Vinteren 2013 besøkte jeg blant annet Facebook på deres hovedkontor i Palo Alto utenfor San Francisco.  I en kantine som holdt samme kvalitet so en god norsk restaurant ruslet mange ansette rundt i pysjamas-bukse. Dagen før hadde nemlig selskapet feiret sin 9-års gebursdag. Mye kan sies om et besøk hos Facebook, men noe av det mest tankevekkende var nettopp det faktum at Facebook var kun ni år gammelt. Og i løpet av disse ni årene har selskapet, og mange andre selskaper som holdt til i samme nabolag, totalt endret måten vi kommuniserer på. Fra en verden der fax var hightec til en verden der vi deler alt. Hadde Facebook slik det i dag ser ut blitt lansert ”over natta” for ni år siden ville det blitt forbudt av både personvern- og forbrukermyndigheter sporenstreks! Men Facebook har jobbet smart – de har utvidet sine tjenester gradvis – og er i dag helt annerledes enn ved lanseringen.

Delingskulturen overgår vår fatteevne. I løpet av ett minutt laster vi opp 30 timer video på Youtube, det er 300 000 innlogginger på Facebook og mer enn 2 millioner søk på Google. Og det slutter ikke i der. 90% av verdens data er nemlig produsert de sist to årene, og i løpet av et drøyt år et det antatt at det vil være 12 milliarder enheter med internettilkobling. Muligheten for å analysere data er blitt dramatisk endret de siste årene. Vi snakker ofte om big data, eller stordata – analyse.

Gir det overhode mening å snakke om personvern med så stor datamengder og med så avanserte analysemuligheter?Så absolutt, men det krever mye både av de sosiale nettsamfunnene og ikke minst av den enkelte borger.

De sosiale nettsamfunnene har et stort ansvar for å legge til rette for at du skal kunne gå inn å bestemme hva du ønsker å dele med andre. Det må også klart og tydelig gi opplysninger om hva de bruker opplysningene til – og hva de vil bruke dem til i framtida. Flere nettsamfunn har blitt flinkere til å legge til rette for at man selv kan kontrollere hva man deler med andre, men det skorter fortsatt på viljen til å gi opplysninger om hva de sosiale nettsamfunnene selv bruker opplysningene til. Nylig ble Google ilagt en bot av det franske datatilsynet for ”ikke i tilstrekkelig grad [å ha] informert sine brukere om behandlingen av deres personopplysninger, og heller ikke informert tilstrekkelig om formålene med denne behandlingen”. Flere saker er under oppseiling, bl.a. i Nederland og Spania. Også Facebook har vært i personvernmyndighetenes søkelys. Også her i Norge, og har måttet gjøre store endringer.

Men den enkelte har også et ansvar for å ivareta sitt eget personvern, og det ansvaret vil trolig bli større i årene som kommer. En undersøkelse Datatilsynet og Teknologirådet gjennomførte i 2012/13 viste at 44% av norske Facebook-brukere har vært inne og endret personverninnstillingene sime. Det er et oppløftende tall. Samtidig viser samme undersøkelse at det er stor forskjell mellom aldersgruppene. Blant eldre Facebook-brukere har 60% aldri endret personverninnstillingene, så her ligger et klart potensiale for forbedring.

Det er laget mange lister med tips over hvordan den enkelte skal ivareta personvernet sitt på Facebook. Jeg vil nøye med meg seks gode råd:

– Gå gjennom personverninnstillingene jevnlig. Det er særlig viktig å være obs på hvem man vil dele opplysninger med

– Tenk før du skriver. Alt kan spres videre selv om du ikke velger det selv, og det kan være svært vanskelig å få slettet ting som er kommet på avveie

– Bruk ulike passord på ulike kontoer. Særlig viktig er det å ikke bruke samme passord som i nettbanken noe annet sted

– Tenk før du klikker på en lenke. Ofte følger spam og annen skadelig programvare med på vedlegg. Det er viktig å være sunt skeptisk til alle lenker – ser det useriøst så styr unna og slett umiddelbart.

– Hold anti-virusprogrammet oppdatert. Dette er svært viktig, men ingen sovepute for ikke å bruke hodet. Antivirus-programmene gir ikke 100% trygghet

– Søk hjelp dersom du opplever å bli krenket på nettet. www.slettmeg.no er et godt sted å begynne.