dømmekraft.

Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen oppfordrer skolen til å ta større ansvar og eierskap til disse utfordringene. Norske barn skal ha like muligheter til et trygt og lærerikt liv på nett. Digital dømmekraft må være et felles innsatsområde, og tjenesten dubestemmer.no er et utmerket sted å starte arbeidet.