Rammene for intervjuet var at han ikke skulle intervjues om personlige forhold, for eksempel hvordan han hadde det i Moskva. Den dyktige journalisten Per Anders Johansen i Aftenposten stilte imidlertid flere spørsmål om dette, og Snowden svarte villig vekk. Blant annet sa han at han levde et ganske normalt liv. Han ville heller levd i USA, men dypest sett levde han livet sitt på internett – og det kunne han gjøre fra Moskva. Amerikanske myndigheter kunne heller ikke nekte ham å undervise på Princeton og Harvard. Men samtidig var livet vanskelig, han hadde forlat «paradiset Hawaii», forlatt kjæresten sin og det var vanskelig å treffe familien.

Mest interessant var imidlertid Snowdens politiske budskap. Det store skillet var, ifølge Snowden, at man ikke lenger trengte fysisk tilstedeværelse for å overvåke noe, og at det ikke var noen teknologiske begrensninger i hva som var mulig å iverksette av overvåkningstiltak i terrorbekjempelsens navn. Og som hans sa: Hva annet kan de bruke dataene til? Mellom linjene sagt; absolutt alt.

Snowden snakket også om metadata og understreket hvor ekstremt avslørende slike data er. Han mente det var viktig å utvikle ny teknologi og nye standarder for å sikre beskyttelse av personvernet. Han understreket også betydningen av kryptering er for å sikre trygg kommunikasjon.

 

For Edvard Snowden var dette det aller viktigste: Sannheten kom fram og det ble avslørt at myndighetene ikke hadde tillit til sin egen befolkning.

Et spørsmål mange lurte på var om Snowden angret på det han hadde gjort. Han svarte et klare nei på det, og det var åpenbart at han mente han hadde gjort en forskjell. Han trakk bl.a. fram at flere av de overvåkingsprogrammene han hadde avslørt var avsluttet. Han nevnte viktige vedtak i kongressen og senatet (uten å være spesifikk på hvilke) og viktige domstolsavgjørelser, blant annet EU-domstolens avgjørelse om at datalagringsdirektivet var ugyldig. Han mente også at hans avsløringer hadde bidratt til å vise at massiv overvåking av befolkningen faktisk ikke hadde noen effekt for å avdekke og forebygge terror og alvorlig kriminalitet. Som han sa: «De visste hvem terroristen var, men klarte ikke å stoppe ham».

Edvard Snowden mottar Bjørson-prisen

For Snowden handler personvern dypest sett om demokrati og ytringsfrihet. Han fryktet en utvikling der folk unnlot å gjøre ting dersom de følte seg overvåket. «Hvilken bok vil du ikke tørre å lese» spurte han retorisk.

Folks likegyldighet var hans siste tema. Mange sier de ikke er opptatt av personvern fordi de ikke har noe å skjule. Snowdens elegante resonnement er at det er som å si at man ikke er opptatt av ytringsfrihet fordi man ikke har noe å si. Han mente alle kunne gjøre en forskjell og at alle hadde en ansvar for å engasjere seg. Han snakket ned sin egen betydning og mente han var en vanlig fyr. Han innså imidlertid at han hadde gjort en viktig jobb. Og for Edvard Snowden var dette det aller viktigste: Sannheten kom fram og det ble avslørt at myndighetene ikke hadde tillit til sin egen befolkning.

Ved dagens markering av den internasjonale personverndagen er det umulig å komme utenom Edward Snowden. Hans avsløringer om hvordan amerikanske National Security Agency jobber, gir oss et omfattende bilde av hvilke utfordringer personvernet står overfor akkurat nå. Vi vil oppsummere det i fire punkter:

 1. Overvåking har blitt billig

NSA samler inn nærmere 200 millioner tekstmeldinger daglig, og gjør nærmere fem milliarder registreringer fra basestasjoner i mobilnett over hele verden. Fremveksten av Internett, smarttelefoner og skytjenester gjør slik masseovervåkning mulig, enkelt og billig. Tidligere var teknologien og økonomien med på å begrense hva etterretningsbransjen kunne gjøre. Nå er disse barrierene i ferd med å viskes ut. Når forskjellen på hva etterretningstjenester har lov til å gjøre og hva de faktisk er i stand til å gjøre blir stadig større, gjør det personvernet mer sårbart.

 2. E-tjenestene har gått fra harpun til trål

I tradisjonell etterretning har man hentet inn informasjon om personer som er under mistanke. Snowden har avdekket at etterretningen nå samler inn informasjon om et stort antall mennesker som ikke er mistenkt for noe kriminelt. NSA har fått anledning til å samle inn, lagre og analysere telefoni-metadata, ikke bare til én mistenkt, men også kontakter i tre ledd. Hvis hver person har 40 kontakter, betyr det at over 2,5 millioner mennesker kan trekkes inn i én enkelt sak. 

3. Metadata er den nye oljen

Metadata er «data om data», og en forutsetning for at denne typen masseovervåking kan skje. Det omfatter informasjon om hvem som er avsender og mottaker av f.eks. en e-post, klokkeslett, tid og sted. Slike data er et nødvendig biprodukt av våre digitale liv og virker kanskje uskyldige alene. Satt i riktig sammenheng kan de imidlertid tegne et svært detaljert bilde av hvem du er, hva du gjør og hvem du omgås. Metadata avslører ikke innholdet i en telefonsamtale, men kan vise at du ringte gynekologen din, pratet i 23 minutter og like etter ringte en abortklinikk. Eller de kan avsløre hvem som mest sannsynlig er kilden til journalist Per Anders Johansens siste artikkel i Aftenposten.

 4. Persondata lever farlig utenlands

De fleste land har lovbestemmelser som skal beskytte innbyggerne mot overvåking fra sine egne myndigheter, men vi er nærmest rettsløse når våre data kommer i hendene på andre lands etterretning. I USA har de største overskriftene naturlig nok dreid seg om overvåkingen av amerikanere, ikke oss andre.

 Vi ser klare tegn på en nedkjølingseffekt

I en fersk undersøkelse har vi spurt folk om de har latt være å gjøre noe fordi de er usikre på hvordan opplysningene vil bli brukt senere. Her svarer èn av fire nordmenn at de har unnlatt å skrive under på et opprop, og like mange har heller tatt en muntlig samtale enn å kommunisere elektronisk. 16 prosent har latt være å gjøre et søk på nett. Dette peker klart i retning av en nedkjølingseffekt som kan true kildevernet for varslere og ytringsfriheten, og begrense folks frie kommunikasjon. Den dagen folk ikke tør å ringe for å bestille time hos psykologen, eller ringe en gammel venn som har sittet i fengsel, har vi mistet en vesentlig samfunnsverdi. Da kan det være for sent å snu utviklingen.

 Ved et veiskille?

Mye tyder på at vi nå står ved et veiskille for personvernet. Dette gir grunn til bekymring, men også optimisme. Aldri har vi sett så sterke reaksjoner på et overvåkningstiltak som det Snowden avslørte. Obama har varslet innstramminger i NSAs praksis. Konkurrentene Google og Microsoft, har gått sammen i et søksmål mot amerikanske myndigheter for å få vise større åpenhet om hva slags data de må utlevere til sikkerhetsmyndighetene. Beregninger viser at amerikanske skyselskaper kan tape opp mot 35 milliarder fordi virksomheter ikke lenger ønsker å lagre data i USA. Personvernundersøkelsen viser dessuten at folk bryr seg om personvern. Nesten halvparten er mer opptatt av personvern enn for to-tre år siden, og hele 88 prosent ser godt personvern som en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn.

En ny personvernpolitikk

 Dette gir et godt utgangspunkt for en debatt om norsk personvernpolitikk. Etter vår mening står disse spørsmålene sentralt:

 – Er kontrollen med de hemmelige tjenestene god nok? Det bør vurderes om EOS-utvalget trenger utvidede fullmakter, mer ressurser, nye metoder og større teknologisk kompetanse.

 – Bør det opprettes internasjonale kontrollorganer for hemmelige tjenester? På samme måte som etterretningsmyndighetene samarbeider og utveksler informasjon, bør også kontrollorganene gjøre det.

 – Når Datalagringsdirektivet trer i kraft, vil metadata kunne samles inn i stort omfang også i Norge. Er det tatt høyde for hvor potente disse dataene er?

 – Bør norske data lagres på norske servere, fremfor utenlandske? For å sikre innbyggerne mot overvåkning utenfra, utforsker nå flere land mulighetene for å utvikle mer nasjonale internettløsninger. Brasil vurderer å pålegge aktører som Facebook å lagre data om brasilianske brukere lokalt. Vi kan stille tydeligere krav til markedsaktørene for å sørge for at data om norske borgere er sikret gjennom norsk personvernlovgivning.

 – Det må gjøres grundige vurderinger av personvernvernkonsekvenser ved alle lovforslag, også med tanke på hva det vil bety for totaliteten av personverninngripende tiltak.